Spørsmål 5 i Stortingets spørretime onsdag 18. desember
Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:49:31]: Med en mamma fra Island har jeg fornøyelsen av med stor oppmerksomhet å følge med på hva islendingene gjør, og også at de har det motet til å ta selvstendige, uredde bestemmelser både når det gjelder økonomi og oppgjør overfor Europa, og når det gjelder spørsmål angående datalagringsdirektivet. Så mitt spørsmål til statsråden er da: «Kan statsråden redegjøre for status for Islands innføring av EUs datalagringsdirektiv, og hvilken betydning det vil ha for Norge at direktivet ikke er godkjent av alle EØS-landene?»
Statsråd Vidar Helgesen [11:50:22]: Island har som kjent ikke vært villig til å ta EUs datalagringsdirektiv inn i EØS-avtalen. Det er slik at beslutninger i EØS-komiteen om å innlemme EU-lovgivning i EØS-avtalen er basert på enstemmighet. Derfor har direktivet ikke blitt en del av EØS-avtalen.
Så lenge datalagringsdirektivet ikke er en del av EØS-avtalen, er vi heller ikke forpliktet til å gjennomføre det. Men vi gjør det allikevel fordi elektroniske trafikkdata kan være av avgjørende betydning i etterforskningen av alvorlig kriminalitet.
Stortinget ga i 2011 samtykke til å innlemme datalagringsdirektivet i EØS-avtalen og vedtok samtidig lovendringer for å gjennomføre direktivet i norsk lov. Disse lovendringene skulle etter planen ha trådt i kraft i april 2012, men dette er siden blitt utsatt, og målet er nå å få alt på plass i løpet av neste år.
I vår gjennomføringslovgivning har vi lagt vekt på å finne den rette balansen mellom personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse. Vi vil derfor at elektroniske trafikkdata maksimalt skal lagres i 6 måneder, ikke i 24 måneder, som direktivet åpner for. Vi har også lagt vekt på at trafikkdata bare skal brukes i etterforskningen av grovere kriminalitet.
Presidenten: Presidenten minner om at når man stiller spørsmål til statsrådene, er det bare hovedspørsmålet som skal refereres, og ikke en annen innledning i tillegg.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:51:59]: Datalagringsdirektivet svekker personvernet og bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Effekten for bekjempelse av kriminalitet har vært lav i de landene der det har blitt innført, og direktivet viser seg å ha vært dyrt å innføre.
Kan statsråden forklare hvorfor det da haster med å innføre direktivet, før Norge er forpliktet til det gjennom EØS-avtalen? Mener han at fordelene med direktivet veier opp for de ulempene jeg nettopp nevnte?
Statsråd Vidar Helgesen [11:52:31]: Datalagringsdirektivet har potensielt stor betydning i bekjempelsen av kriminalitet. Det er noe tidlig å fastslå eller i det hele tatt å vurdere effekten av det, men det er helt klart at mulighetene det gir til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, er viktige.
Jeg kan ikke se at vi har gått fort frem i denne prosessen. Direktivet ble vedtatt i 2006. Først fem år senere var vi fra norsk side klare for å ta det inn i EØS-avtalen og gjorde nødvendige endringer i norsk lov. Det skjedde etter en grundig debatt hvor alle de spørsmål som representanten Ingebrigtsen tar opp, ble godt belyst.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:53:21]: En rapport fra det danske justisdepartementet sier at politiet har store problemer med å se at datalagringsdirektivet har hjulpet til med å fange forbrytere. Jeg lurer på om dette gir betenkeligheter for statsråden i iveren etter å få det iverksatt.
Statsråd Vidar Helgesen [11:53:45]: Det er viktig at vi i all nasjonal gjennomføring av EØS-regelverk følger opp og vurderer effekt og tar opp spørsmål i dialog med EU. Det er selvsagt også viktig i nasjonal kontekst at vi følger med på hva som er effektiv, og viser seg å være effektiv, kriminalitetsbekjempelse. Men det er altså slik at direktivet er gjennomført i de aller fleste EU-land, og det inkluderer Danmark.
Jeg tror det er altfor tidlig med bombastiske advarsler om at det ikke er effektivt. Skulle det vise seg, er det en diskusjon som må tas, men direktivet gir et utgangspunkt, med tillatelsen til å bruke elektroniske trafikkdata til bekjempelse av alvorlig kriminalitet og med en rekke garantier mot misbruk av dette.
Spørsmål 6
Sveinung Rotevatn (V) [11:55:01]: «5. april 2011 vedtok Høgre og Arbeidarpartiet å innføre datalagringsdirektivet. No er det snart tre år sidan vedtaket vart gjort, og framleis er norske borgarar fri for statspålagd registrering. I mellomtida har direktivet vorte kjent grunnlovsstridig i alle EU-land, der det har nådd landets øvste domstol, og EU skal no revidere direktivet.
Vel skal statsråden sørgje for at vi er i forkant i Brussel, men kunne det ikkje i denne saka vere smart å halde litt igjen?»
Statsråd Vidar Helgesen [11:55:39]: Det er riktig at datalagringsdirektivet har vært omstridt i EU, akkurat som i Norge, og det er riktig at direktivet har vært prøvd i nasjonale domstoler i enkelte av EUs medlemsland. For eksempel kom den tyske forfatningsdomstolen til at den tyske gjennomføringsloven for datalagringsdirektivet var i strid med den tyske grunnloven. Men det er slik at alle EU-land, med unntak for Tyskland, har gjennomført direktivet nå, og det er enighet mellom partiene i den nye tyske storkoalisjonen som tiltrådte i går, om at direktivet skal gjennomføres.
Så er det som kjent nå en prøvning av direktivets gyldighet for EU-retten, hvor EU-domstolens generaladvokat har konkludert med at direktivet bryter EUs charter om grunnleggende rettigheter. Der har han ikke anført at formålet er illegitimt. Formålet med direktivet er ansett legitimt, men det er muligheten for lagring i opp til to år som er ansett for å utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Her ventes det avgjørelse tidlig neste år.
Jeg kan ikke se, ut fra at vi har hatt en fem års prosess mellom direktivets vedtak og til vi fra norsk side ble klare for å ta det inn i EØS-avtalen, at vi har handlet overilt i denne saken. Vi har valgt å gjennomføre det fordi elektroniske trafikkdata kan være av avgjørende betydning i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Her stiller vi på linje med EUs medlemsstater.
Vi har i gjennomføringslovgivningen lagt vekt på å finne den rette balansen. Det er en kjent sak at i avtalen fra forrige stortingsperiode la Høyre vekt på å begrense tiden for lagring av elektroniske trafikkdata. Der har vi gått for en tidsperiode på 6 måneder, ikke 24 måneder, som direktivet åpner for. Det er derfor slik at vi har gjort en god avveining mellom personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse.
Sveinung Rotevatn (V) [11:57:51]: Eg er litt usikker på om det er ei veldig balansert avveging i kva grad ein pålegg min teleoperatør å lagre informasjon om kvar eg oppheld meg, i 6 månader, i 12 månader eller i 24 månader. Det er prinsippet det handlar om.
Det vart vist til Tyskland. Det er for så vidt ikkje noko nytt at konservative og sosialdemokratar finn saman i personverninngripande lovgiving, verken i Tyskland eller i Noreg. Men eg vil dra dette litt vidare. For Venstre er eit liberalt parti, og vi krev ikkje reservasjonar mot EU-direktiv i tide og utide. Tvert imot har vi stor respekt for at det er viktig at vi tilpassar europeisk lovgiving, og respekt for at ein kan bli møtt med sanksjonar om ein ikkje gjer det. Men det vi snakkar om her, er eit direktiv som er heilt i ytterkanten av kva som kan tenkjast å vere EØS-relevant, ja faktisk så i ytterkanten at nettopp det spørsmålet nådde heilt opp i EU-domstolen for mange år sidan.
No gjekk det fem år frå direktivet var vedtatt i EU, til ein vedtok det i Noreg. Vi har venta i tre år fordi det er for dyrt å innføre. Er det verkeleg grunn til å frykte sanksjonar om ein ventar litt til?
Statsråd Vidar Helgesen [11:58:55]: Det er jo slik at Norge på grunn av at dette ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ikke er forpliktet til å gjennomføre det, men det er en nasjonal vurdering og et kompromiss mellom et flertall i Stortinget som ligger til grunn for at vi går videre med gjennomføringen.
Så er det kompleksiteter i gjennomføringen av det. Det er ikke overraskende. Vi tar den tid vi behøver, for å sikre en god gjennomføring, men det er ikke noe grunnlag for antydninger om at vi iler og forhaster oss i denne sammenhengen.
Sveinung Rotevatn (V) [11:59:33]: Eg tolkar europaministeren no litt dit at ein ikkje berre vil innføre datalagringsdirektivet i Noreg fordi ein er forplikta til det, men fordi ein frå Høgre si side grunnleggjande er for det ein no skal innføre, at det er fornuftig å innføre det. Det står i noko kontrast til dei argumenta som vart brukte då debatten var i Stortinget sist. Då var det mykje snakk om kva konsekvensar ein ville møte i EU dersom ein ikkje innførte det.
No er det jo slik at historisk erfaring viser oss at personverninngripande lovgjeving er forferdeleg vanskeleg å fjerne igjen når det først er innført. Det er ein grunn til å vere skeptisk.
Europaministeren sa i svaret sitt til representanten Ingebrigtsen at det er for tidleg med bombastiske konklusjonar om kor effektivt direktivet er. Det var tydelegvis ikkje for tidleg for europaministeren å konkludere i sitt svar med at det har avgjerande betydning for å motarbeide kriminalitet.
Eg vil likevel følgje opp med følgjande spørsmål: Dersom no direktivet blir heilt eller delvis stoppa i EU – eventuelt blir stoppa i EØS-komiteen – vil Høgre opna for at ein ikkje gjennomfører det i Noreg då?
Statsråd Vidar Helgesen [12:00.41]: Regjeringen er opptatt av å gjennomføre stortingsvedtaket i denne saken. Vi avventer dommen i EU-domstolen, men jeg kan jo bemerke at generaladvokaten primært har festet seg ved at en toårig lagring utgjør et problem, og han ga uttrykk for at lagring i et år, f.eks., kunne være forholdsmessig. Vi ser derfor ingen grunn til å reversere den norske tilnærmingen til dette.
La meg tillegge her at den nasjonale vurderingen som ble gjort i Stortinget, og av stortingsflertallet, selvsagt også ser hen til Norges rolle i europeisk kriminalitetsbekjempelse. I den sammenhengen er det jo viktig at alle EU-land gjennomfører dette direktivet, eventuelt med de tilpasninger som måtte følge av EU-domstolens fremtidige dom.
Spørsmål 7
Ketil Kjenseth (V) [12:01:56]: «I tråd med EØS-avtalen kan ikke Norge regulere hvor data som er samlet inn, blir lagret. EU-domstolens generaladvokat kritiserer datalagringsdirektivet for at data kan bli brukt ulovlig, at de ikke lagres i det landet innbyggerne bor, og at de ikke er på statens hånd.
Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre sier mye om personvern, men i lys av Snowden og myndighetene i andre land sitt samarbeid med USA og andre, hvordan kan regjeringa garantere at opplysningene samlet inn i henhold til datalagringsdirektivet ikke skal havne på avveie?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:02:35]: La meg først si at jeg er veldig opptatt av behovet for trygg og sikker datalagring, uavhengig av hvilke formål det er, og hva begrunnelsen er. Jeg er også veldig opptatt av å ivareta personvernet. Derfor er jeg personlig veldig glad for å ha den ordningen vi har, for da kan vi være med å påvirke utviklingen.
For å ivareta personvernet innføres det ved gjennomføringen av datalagringsdirektivet i norsk rett strenge regler for oppbevaring og uthenting av data. Det stilles krav til kryptering av lagringspliktig data, det er krav til lagringsmåte, og det er krav til sikring av lagringssted for data. Det er også restriksjoner på hvem som kan hente ut informasjon fra datalagringen. De kravene vi har i Norge, er blant de strengeste i Europa.
Gjeldende regelverk er ikke til hinder for at lagringspliktige data kan lagres utenfor landets grenser, så framt angitte konsesjonsvilkår oppfylles og Datatilsynet har mulighet til å føre tilsyn med dette. Sånn sett prøver en å ivareta dette uavhengig av hvor på kloden det ligger lagret. Datatilsynet vil kunne trekke tilbake konsesjon hvis de norske strenge vilkårene for lagring ikke oppfylles.
Ketil Kjenseth (V) [12:03:49]: Jeg takker for svaret.
Norsk konsesjon er jo en del av dette. Det har til nå vært lite praktisert å trekke tilbake en konsesjon. Vi vet at andelen som i dag bruker smarttelefon, har vokst fra 41 pst. av befolkningen i 2011 til 78 pst. i dag, og andelen som bruker nettbrett, går også veldig opp.
Så sier statsråden her at en må trekke tilbake konsesjon. Men de dataene kan jo lagres i andre land som har et helt annet regelverk, og også i skytjenester, som ikke er tilsvarende godt regulert. Vil statsråden være tilbøyelig til å overprøve myndighetene her, eller si at de skal trekke tilbake konsesjoner, f.eks. for Telenor?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:04:49]: Datatilsynet har mulighet til å trekke tilbake konsesjoner hvis de selv mener at norske vilkår for lagring ikke oppfylles. Da må en i så fall finne tilfeller der det skjer, for at vi skal kunne ta en debatt. Jeg har ikke lyst til å spekulere om det.
Men la meg også understreke at Samferdselsdepartementet har, om vi endrer Ekom-forskriften, sånn som Stortinget har bedt om, pålagt tilbyder å informere sine abonnenter om hvor dataene lagres. Det betyr også at en som forbruker nå vil ha større mulighet til å gjøre sånne valg, om hvilken tilbyder en bruker, fordi en også vet hvor dataene lagres. Så forbrukeren har større mulighet for å påvirke sin situasjon på den måten.
Men, som sagt: Jeg har vært opptatt av problemstillingen, både som statsråd og da jeg var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har denne rollen nå, for da kan jeg jo følge opp den problemstillingen som jeg opplever at representanten også er veldig opptatt av.
Ketil Kjenseth (V) [12:05:49]: Det er veldig bra at statsråden er opptatt av dette. Kommunikasjon angår oss i veldig stor grad, og vi bruker det i større og større grad. Det er jo en betydelig datamengde vi utveksler i hverdagen.
I dag er de private aktørene pålagt å utføre lagringen av data ut fra det myndighetene krever: datalagringsdirektivet. Det er et betydelig ansvar de da påtar seg. Men kan det bli aktuelt for staten å påta seg både det økonomiske ansvaret og det forvaltningsmessige ansvaret for å lagre disse dataene, som en så åpenbart sier at en trenger?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:34]: I utgangspunktet er det private tilbydere som leverer tjenester, både når det gjelder infrastruktur, lagring o.l., innenfor Ekom-markedet. Jeg ser ikke i utgangspunktet noen grunn til at staten skal gå inn som en kommersiell aktør på det området. Vi fra statens side – altså Stortingets og regjeringens side – har i oppgave å lage gode lover og utøve de lovene. Det har en gjort ved at en stiller krav til kryptering av lagringspliktige data, krav til lagringsmåte og krav til sikring av lagringssted, og at en altså har mulighet til å trekke tilbake konsesjoner hvis lagringssted ikke oppfattes å være i tråd med det som Datatilsynet i utgangspunktet har krevd.
Så merket jeg meg også at det ved forrige spørsmål ble vist til Telenor. Det var en sak i Dagens Næringsliv for litt tid siden der en fikk et inntrykk av at stort sett hele trafikken til Telenor går via Sverige. Den kontakten vi har hatt med Telenor, tilsier at det ikke er riktig, at det var feil i den artikkelen, og at hoveddelen av Telenors trafikk rutes internt i Norge. Dermed er ikke den problemstillingen så stor som en fikk inntrykk av.
Spørsmål 8
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:07:46]: «Ved en eventuell innføring av EUs datalagringsdirektiv vil innbyggernes data- og teletrafikk lagres.
Hvordan vil statsråden karakterisere et samfunn der data om alle menneskers data- og teletrafikk lagres?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:08:01]: Datalagringsdirektivet åpner ikke for lagring av data om innholdet i datatrafikken. Det datalagringsdirektivet tillater, er kun lagring av trafikkdata, altså en annen del – det er ikke tid, ikke sted og mellom hvilke personer kommunikasjon har funnet sted. Spørsmålet fra representanten vitner jo mer om en henvisning til «1984» og boka til George Orwell, som viser et totalitært sosialistisk samfunn som jeg ikke har ønsket meg. Det reflekterer ikke det datalagringsdirektivet som er vedtatt – som riktignok mitt parti stemte imot, og det gjorde også representantens parti. Men problemstillingen som han tar opp, er altså ikke relevant med hensyn til det datalagringsdirektivet som er vedtatt i Stortinget.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:08:51]: Det var interessant at statsråden nevnte «1984» og totalitære stater i sitt noe korte svar. Det er jo ikke SV som har gått lengst i karakteristikker av hva slags samfunn vi får hvis direktivet innføres. Statsrådens egen statssekretær, Bård Hoksrud, sa da han var stortingsrepresentant:
«Når Norge innfører datalagringsdirektivet, tar landet et stort skritt i retning av en politistat og et overvåkningssamfunn.»
Og videre:
«Jeg er overbevist om at gamle folk i KGB, eller Stasi, eller hva det heter, i det gamle Øst-Europa, som drev med massiv overvåkning av innbyggerne sine, ville vært stolte hvis de hadde fått dette direktivet på plass.»
Når Fremskrittspartiet tidligere har ment at det er riktig å sammenligne datalagringsdirektivet med de overgrepene som Stasi og KGB sto for, hvordan kan statsråden forsvare å gå inn for direktivet nå? Hva er det Fremskrittspartiet har fått i betaling for å selge personvernet for regjeringsdeltakelse?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:09:55]: Dette blir en litt rar debatt, for når jeg tidligere som statsråd har framhevet Fremskrittspartiets standpunkt, har jeg fått påpakning fra rød-grønne politikere om at jeg ikke kan være både fremskrittspartipolitiker og statsråd samtidig. Så får jeg altså partipolitisk rettet spørsmål mens jeg står her som statsråd. Da blir det litt vanskelig å svare korrekt på dette, for da vil jeg i neste runde få kjeft fordi jeg har svart på spørsmålet som representanten har stilt – mens jeg har vært statsråd.
La meg likevel understreke at personvernhensyn er minst like viktig for meg og Fremskrittspartiet nå som det var da vi var i opposisjon. Samtidig er det sånn at mens Snorre Serigstad Valens parti var i regjering, ble det vedtatt et datalagringsdirektiv som de nå prøver å kjempe imot. Jeg tror Snorre Serigstad Valen, når han tenker seg om, forstår at det ikke er alle saker man vinner når man er i regjering. Det er i hvert fall åpenbart for hans eget parti. Men vi skal sørge for at vi i gjennomføringen – med mindre Stortinget endrer oppfatning – vil ivareta personvernhensyn på en utmerket god måte, i hvert fall bedre en den forrige regjering ville lagt opp til.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:10:58]: Jeg har stor forståelse for at man inngår kompromiss og ikke får igjennom alt man vil i regjering. Men jeg tror ikke SV i regjering ville innført politikk som vi mente gjorde Norge til et totalitært samfunn – på linje med Stasi og KGB. – Men vi kan legge Stasi og KGB til side.
Det er et poeng at bevegelsesmønsteret og trafikkdataene som lagres med datalagringsdirektivet, uavhengig av om innhold lagres eller ikke, kan true både varslere og – ikke minst – pressekilder. Det gir en såkalt chilling-effekt, der folk også kan kvie seg for å gjøre det som er riktig, for de er redd for å bli fanget opp eller sett.
Hva er det som har gjort at samferdselsministeren nå mener at kilde- og varslervernet er sikret ved implementering av datalagringsdirektivet, mens statsrådens parti tidligere fant det for godt å trekke paralleller til fordums despotiske regimer i øst når de skulle karakterisere betingelsene for varslervern og kildevern.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:11:55]: Det er en vesentlig forskjell, og det er at nå er det underegnede som har ansvaret for en del av gjennomføringen av dette, selv om mye ligger på forsvarsministeren og justisministeren. Da har jeg mye mer tillit til at det blir gjort på en god måte enn jeg hadde tidligere da andre partier styrte.
Personvern er fantastisk viktig. Det er viktig å verne om de liberale verdiene som et demokrati har. Det tar denne regjeringen sikte på å gjennomføre.
Hvis SV mener at datalagringsdirektivet ikke bør gjennomføres, er det et flertall i Stortinget som mener noe annet. Da er mitt forslag at man går til dem som faktisk har sikret flertall for et vedtak framfor å gå til en statsråd og be om å ta omkamp, og ikke respektere flertallet i Stortinget. Det hører ikke hjemme i et demokrati at en regjering har en annen politikk enn det som stortingsflertallet tillater – uavhengig av hva statsråden personlig mener.
Spørsmål 9
Audun Lysbakken (SV) [12:13:04]: «I Computerworld 12. august 2013 sa Bård Hoksrud: «Frp har hele tiden ment at Norge uansett burde ventet med vedtaket for å se hvordan dette spiller ut i EU. Vi skjønte ikke hvorfor det var så viktig å haste et direktiv gjennom, som fortsatt diskuteres og evalueres i EU.» Senere har statsråden sagt at saken ikke skal opp til ny vurdering.
Hva vil EU-domstolens nye avklaring om datalagringsdirektivet ha å si for en eventuell innføring eller nye vurderinger av innføring i Norge?»
– Her skal jeg rette på spørsmålet mitt, for dette dreier seg om generaladvokatens vurdering: Hva vil generaladvokatens nye avklaring om datalagringsdirektivet ha å si for en eventuell innføring eller nye vurderinger av innføring i Norge?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:13:53]: Generaladvokatens uttalelse er et begrunnet innspill til domstolen, men EU-domstolens avklaring om direktivet og hvilken betydning det vil å for Norge, vil først være tilfellet når EU-domstolen faktisk avgir sin dom. Det at det har kommet et innspill i saken, betyr ikke at vi kan forholde oss ene og alene til det. Det er dommen som avgjør, og den kommer mest sannsynlig i april 2014. Derfor er det for tidlig å si hvilke konsekvenser uttalelsen vil få for gjennomføringen, men vi følger det nøye.
Jeg har ikke uttalt at en ikke vil ha saken til ny vurdering. Jeg har sagt at vi forholder oss til det stortingsflertallet vedtar. Det trodde jeg også var naturlig for forrige regjering. Stortingsflertallet er fortsatt bestemt på at datalagringsdirektivet skal gjennomføres. Da er min oppgave å sørge for at det gjennomføres på en best mulig måte. Jeg er veldig glad for at jeg har denne jobben, for da kan jeg ivareta personvernet så godt som det er mulig å få til.
Audun Lysbakken (SV) [12:14:54]: Grunnen til at vi ved en rekke anledninger har tatt opp spørsmålet om ny vurdering, er at det ene regjeringspartiet før valget lovet en omkamp om datalagringsdirektivet. Det mener jeg var en klok vurdering. Det var det også en rekke andre partier som lovet.
Tidligere har vi oppfattet at statsråden har vært helt tydelig på at noen ny vurdering ikke vil bli gjort. Jeg biter meg merke i at det han nå sier, er litt annerledes. Er det sånn å forstå at vi kan vente oss en reell ny vurdering i regjeringen i lys av det som nå pågår i EU-domstolen, og at det er mulig at regjeringen kommer til å komme med et annet syn på innføring av direktivet til våren enn det som per nå er situasjonen? Da vil også flertallet i Stortinget være endret, og den hindringen som står i veien for at vi kan gjennomføre det statsråden egentlig mener, vil være fjernet.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:15:58]: Dette minner litt om flisespikkeri. Jeg sier ikke noe annet nå enn det jeg før har sagt i Stortinget, i sosiale medier, i leserbrev og i debattinnlegg, og det er at en regjering vedtar å gjennomføre den politikken som flertallet på Stortinget mener. Når det gjelder datalagringsdirektivet, har ikke regjeringsplattformen gitt noen nye signaler. Det betyr at det vedtaket som Arbeiderpartiet og Høyre gjorde, er den politikken som regjeringen må gjennomføre. Da er det min oppgave som statsråd å gjennomføre den på en best mulig måte.
Jeg er klar over at mange ønsker en omkamp her, men når man ser på valgresultatet, er de som ønsker en omkamp om datalagringsdirektivet, blitt færre i dette storting enn i forrige storting. Dermed er det stortingsrepresentantene som er i mindretall, som har en jobb å gjøre i Stortinget hvis de ønsker et annet utfall av saken. Man kan ikke påpeke at noen i regjeringen – selv om de kanskje har andre personlige standpunkter – skal få ha en mulighet til å sette demokratiske spilleregler til side. Det trodde jeg SV var klar over etter selv å ha sittet i regjering.
Audun Lysbakken (SV) [12:17:02]: Stortinget kan påpeke det man vil, og det er derfor vi gjør det nå. Vi mener det er helt naturlig at også regjeringen diskuterer dette.
Jeg registrerer at vi i løpet av samme svar på en måte har fått både et ja og et nei til en ny vurdering. Det må bety at regjeringen må diskutere oppfølgingen av dette etter at vi har fått en konklusjon fra EU-domstolen, og det ser vi fram til.
La meg til slutt utfordre statsråden på en helt konkret problemstilling, fordi en bekymring rundt datalagringsdirektivet har vært medienes kildevern og beskyttelsen av varslere. I forbindelse med behandlingen av denne saken våren 2011 ba Norsk Presseforbund, Redaktørforeningen og Journalistlaget om at det ble satt ned et utvalg i samarbeid med medieorganisasjonene som skulle gjennomgå og legge fram forslag til styrking av medienes kildevern i lys av direktivet.
Er det mulig å få regjeringen til å gjøre en ny vurdering av denne typen tiltak som kan hjelpe oss å se på konsekvensene av direktivet? Vil statsråden vurdere det?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:18:06]: Jeg synes det er interessant at et tidligere regjeringsmedlem nå håper at en ny regjering skal omgjøre vedtak som hans gamle regjering var med på å fatte – og beslutninger som de tok.
Som jeg sa i mitt svar på første spørsmål: Vi vil ha en grundig vurdering av saken når endelig dom i EU-domstolen er på plass. Da er det naturlig at vi ser på alle saker, for det kan hende domstolen gir oss nye signaler som gir grunnlag for at det blir nye runder i EU. Men en kan godt si at alt blir som det har vært vedtatt før. Det ville være litt meningsløst for meg å begynne å spekulere om alle eventualiteter før man vet hva EU-domstolen faktisk sier.
Spørsmål 10
Iselin Nybø (V) [12:18:57]: «Det har lenge vært kjent at den svenske FRA-loven åpner for at norske borgere overvåkes av svenske myndigheter. Det er et alvorlig problem at vår kommunikasjon overvåkes uten at norske myndigheter har kjennskap og påvirkningsmulighet i forhold til det, at rettsvesenet ikke er involvert, og at denne informasjonen kan gis videre til andre lands styresmakter.
Er statsråden villig til å vurdere en ny internettkabel til det europeiske fastlandet slik at norsk internettrafikk kan rutes utenom Sverige?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:19:32]: La meg først si at jeg er veldig opptatt av personvernhensyn, og nettopp av den grunn har denne regjeringen tatt en del initiativ overfor Sverige med tanke på personvernhensyn i lys av FRA-loven. Det er mer enn det en opplevde at forrige regjeringen gjorde. Derfor er jeg veldig stolt over det arbeidet vi har satt i gang.
Når det gjelder spørsmålet konkret, er det sånn at det allerede eksisterer fiberkabelforbindelser fra Norge både over Skagerak til Danmark og over Nordsjøen til Storbritannia – i tillegg til dem som går gjennom Sverige. Internasjonale kabelforbindelser etableres av private ekom-tilbydere ut fra forretningsmessige vurderinger av etterspørselen i markedet. Det er altså i dag muligheter for å rute trafikken ut i verden utenom Sverige. Jeg vil være positiv hvis ekom-tilbyder ønsker å gjøre ytterligere investeringer der, men det er altså noe de selv må gjøre.
Mitt oppdrag er å sørge for at vi har kontakt med Sverige, og jeg har allerede vært i Sverige og snakket med den svenske statsråden for å sikre at norske personvernhensyn blir ivaretatt så godt som mulig i møtet med verden rundt oss.
Iselin Nybø (V) [12:20:40]: Senest i vår var det her i Stortinget oppe et forslag som både Venstre og Fremskrittspartiet stemte for. I det forslaget ber Stortinget regjeringen om å
«se på og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som hindrer at informasjon og kommunikasjon fra norske borgere rutes via land som har lover som gir myndighetene anledning til å sjekke privatpersoners telekommunikasjon og e-postinnhold».
Forstår jeg statsråden rett når han ikke lenger ser behov for en sånn utredning og for å prøve å få på plass alternative kabler for å rute utenom Sverige?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:21:21]: Som nevnt: Jeg har vært i Sverige og snakket med den svenske statsråden om problematikken vi opplever rundt FRA-loven ut fra norske personvernhensyn. Jeg opplevde at de hadde forståelse for våre synspunkter. Vi skal fortsatt ha en dialog om dette. Men det er en komplisert sak, for også i Sverige var dette et omstridt tema som var blitt vedtatt, så jeg forventer ikke at de snur om på det over natten. Men jeg er veldig glad for å ha fått de tilbakemeldingene jeg fikk i første runde.
Som jeg også nevnte, eksisterer det allerede fiberkabelforbindelser ut av Norge – ikke bare gjennom Sverige, men til Danmark og Storbritannia. Sånn sett finnes de mulighetene som representanten etterspør. At det er behov for ytterligere kabler, er godt mulig, og vi har en ambisjon om å bygge ut infrastrukturen for fiber, bredbånd og den typen ting i større grad enn det som har blitt gjort. Der lå det en strategi fra den forrige regjeringen, og vi har som ambisjon å styrke den, både fordi det er viktig for enkeltpersoners mulighet til å kommunisere seg imellom og fordi vi gjerne ser på muligheten for å utvikle bedre dataindustri i Norge. Da er kabler en viktig del.
Iselin Nybø (V) [12:22:24]: Jeg takker for svaret så langt, og jeg er veldig glad for at statsråden tar personvernhensynene på alvor, og at han har vært i Sverige for å diskutere disse problemstillingene med svenske myndigheter.
Jeg lurte på om statsråden kunne være litt mer konkret når det gjelder hva han tok opp med svenske myndigheter og som han anser som et problem fra vår side, og – ikke minst – om han kunne være litt mer konkret om hvilke positive signaler han eventuelt fikk fra svenske myndigheter, og hva de ville gjøre for at norske borgere ikke blir rammet av FRA-loven.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:23:05]: Jeg hadde et møte i Sverige i begynnelsen av desember, og da tok jeg opp mange ulike forhold som jeg også tror Venstre vil være fornøyd med, bl.a. grensekryssende jernbanetrafikk og den type ting. Jeg kommuniserte også våre bekymringer når det gjaldt muligheten for å trygge personvernhensynet for norske borgere i den innenrikstrafikken som av og til rutes gjennom Sverige, men langt fra i det omfang som media har gitt inntrykk av. Hoveddelen av Telenors trafikk rutes kun internt i Norge, ifølge Telenor.
Når jeg er fornøyd med svarene jeg fikk, er det fordi de svenske myndighetene ikke sa at det var uaktuelt å diskutere dette med oss. De viste tvert imot en stor forståelse for personvernhensyn og problematikk med hensyn til det, vi tok opp, for de er like opptatt av det for sine svenske innbyggere. Det å finne ut hvilke muligheter som finnes, var de villige til å diskutere.
Mer detaljert enn det har jeg ikke lyst til å si det, men vi har fortsatt kontakt. Det er en bedre kontakt enn det man har hatt tidligere, og derfor tror jeg vi drar i samme retning, representanten og jeg, og så får vi håpe at resultatene også kommer raskt.
