- Hjemmekontor og svekket beredskap gjør næringslivet sårbart for misbruk

- Når kontrollfunksjonene legges i dvale som følge av kostnadskutt og permitteringspolitikk, blir norske virksomheter ekstra sårbare for å bli involvert i lovbrudd, skriver innleggsforfatterne.

Publisert

Gjennom utbruddet har alles øyne vært på førstelinjen for epidemien: helsevesenet og smittevernsindustrien. I mangelen på smittevernsutstyr har det allerede oppstått flere korrupsjonsrelaterte saker globalt. Lovbrudd som følge av koronapandemien er imidlertid ikke begrenset til denne sektoren. Norske virksomheter innen flere industrier vil kunne rammes, og de er særlig utsatt gjennom leverandørkjeden og sine eksterne samarbeidspartnere. Risikobildet er bredt og favner korrupsjon, hvitvasking og arbeidstaker- og menneskerettighetsbrudd.

Kine Bjelke Christophersen
Kine Bjelke Christophersen

Ifølge ØKOKRIMS trusselvurdering for 2020 så vil koronapandemien og økt økonomisk usikkerhet skape «…et handlingsrom for kriminelle opportunister som utnytter den sårbare situasjonen vi befinner oss i».

Bestikkelser

Terskelen for å betale bestikkelser senkes i valget mellom konkurs og nye kontrakter. Situasjonen skaper muligheter for kriminelle aktører, og øker risikoen for at ansatte eller tredjeparter som handler på bedriftens vegne begår korrupsjon, noe bedriften kan bli holdt ansvarlig for. Vi får løpende rapporter på at utenlandske offentlige tjenestemenn krever «tilretteleggingsbetalinger» for å gi tollklareringer. Vi ser også en økning av henvendelser om donasjoner til veldedige formål, noe som i korrupsjonsutsatte land ofte skjuler bestikkelser til offentlige beslutningstakere.

Thomas Steen Brandi
Thomas Steen Brandi

Driftsstans og illikviditet i næringskjedene gjør at aktører verden over går konkurs og nye kommer til. Vi har bistått selskaper som plutselig har stått uten virksomhetskritiske leverandører, og som har et tidspress på å finne ny leverandør som har kapasitet til å levere raskt. Uten grundig undersøkelse risikerer man å involvere leverandører eller underleverandører som på ulovlig vis profiterer på koronakrisen, og øke eksponeringen mot bl.a. korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.

Flere farer

Vi ser også en forsterket risiko for brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter. Kostnadskutt øker presset på arbeidere som må ta over oppgaver som tidligere ble fordelt på flere, samtidig som det skal leveres «som normalt». Kostnadspresset rammer særlig lavtlønnede produksjonsmedarbeidere i utviklingsland hvor arbeidsvilkårene allerede er svært dårlige. Stengte landegrenser og reiserestriksjoner gjør det samtidig vanskelig å foreta stedlige inspeksjoner hos leverandører. Norske virksomheter som involveres i menneskerettighetsbrudd risikerer også å bli mistenkt for hvitvasking.

Parallelt som risikoen for korrupsjon, hvitvasking, arbeidstaker – og menneskerettighetsbrudd er endret for norske bedrifter, er kontrollfunksjonene som skal forebygge lovbrudd nærmest lagt i dvale.

Compliance lider

Mange bedrifter har i dag naturlig nok hovedfokus på å sikre likviditet og kutte kostnader. Vi ser at bedriftenes compliance-funksjon, som skal forebygge lovbrudd og føre tilsyn med etterlevelse, lider under et slikt regime. Vi kjenner til flere tilfeller der funksjonen er redusert eller midlertidig borte, som følge av permittering eller fordi man prioriterer andre ansvarsoppgaver. Samtidig er kontrollrutinene hos en rekke bedrifter ikke tilpasset en desentralisert organisasjon, slik at bl.a. tiltak for å forebygge økonomisk utroskap og korrupsjon som «fire øyne-prinsippet» for godkjennelse av transaksjoner ikke blir fulgt.

Hjemmekontorløsninger og svekket beredskap hos kontroll- og politimyndigheter gjør også at næringslivet er sårbart for misbruk. Arbeidstilsynet uttalte nylig;
«… kriminelle er ikke fredet», samtidig som de har begrenset tilsyn av hensyn til smittevern. Ifølge egne nettsider har ØKOKRIM stengt publikumstjenestene. Det er grunn til å tro at politi- og tilsynsmyndigheter generelt har begrenset kapasitet til proaktivt arbeid som følge av koronasituasjonen.

- Kartlegg risikoen

Når kontrollfunksjonene legges i dvale som følge av kostnadskutt og permitteringspolitikk blir norske virksomheter ekstra sårbare for å bli involvert i lovbrudd; med omdømmetap, store økonomiske konsekvenser og potensielt straffeansvar som ytterste konsekvens.

I lys av det endrede risikobildet er det avgjørende at bedriftene setter av tid til risikokartlegging av leverandører og samarbeidspartnere. De som representerer særskilt høy risiko for korrupsjon, hvitvasking eller arbeidstaker- og menneskerettighetsbrudd bør identifiseres, slik at det gjøres en forsterket og spisset oppfølging av disse. I tillegg kan det være nødvendig å tilpasse eksisterende internkontrollrutiner til det endrede risikobildet.

Thomas Steen Brandi og Kine Bjelke Christophersen er partnere i Selmer, og spesialister på blant annet compliance og anti-korrupsjon.