Cato Schiøtz: Det sitter for langt inne for oss å klage inn kolleger

Intervjuet ble foretatt i 2004

- Det sitter for langt inne for oss å klage inn kolleger.

Alle advokater ser eksempler på etiske overtramp hos andre

advokater. Påvirkning av vitner, tilbakeholdelse av opplysninger,

prosedering mot bedre vitende. Og grådigheten, selvsagt.

Når alt er sagt og gjort for å forbedre standens omdømme, forblir

problemene like store. Det skal ekstremt mye til for å endre folks

oppfatning av advokater som grådige.

Advokat Cato Schiøtz er pessimistisk. Det blir man kanskje av å tenke og lese mye.

-Vårt renomme har fått en varig knekk, dessverre. Akkurat som journalistenes, politikernes og bilselgernes. Selv om det skal mye til for å reise seg igjen, må vi forsøke likevel. Vi må bli bedre. Det har en egenverdi selv om omgivelsene ikke skulle oppdage det, sier den bokstavelig talt store advokaten, som stoppet på 199 centimeter.

-Vår største utfordring som advokater må være denne: Vær helt åpne! Alternativet er mistenkeliggjøring. Vi hadde helt nylig en debatt om retningslinjer når advokater investerer sammen med klienter. Dette er heldigvis regulert i alle store firmaer, som her hos oss. Slikt er hemmelig, internt, sa noen, men det et er helt feilaktig signal. Gult kort! Det må være åpenhet, også med hensyn til salærberegning. Jeg skjønner godt alle kollegene som ikke kjenner seg igjen i grådighetskritikken. Her har vi en utfordring i å synliggjøre pro bono-arbeidet. Det arbeides mye mer gratis i mange firmaer enn det folk tror. Det er viktig å synliggjøre at veldig mange faktisk ikke har fokus på høyeste inntjening. Jeg tror at prisnivået på advokattjenester blir stabilt og kanskje litt synkende, mer og mer vil baseres på anbud. Det snurrige med anbudene er den ensidige fokuseringen på timepris. Ingen faste priser, altså, bare fast timesats.

Jeg mener at ensidig vekt på timesats både er farlig og feil. Antallet timer som faktureres er langt mer interessant og viktig for klientene. Der er totalsummen som er avgjørende fot klienten. Advokater kan vidløftiggjøre arbeidet, det kan fort bli i egen interesse at saken bn gis proporsjoner og dimensjoner som den ikke burde ha flirt. Saker blir overarbeidet. Jeg håper at jeg selv ikke gjør det. Heldigvis har jeg alltid hatt nok å gjøre. Men! Man må selvsagt være grundig. Det blir en balansegang, og den kan være svært vanskelig. Det er for eksempel ikke så enkelt å anslå tidsmengden når motparten kan vidløftiggjøre saken, sier Cato Schiøtz ril Advokatbladet. Avisen Gudbrandsdølen - Dagningen dekket en sak om Lillehammer og Omegns Boligbyggelag. Da skrev avisen at Cato Schiøtz var en av landet dyreste advokater. Schiøtz tenner- kraftig, faktisk.

-Jeg er ikke en av Norges dyreste! Dagningen hadde fint lite greie på dette og hadde ikke sjekket salæret mitt. Det var ikke spesielt høyt. Jeg er ikke blant dem som har høyest timepris her i firmaet heller, sier partneren i det store Schjødt-huset.

Alder tynger

Så det er da futt i ham, 56-åringen som synes at noe aldeles forferdelig har skjedd i Advokatfirmaet Schjødt, der han begynte i 1978. Siden den gang har han ikke flyttet på seg. 26 år samme sted.

- Dette er er ungt firma. Jeg har oppdaget at jeg er den eneste med praksis her på Oslo-kontoret før 1980. Altså lengst firmaansiennitet. Det liker jeg ikke i der hele tatt. Det er grusomt, sier 56-åringen. Alderdommen merker han på en annen måte også.

- Se her, sier han og tar frem en ny lov samling.- Jeg tok juridikum våren 1975. Siden da har to tredeler av disse sidene kommet til! Det man kunne, det kan man ikke lenger. Det er kjempevanskelig å holde seg a jour. Advokatbladet er et godt fagblad og kunne for min del gjerne fordoble antallet gule sider for å ajourføre medlemmene enda mer, sier Schiøtz, som er nyvalgt medlem av bladets redaksjonsråd.

- Det at det er så kjempevanskelig å holde seg a jour innebærer at man flir en smalere og smalere praksis jo eldre man blir. Det er mye jeg knapt våger å ta i nå, ting jeg før gjorde med den største selvfølge. Da jeg begynte hos Annæus Schjødt, besto firmaet av fem partnere og en fullmektig. Da måtte jo praksisen bli bred. Jeg rører ikke lenger immarerialrett, erstatningsrett eller personskader lenger. Det blir sjelden entreprise og mindre selskapsrett. I dag er det to fullmektiger per advokat. For meg er det problematisk at fullmektigene spesialiserer seg altfor tidlig. Det er så viktig at de flir en bredest mulig praksis. Uten bredde er det len å miste overblikket og nyansene. Det blir mer sårbare advokater. Utviklingen er uheldig, og man kan som hos oss ha egne advokatprogrammer. Men det er nå engang slik at man ikke flir erfaring av forelesninger. Man må praktisere, særlig prosedere. Jusstudentene flir ikke så mye praktisk kunnskap med seg fra universitetsstudiet som en rekke andre akademiske profesjoner. Juristene flir et faglig fundament å bygge videre på.

Suget i magen

Cato Schiøtz lukker den røde mursteinen. Så banker det på døren i konferanserommet høyt over Vika, og inn kommer en annen bok. Det blir veldig stille. Han sitter med et rykende ferskt eksemplar av læremesteren Annæus Schjødts bok 'Mange liv' og blar forsiktig.

-Jeg skylder Annæus så mye, mye mer enn klienter. Jeg håper at jeg på mitt beste opprettholder kvaliteten og holdningene han sto for. Det var et privilegium å få arbeide sammen med ham i 14 år. Jeg tror det er dekning for å si at arven etter ham er videreutviklet av firmaet. Annæus Schjødt hadde en veldig integritet, og var kolossalt flittig og grundig. Ingenting var rutine. Og fremfor alt var han faglig sterk.

-Helt på slutten av karrieren skulle han ha en liten sak i byretten, en veldig liten sak, faktisk. Huff, Cato, jeg slutter aldri med å ha sug i magen når jeg skal i retten! Han var en juridisk landhandler i positiv forstand, alltid forberedt og alltid tent. Jeg har ofte det samme suget selv. Jeg sover dårlig før en hovedforhandling, det ligger og kverner. Slik må det være for meg også.

Vi unge ble kastet ut på alt, det var viktig. Jeg er en del av vår prosedyregruppe, og vi har vært flinke til å rekruttere dyktige unge advokater. Jeg forsøker å bidra til at begavet ungdom rundt meg tar utfordringer og ansvar som jeg selv var så heldig å ta. De skal ikke kontrolleres, de må slippes ur på dypet. Når mindre advokatkontorer tar kontakt med oss fordi de har tau en stor sak, synes vi at det er viktig å fortelle dem at vi har dyktig ungdom. Slipper de da til, er det alltid vellykket.

- Hva engasjerer deg mest denne uken?

-Jeg skriver på en artikkel om lyrikeren Olav Aukrust og antroposofien. Er lite stykke norsk litteraturhistorie for tidsskriftet Libra. Jeg er opptatt av kulturhistorie og litteraturhistorie. Det er hyggeligere å være advokat med litteraturhistorie som hobby enn omvendt, kommer det meget kryptisk fra Cato Schiøtz.

- En Aukrust-analyse i arbeidstiden skal liksom rime med firmaets slagord; Creating success?

-Jeg har en fobi mot å bli overvåket og måtte stå til regnskap for hvordan jeg bruker tiden min. Så lenge jeg oppfyller kravene til inntjening og skaffer nok arbeid til andre, yngre kolleger, vil jeg ha en betydelig grad av frihet til å råde over tiden som blir til overs. Den friheten bruker jeg!

Jeg kommer ikke til faste tidspunkter, men selv om jeg liker å sove om morgenen, er jeg i gjennomsnitt blant de tidligste på jobb. Jeg har generøse partnere, det er stor takhøyde her. Jeg ville garantert ikke hatt det så bra i andre firmaer, en viktig grunn til at jeg aldri har flyttet på meg. Jeg er veldig individualistisk. Går ikke alltid i takt med det som er bestemt i bedriften og er dårlig til å innordne meg i forhold til ulike systemer. Jeg er for eksempel ikke særlig flink til å rapportere.

Slikt får jeg skjenn for, og det med rette. Det å være individualistisk har en god og en dårlig side. Jeg håper at jeg veier opp mine skrøpelighet er ved å være serviceminded og ved å levere i tide. Det er det som teller. Noen her kunne nok for øvrig ønske at jeg bare drev med forretningsjus, sier Cato Schiørz.

-Kanskje noen kvaliteter i rettssalen betyr litt også?

-Jeg streber etter å være verbal, finne en muntlig form som er klar og direkte. Jeg tror jeg har evnen til å systematisere store dokumentmengder. Og, jeg håper at jeg er en pedagogisk advokat i retten. Spør du hva dommerne mener, så svarer de at advokater gjentar seg. Det gjør jeg også.

Vi undervurderer dommernes evne til å ta poengene våre. Jeg er utholdende. Hvis jeg engasjeres i en sak, gir jeg meg ikke før jeg ligger der. Jeg kan være sta, av og til for sta – fordi det betyr omkostninger for klientene. Faren for bitre nederlag ligger jo der, sier Cato Schiøtz.

- Nevn et bittert nederlag.

Advokat Schiøtz trekker ikke frem Orderud-saken.

-Jeg har noen bitre nederlag i langt mindre kjente saker. En av de galeste, bitreste og mest uforståelige avgjørelsene opplevde jeg da Økokrim fikk dømt en tidligere Storebrandsjef i en av Airbussakene. Det var dissens i Lagmannsretten. Min klient ble helt feilaktig dømt. Det sved inni meg. Hva hadde jeg gjort galt? Jeg har erfart at det blir verre og verre å tape saker jo eldre jeg blir. Det burde vel gå rutine i slikt også, men nei.

Helt spinnvilt!

Cato Schiøtz snakker mye om alderen. Det finnes jo folk som er eldre enn 56, han har hår på hodet og ser ellers sprek ut. At han opererer uten slips til daglig gir en ungdommelig image. Han har det nok ikke så verst?

-Jeg løper greit en mil uten å stanse. Jeg løper rundt Sognsvann eller innover i Nordmarka et par ganger i uken. Noen idrettsmann har han imidlertid aldri vært, det har ligget veldig langt unna.

- Det er helt forferdelig! Vet du at Staten overtar ansvaret for gjennomsnittsnordmannen når vi er 54 år. Det er spinnvilt sier Scbiøtz og ser hardt på oss over bordet fordi han vet at vi er akkurat der.

-Vi kan da ikke være dårligere stilt enn før. Vi bor i det beste landet og i det sunneste landet. Der er ikke foretatt noe oppgjør med eksplosjonen i trygde og helseutgiftene. Sosialbudsjettet margstjeler ressurser fra alle andre sektorer. Man klarer ikke å styre kostnadsøkningen. Politikerne og partene i arbeidslivet har et felles ansvar, men det er passivitet som dominerer. Cato Schiøtz klarer seg nok uten trygd og førtidspensjonering en god stund til.

-Arbeid er det morsomste her i livet! Slår han fast.

Fra et pent hjem

Som ung student ble ikke Cato Schiøtz særlig rød. Det var kanskje ikke å vente heller. Han vokste opp på solsiden i Oslo 3 og bor nå i barndomshjemmet på Besserud i Holmenkollåsen. Slemdal folkeskole, Ris Gymnas og en familie med akademikere var en god start i livet.

-Jeg er ikke så blå heller, bedyret han. Jeg kom fra et meget borgerlig hjem, men det er svært, svært lenge siden jeg stemte på Høyre. Den motsatte siden har aldri tiltrukket meg. Jeg husker godt alt kaoset på universitetet. Møtemanipulasjonene, giftige personangrep, usaklighetene. Et totalitært, ikke-akademisk studentregime. All sjikanen er et svart kapittel for norsk demokrati. I min verden var og er AKP m-l noe utelukket negativt. Det finnes Bi forsonende trekk. Historien viser at intelligensiaen ofte faller for totalitære livssyn. Vi hadde Mot Dag på 30-tallet med sine svart/hvinløsninger.

Det hele er jo veldig leit. Ingen kan ta fra titusener av intelligente ungdommer idealismen og offerviljen de gikk inn med. Hvor er de nå? Politisk utbrenthet og apati har rammet dem, de er nesten usynlige. Vi har sett det samme i sterke kristne miljøer. De brenner for en sak i 20 år, så skjønner de at verden er mye mer komplisert. Da blir veien ril apati kort. Generasjonen før oss var mer politisk engasjert. De gikk på politiske møter, folk var interessert i politikk. Slik er det ikke lenger. Folk slutter å stemme, slutter å engasjere seg. Det er rart. Advokatene er blitt en gruppe som engasjerer seg lite på den offentlige arena selv om vi burde ha noe å bidra med i politiske diskusjoner.

Det er en tendens til at vi blir mer private. I den grad vi er med i den offentlige debatten, er det på grunn av kritikk som rettes mot standen. Vi kunne for eksempel ha bidratt til forbedringer av skattesystemet fordi vi kan næringslivsjus og vet hvor skoen trykker. Men la meg ta med det positive som kom ut av 7O-tallets politiske kok. Der skjedde jo ekstremt mye. Kvinnefrigjøringen gjorde enorme fremskritt. Selv synes jeg at det radikalt endrede synet på homofile de siste 30 årene er den flotteste frukt av 7O-tallets engasjement.

Høydepunkter

Cato Schiøtz er en av mange advokater som valgte jus fordi det var det eneste studiet de ikke klarte å avskrive. Han kommer fra en legefamilie uten juristinnslag. Bestefaren Carl Schiøtz var professor i medisin og med på å introdusere Oslofrokosten i folkeskolen, faren Eiter Schiøtz var også lege, men anbefalte sønnen et mer selvstendig yrke.

-At jeg ble prosedyreadvokat har jeg aldri angret på. Et ekstremt variert arbeid. Jeg har på en måte fulgt rådet, og jeg tror det er bra at pasienter har unngått å møte meg i legefrakk.

- Men du begynte som Universitetslektor…

-Ja, og undervisning i to år gjorde underverker med angsten min for å ta ordet i offentlige forsamlinger. Jeg satt og ventet på å bli dommerfullmektig, det var jo advokat jeg skulle bli. Men jeg måtte vente til det ble ledig enten på Lillehammer eller på Gjøvik. Midt i mellom ligger Biri, der jeg nettopp hadde overtatt familiegården Øvre Bollerud. Da Lillehammer sorenskriverembete utlyste stilling, kom alt på plass, sier Cato Schiøtz, som hadde giftet seg og Bitt barn tidlig. Han har tre voksne barn, ingen av dem er jurister, og tre barnebarn. Etter perioden på Lillehammer bar det rett til Annæus Schjødt selv om de nesten like etternavnene nødvendigvis måtte filtre seg i hverandre. Han fikk møterett for Høyesterett i 1985 og har prosedert mer enn 30 saker i øverste instans.

-Fortell om et høydepunkt i din karriere.

-Jeg synes at jeg har hatt mange høydepunkter. Jeg er blitt høyt profilert som strafferettsadvokat, men det stemmer egentlig ikke godt med min totale virksomhet. Likevel er det vanskelig å komme utenom Liland-saken, ti år etter kan jeg fremdeles sine og glede meg over denne Advokat, frifinnelsen. Sten Ekroth og Tore Sandberg hadde levert bokmanus som kastet nytt lys over grusomhetene i Lille Helvete i Fredrikstad. Jeg var blitt hyret som konsulent på boken av forlaget, som var redd for injurier. Visst var det injurier i den, men boken var så viktig. Mitt råd var at de skulle lukke øynene, svelge to ganger og gi den ut. Ekroth og Sandberg likte mitt engasjement og ba meg om å ta gjenopptagelsessaken. Fordi jeg ikke drev mye med straffesaker, måtte jeg ha med en erfaren forsvarsadvokat, var mitt svar. Jeg tok kontakt med Ole Jacob Bae, men han var akkurat valgt inn i Oslo bystyre for Sosialistisk Venstreparti og presset på tid. Les manuset! ba jeg, du tar et par uker på deg. Tre-fire dager senere ringte Bae: Dette blir jeg gjerne med på. Bae og jeg utfylte hverandre meget godt. Han døde for fire-fem år siden og var en spesielt flott representant for norske advokater. Han hadde alt. Morer, integriteten, idealismen, fagkunnskapene og sin trønderske veltalenhet. Jeg var fra storbyen, han var fra Steinkjer. Han var ateist, jeg antroposof. Vi var forskjellige og brant for ulike saker. Det var voldsomt da en mann som hadde sonet i 13 år ble blankt frifunnet og tildelt 13,7 millioner kroner i erstatning. Ekroth gråt, Sandberg gråt, det var mange som gråt. Per Liland hadde vel grått fra seg for lengst. Han fikk glede av pengene i ett år før han døde. Et ødelagt liv, dessverre.

Flere justismord

Hva tror han så om en mulig enda kraftigere bombe: Gjenopptakelsessak mot Fredrik Fasting Torgersen, som sonet livstid og som ble kalt Norges farligste mann av riksadvokat Dorenfeldt i retten?  Han måtte aldri settes fri!

-Jeg har lest innleggene fra Ståle Eskeland og Erling Moss til Gjenopptakelseskommisjonen. Jeg tror at denne gjenopptakelsesbegjæringen står meget sterkt nå. Jeg kan ikke se hva som er igjen av bevisene mor Fredrik Fasting Torgersen. Der er mye misforstått vitenskapelig skråsikkerhet i Torgersen-saken. De skråsikre medisinene har vært på ferde mange ganger. Se hva pensjonert lagdommer Trygve Lange-Nielsen har avdekket av urett i incest-saker etter at han på sine gamle dager kastet seg over Aker-legenes skandaløse sakkyndige uttalelser som bevismateriale mot tiltalte fedre.

Er det begått mange justismord i senere tid, tror du?

-Ja. Flere enn vi tror, svarer Cato Schiøtz kontant.

-Vi skal ikke glemme den store politivoldsaken i Bergen. Professor Anders Bratholms sterke anklager om politivold ved Bergen politikammer førte til en enorm offentlig diskusjon og påfølgende etterforskning. Man fant ikke noe, det var ikke noe å kritisere, var konklusjonen i påtalemyndighetens interngranskning. Statsadvokaten i Gulating reiste deretter tiltale mot vitnene som hadde kommet med påstander om vold, og fikk dem dømt. Forferdelig, syntes Bratholm og kom til Bae og meg med saken. Kravet om gjenopptagelse ble avslått av Gulating lagmannsrett og påanket til Høyesterett. Der ble det 5-0 den andre veien. Ti dømte ble frifunnet og fikk erstatning. Sterkt! Det er alltid sterkt å oppleve at urett gjøres til rett selv om straffen er helt eller delvis sonet før feil rettes opp. Jeg forsvarte en columbiansk statsborger som var blitt dømt til fengsel i fem og et halvt år for medvirkning til smugling av kokain. Han hadde sonet dommen da saken ble forsøkt gjenopptatt. Høyesterett ga sitt samtykke med dissens tre mot to. Da saken kom opp igjen, ble mannen frifunnet og fikk millionerstatning.

Fjernet dobbeltstraff

Men for at straffesakene ikke skal dominere for mye her også: Jeg vil gjerne fremheve ar jeg har han mange gode advokatkolleger som klienter opp gjennom årene, jeg har nå tre slike saker løpende. Slike oppdrag viser at kolleger har tillit til meg, og det setter jeg stor pris på.

- Det var jo også et toppunkt i karrieren både for Schjødt-kollega Vidar Strømme og meg selv da vi i 2002 kjempet mot at en klient skulle ha 60 prosent tilleggsskatt og ubetinget fengsel. Dobbeltstraff hadde vært en praksis i Norge gjennom generasjoner. Høyesterett snudde og opphevet denne praksisen med ni mot seks stemmer under henvisning til Den europeiske menneskerettighetskommisjons regelverk. Der var kjempemorsomt! Hadde vi tapt, hadde vi gått videre til Strasbourg, sier Cato Schiøtz.

- Du har satt noen spor etter deg og kan gjøre det flere ganger?

-Min bestemte oppfatning er at advokater ikke setter spor etter seg av betydning, og det synes jeg er helt greit, sier Cato Schiotz, som nesten aldri ser på fjernsyn. Ikke engang når han selv har tatt steg ut i det offentlige lys.

-Jeg leser daglig Aftenposten, Dagens Næringsliv og Dagbladet. Da bør jeg være oppdatert.

Et aktivt medlem

Cato Schiøtz er et aktivt medlem av Advokatforeningen.

-Jeg prøver å være aktiv, både sentralt og lokalt.

Han har lenge være medlem av det som av mange kaller foreningens fremste utvalg- Rettssikkerhetsutvalget. Han hadde ført to kapitler i pennen da utvalget presenterte sin programforslag i mai- kapirlet om advokatrollen

Powered by Labrador CMS