De store firmaene, som Deloitte Norge i Barcode, er lokomotivene i bransjen, viser Bransjeundersøkelsen.
De store firmaene, som Deloitte Norge i Barcode, er lokomotivene i bransjen, viser Bransjeundersøkelsen.

Flertallet tjener mindre enn én million

Publisert
De store firmaene, som Deloitte Norge i Barcode, er lokomotivene i bransjen, viser Bransjeundersøkelsen 2013. Foto: Aina J. Rønning
De store firmaene, som Deloitte Norge i Barcode, er lokomotivene i bransjen, viser Bransjeundersøkelsen 2013. Foto: Aina J. Rønning

Lønningene i advokatbransjen gaper. 62 prosent av advokatene tjener mindre enn en million kroner årlig, mens partnerne i landets tyve største advokatfirmaer i snitt tjener 4,3 millioner kroner årlig. Totalt omsatte advokatbransjen for 14,2 milliarder kroner i fjor.

Gjennomsnittslønningene i forhold til de ulike stillingskategoriene i advokatbransjen fordeler seg slik, viser tall fra Advokatforeningens bransjeundersøkelse for 2013:

Partnere i firmaer 2,855 millioner kr, bedriftsadvokater 1,132 millioner kr, eier enkeltpersonforetak 1,038 millioner kr, organisasjonsadvokater 864.000 kr, ansatte advokater 862.000 kr, offentlig ansatte advokater 750.000 kroner, og advokatfullmektiger 549.000 kroner.

Gjennomsnittet for alle advokatgrupper er 1,285 millioner kroner.

Grafikk fra bransjeundersøkelsen 2013.
Grafikk fra bransjeundersøkelsen 2013.

[caption id="attachment_3613" align="alignnone" width="625"] Siden 2003 har de 25 største virksomhetene økt sin markedsandel fra 40 til 57 prosent i 2013, en økning på mer enn 40 prosent. Verdiveksten er stabil, men produktiviteten i bransjen er svekket siden 2009, men dette gjelder ikke de største virksomhetene.[/caption]

De største tjener mest

Lønnsgapet er stort mellom advokater som opererer alene og dem som er eiere i virksomheter med flere advokater og ansatte, heter det i rapporten.

«Økningen er progressiv i forhold til virksomhetens størrelse, og det er særlig partnere i de 20 største virksomhetene – som alle har mer enn 50 advokater – som skaper den store forskjellen.

Gjennomsnittlig inntekt for denne gruppen partnere er 1,5 ganger større enn gjennomsnittet for alle andre partnere, og knappe fire ganger større enn for gjennomsnittet for partnere i firmaer med inntil fem advokater», ifølge rapporten.

Og partnerne drar fra: Mens inntektsutviklingen for ansatte advokater og fullmektiger i kategorien «25 største firmaer» ikke er vesentlig forskjellig fra ansatte advokater og fullmektiger i kategorien «de andre», så har partnerne i de 25 største firmaene hatt en større inntektsvekst.

I rapporten brukes både kategoriene «20 største firmaer med over 50 ansatte advokater» og «25 største firmaer».

Inntekten for partnere økte fra 2011 til 2013 med 5,8 prosent pr. år, mens den for fullmektiger økte med 2,7 prosent. I stillingskategorien «eier av enkeltpersonforetak» har inntekten fra 2011 til 2013 bare økt med 1 prosent. For ansatte advokater var økningen 4,6 prosent. Siden 2007 har inntektene for partnere økt med totalt 43 prosent, mens den for advokatfullmektiger har økt med 19 prosent, ifølge undersøkelsen.

Grafikk fra bransjeundersøkelsen 2013.
Grafikk fra bransjeundersøkelsen 2013.

Omsetning

Totalmarkedet for advokattjenester i 2013 var på kr 14201 millioner kroner.

Stabil verdivekst gjennom ti år på gjennomsnittlig 8 prosent pr. år og gjennomsnittlig årlig, priskorrigert volumvekst på ca 5 prosent.

Næringslivet er som gruppe største bruker av advokattjenester.  Dette segmentet står for 67 prosent av omsetningen. Forretningsmarkedet og privatmarkedet har relativt sett vokst like mye siste åtte årene. Oslo viser størst vekst i siste periode.

Kraftig vekst i verdien av eksporterte advokattjenester. Produktiviteten i bransjen svekket siden 2009 – gjelder ikke de største virksomhetene.

Kvinnene tjener minst

Kvinnelige advokater tjener i snitt betydelig mindre enn menn: Snittlønnen for kvinner utgjør bare 56 prosent (872.000 kr) av snittlønnen for menn (1,536 millioner kr).

Men det store lønnsgapet mellom menn og kvinner skyldes ikke diskriminerende faktorer, påpekes det i rapporten, men «en tiltagende polarisering i hvilke advokatroller og kundesegmenter kvinner velger, og hvilke som velges av menn.»

Kvinnene er kraftig underrepresentert innenfor de stillingskategoriene og markedssegmentene som tjener mest: For mens 30 prosent av mannlige advokater definerer seg som forretningsadvokater, gjør bare 8 prosent av kvinnene det samme.

En annen faktor er at kvinner i enkelte stillingskategorier rapporterer kortere arbeidsdager enn menn.

 Mørke skyer

Produktivitetsutviklingen i bransjen er bekymringsfull, ifølge rapporten. Et spørsmål er om det over tid vil være for mange advokater utfra markedets behov.

Forholdet mellom antall ansatte (produksjonskapasitet) og antall timer fakturert (volum) har siden 2009 vært negativ.

«Gjennomsnittlig omsetning for alle advokater og advokatfullmektiger i bransjen beløp seg i 2013 til drøye 2 millioner kroner, en marginal økning på 2,2 prosent, eller 1 prosent pr år, i forhold til 2011. I samme periode har prisveksten vært 3,5 prosent pr. år.»

Det er særlig de mindre virksomhetene som har en ubalanse mellom produksjonskapasitet og volum. Dette kan være en årsak til fallet i antall små virksomheter, heter det i rapporten.

Mange har korte arbeidsuker

Det er ikke bare inntektsnivået som spriker i advokatbransjen. Også antall arbeidstimer varierer. Ansatte advokater og advokatfullmektiger jobber mest, og legger i snitt inn 11 timer mer pr. uke enn eiere av enkeltpersonforetak.

Ansatte advokater jobber 42 timer (menn) / 39 timer (kvinner) pr. uke, og advokatfullmektiger 42 timer (menn) og 40 timer (kvinner). For de andre stillingskategoriene er tallene slik:

Partner, menn 37 timer, kvinner 36 timer. Eier enkeltpersonforetak 31 timer (både kvinner og menn). Bedriftsadvokat 37 timer (både kvinner og menn), organisasjonsadvokat 34 timer (både kvinner og menn) og advokat ansatt i det offentlige 34 timer (menn) og 36 timer (kvinner).

I snitt arbeider advokater 37,3 timer, og dette tallet er likt for begge kjønn.

Priser

Undersøkelsen viser en gjennomsnittlig utfakturert timepris på tvers av alle segmenter, regioner og stillingskategorier på kr 1403 kroner (ekskl. merverdiavgift).

Årlig prisvekst på 3,5 prosent siste to år, gjennomsnittlig årlig prisvekst på 3,2 prosent siste åtte år. SSB viser prisvekst for juridisk tjenesteyting på linje med andre relevante næringskategorier. Sterkest prisvekst i Oslo, og størst prisvekst for næringslivsklienter og utenlandske klienter. Andel virksomheter som oppgir priser på hjemmesider, er synkende.

Gjennomsnittlig utfakturert timepris har siden 2005 steget vesentlig mer enn offentlig salærsats.

Advokatbransjens struktur

Konsentrasjonen i advokatbransjen fortsetter.

Advokatbransjen beskjeftiger total 8370 mennesker, hvorav 6984 advokater/fullmektiger i 1705 virksomheter – ned fra 1800 i 2012. Veksten i antall advokater er svakere enn i forrige toårsperiode.

Markant nedgang i antall virksomheter fra 2009 til 2011 – særlig i antall enkeltpersonforetak i advokatfellesskap. Reduksjonen i antall virksomheter har i det alt vesentlige skjedd blant virksomheter med mindre enn kr 1 mill. i omsetning.

De 25 største advokatvirksomhetene tar markedsandeler – opp fra 40 prosent til 57 prosent siden 2003. Virksomheter med inntil fem advokater beskjeftiger 29 prosent av totalt antall advokater i bransjen – de med mer enn 50 beskjeftiger 38 prosent. Advokatbransjen er en bransje med en uvanlig stor andel eiere og en uvanlig liten andel ansatte, men «pyramidene vokser», det blir gradvis flere advokater pr. partner.

Negativ vekst i antall partnere i siste toårs periode for første gang siden 2003.

Kjønnsbalansen bedrer seg – sakte.  Størst kvinneandel blant advokatfullmektiger og advokater i offentlig sektor.