Benedicte Gram-Knutsen, visepresident i Juristforbundet.
Benedicte Gram-Knutsen, visepresident i Juristforbundet.

Seks prosent av landets kommuner har jurister i barnevernet: – Grunn til å rope varsku

– Det er en fordel at barnevernspedagogene har en fornemmelse av jussen og vet når en jurist bør kobles på, men det hjelper jo ikke hvis det ikke finnes jurister å påkoble, sier Juristforbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen.

Publisert Sist oppdatert

Nylig ble det kjent at 46 prosent av 300 masterstudenter i barnevern strøk på en eksamen i «rettsanvendelse i barnevernfaglig arbeid».

Den høye strykprosenten på jusseksamen har ikke forbigått i stillhet:

– Når halvparten stryker er det naturlig for oss å agere, sier Benedicte Gram-Knutsen. Hun er visepresident i Juristforbundet, og tidligere leder i Juristforbundet – Kommune.

Gram-Knutsen har i flere år jobbet med barnevernssaker og med kartlegging av den juridiske kompetansen som finnes – og i noen tilfeller ikke finnes – i kommune-Norge.

Hun reagerer på at NOKUT-direktør Kristin Vinje, etter at barnevernstudentenes eksamensresultater ble offentliggjort, overfor Khrono uttalte at det var en utfordrende eksamen og en eksamensform som var ukjent for mange.

– Det er juss vi snakker om – selvsagt er det utfordrende! Mye av problemet ligger nok i at selve metoden er ukjent for barnevernstudentene. Jusstudenter kan bruke flere år på å lære seg juridisk metode, så det sier seg selv at et enkeltkurs på barnevernstudiet ikke er tilstrekkelig, forklarer Gram-Knutsen.

47 prosent av kommunene har ingen jurister

Løsningen er likevel ikke å heve den juridiske kompetansen blant barnevernspedagoger alene, mener hun.

– Vi må øke tverrfagligheten i barnevernet ved å ansette flere jurister som kan ta seg av jussen. Alle profesjoner innad i barnevernet vil være eksperter på sine områder, og det er viktig å ha respekt for hverandres fagfelt, påpeker hun.

Juristforbundets kommuneundersøkelse fra 2023 viste derimot at bare seks prosent av barneverntjenestene i landets kommuner har ansatte jurister.

– Det er selvsagt en fordel at barnevernspedagoger har en fornemmelse av jussen og vet når en jurist bør kobles på, men det hjelper ikke hvis det ikke finnes jurister i kommunen som kan påkobles. Omtrent halvparten av Norges kommuner har faktisk ikke jurister i det hele tatt, og det er alarmerende, understreker Gram-Knutsen.

Benedicte Gram-Knutsen.
Benedicte Gram-Knutsen.

– Oppdaget prosessuelle feil i alle ledd

For kommunene som har én eller flere ansatte jurister, viser undersøkelsen at den juridiske kompetansen primært benyttes som støtte for ledelse og stab, og innen «plan og bygg».

Juristene brukes langt sjeldnere innenfor fagområder som retter seg mot ressurssvake grupper – som barnevern, helse og omsorg, personvern, oppvekst og utdanning.

Gram-Knutsen mener det er en reell trussel for rettssikkerheten at den juridiske kompetansen i kommune-Norge er såpass mangelfull.

– I 2020 utarbeidet Fjeld-utvalget en rapport etter å ha gjennomgått en rekke barnevernssaker. Her ble det konkludert med at det var prosessuelle feil og mangler i alle ledd i barnevernstjenesten, påpeker hun.

Dette er også Gram-Knutsens erfaring etter å ha jobbet med barnevernssaker både i Byombudet i Bergen og i Juristforbundet i mer enn ti år, forteller hun.

– Det er et mønster i disse sakene: Barnevernet har en tendens til rett og slett ikke å følge spillereglene. Dette er et av myndighetsorganene med aller størst makt overfor enkeltmennesker, så her er det stor grunn til å rope varsku, understreker hun.

Powered by Labrador CMS