Foto: Xavier_S/iStockphoto
Foto: Xavier_S/iStockphoto

Barn vil at alle rettssaker med mindreårige skal være lukket

Barn og unge opplever det som utrygt å ha mediene til stede i retten under barnevernssaker, og mener lukkede dører er det aller viktigste for deres rettssikkerhet, viser ny rapport.

Publisert   Sist oppdatert

Som Advokatbladet fortalte i går, har Forandringsfabrikken nylig sluppet en rapport om barn og unges opplevelse av rettssikkerheten.

Totalt har 130 stykker blitt spurt om hvordan de har det etter at de har anmeldt eller fortalt noen om vold og overgrep.

Majoriteten av barna som har erfaring fra en rettssak, er helt klare på at det oppleves veldig utrygt når retten går for åpne dører og mediene er til stede.

«Mister kontrollen»

Ifølge respondentene føles det vondt at hele Norge skal få vite hva de har opplevd.

«Barn sier at hvis de fortalte om vold eller overgrep, fortalte de i utgangspunktet til én utvalgt person de var trygg på. De beskriver følelsen av å miste all kontroll over livet sitt ved at det de har fortalt og andre personlige detaljer brettes ut i rettssaken. Hvis media dekker saken så får i tillegg hele Norge vite om det.»

Spesielt synes barna det er ubehagelig at mediene beskriver i detalj hva som har skjedd med dem og deres nære.

Voksne er så strenge på hvem opplysningene om oss skal utleveres til ellers, hvorfor gjelder ikke det samme i en rettssak?

Fra rapporten Rett og sikkert

«Det kan sette vonde spor i livene deres. Mange opplevde å bli gjenkjent, selv om medieoppslagene ble anonymisert. Dette gjaldt ikke bare i små tettsted, men også i større byer. Å bli gjenkjent i media kjentes ikke rett og sikkert i det hele tatt, sier barn.»

Barna mener at lukkede dører uten mediene til stede er det aller viktigste for deres rettssikkerhet, og at åpne dører potensielt kan skape store sår i livet.

- Lukk dørene i saker med mindreårige

Derfor anbefaler barna selv at alle rettssaker som handler om mindreårige skal gå bak lukkede dører. I rapporten står det:

«Barn sier helt tydelig at rettssaker må holdes lukket, uansett. Det er de som må leve med avgjørelsen. Skal barn oppleve rettssikkerhet må media holdes unna salen der noe av det vondeste fra livet deres skal avgjøres.»

Jeg ville ikke at andre skulle høre det jeg fortalte. Kan jo være det kom folk som jeg kjente tidligere og som skulle høre på mens de himler med øynene. Skummelt å vite at det kan komme media. Jeg leste om saken min på nettet, hvor ting sto feil etter min mening. Skjønner ikke hvordan media kan uttale seg om saken når de hørte på så lite, og uten å ha snakka med meg eller tiltalte.

Fra rapporten Rett og sikkert

I rapporten ber barna om at rettssystemet må vise varsomhet og mindre åpenhet når livene deres skal behandles i rettssalen.

«Dommeren, bistandsadvokat, aktor og forsvarer har et bevisst forhold til at media i rettssaker kan være direkte skadelig for barn, og at barnets rett til beskyttelse går foran samfunnets rett til opplysning.»

- Mediene må ivareta barna

Medierettsadvokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud, er en markert forkjemper for økt åpenhet i rettspleien - også når det kommer til barnevernet.

Hun mener at barnevern, det å sikre barn god omsorg og en trygg oppvekst, er av de viktigste oppgavene i samfunnet, men også noe av det vanskeligste å regulere.

- I slike saker har mediene et særskilt ansvar for å ivareta barna, og ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få, sier hun.

Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker, påpeker Lindahl Nyrud.

- Fra ulike fagmiljøer er det gjennom årene samtidig pekt på medienes betydning for kritisk søkelys og avsløringer, og i mange tilfeller har de inntatt en funksjon som «barnas talerør».

- Fullstendig lukkethet kan i ytterste konsekvens være til skade for rettssikkerheten, men mediene må trå ekstra varsom i slike saker, sier Ina Lindahl Nyrud. Her er hun fotografert da Straffeprosesslovutvalget la frem sitt lovforslag. Foto: Nina Schmidt
- Fullstendig lukkethet kan i ytterste konsekvens være til skade for rettssikkerheten, men mediene må trå ekstra varsom i slike saker, sier Ina Lindahl Nyrud. Her er hun fotografert da Straffeprosesslovutvalget la frem sitt lovforslag. Foto: Nina Schmidt

Glassjenta-saken

Lindahl Nyrud viser til den såkalte Glassjenta-saken som et godt eksempel, der jenta selv ønsket at Stavanger Aftenblads journalist, Thomas Ergo, skulle skrive om hennes historie. Kjennelsen fra Haugaland tingrett i 2015, som gjorde at Ergo fikk adgang til lukket retts behandling av barnevernssaken, var det som gjorde saken mulig.

- Her var journalisten avhengig av å få samtykke fra berørte parter, og redaksjonene måtte ta særlige personvernhensyn. Slik saken til slutt har blitt presentert for leserne, har den spilt en svært viktig rolle i den offentlige debatt, sier hun og fortsetter:

- Barnevernssaker kan være så sensitive, at det vil være skadelig om informasjon om private forhold kommer ut. Samtidig må vi ikke la barns problemer i familie og samfunn, og i vårt barnevern, bli fullstendig tabu- og taushetsbelagt. Samfunnet har behov for kunnskap og engasjement på området.

Åpenhet kan føre til økt bevisstgjøring, men ikke minst kan mediene ha en rolle som kontrollør av det offentliges makt og rettshåndhevelse, minner Lindahl Nyrud om.

- Fullstendig lukkethet kan i ytterste konsekvens være til skade for rettssikkerheten, men mediene må trå ekstra varsom i slike saker.