Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Norge felt i EMD i to barnevernssaker

I begge sakene har barnevernet krenket retten til respekt for privatliv og familieliv. EMD kritiserer norske domstoler for manglende bevisførsel og barnevernet får kritikk for å ha brutt båndene mellom mødrene og barna.

Publisert

Norge er nok en gang felt i EMD. Den europeiske menneskerettsstolen har i dag avsagt dommer i to barnevernssaker mot Norge. Et kammer bestående av syv dommere, deriblant norske Arnfinn Bårdsen, avsa enstemmige dommer.

Barnevernssaker i EMD

Hele 34 norske barnevernssaker er til behandling i EMD.

I september avsa EMD i storkammer dom i Strand Lobben-saken, der Norge ble dømt for å ha krenket retten til familieliv. Les mer om voteringen her.

I november ble det klart at Høyesteretts ankeutvalg har henvist fire saker om barnevern til behandling i storkammer. De vil bli behandlet i sammenheng mellom 4. og 7. februar.

De øvrige dommerne var fra Island, Slovenia, Moldovia, Litauen, Montenegro og Albania.

EMD kom til at de biologiske mødrenes rettigheter ble krenket, etter at barna ble fratatt dem og mot deres vilje adoptert bort. Begge kvinnene ble nektet samvær med barna.

Dommene kan du lese i sin helhet her og her!

Polsk alenemor

Den ene saken gjaldt en polsk alenemor født i 1968 som fikk en sønn i 2009. Barnet ble først akuttplassert, og deretter plassert i fosterhjem fra 2012. Kvinnen gikk til sak for å få tilbake omsorgen for barnet, men tapte i tingretten i 2015, og ble også nektet kontakt med sønnen.

Gutten hadde hatt en positiv utvikling etter plassering i fosterhjem. Kvinnen sa seg i tingretten enig i dette, men argumenterte for at hennes egen omsorgsevne var forbedret etter at hun hadde tatt foreldrekurs.

Retten, på sin side, mente at kursingen ikke hadde særlig effekt på hennes omsorgsevne, og at hun i samvær ikke så guttens behov. Retten argumenterte også for at gutten nå var så knyttet til sine fosterforeldre at han ville ta skade av å bli flyttet tilbake til mor. Kvinnens anke til lagmannsretten og Høyesterett ble avvist.

Fra muslimsk til kristen familie

Den andre saken gjaldt en gutt født i Kenya i 2009 av en kvinne som i 2010 fikk flyktningstatus i Norge. Gutten ble akuttplassert i desember 2010, og senere overført til en kristen familie. Kvinnen ønsket at gutten skulle plasseres enten hos hennes familie, eller til en somalisk eller muslimsk familie.

Barnevernet ønsket at fosterforeldrene kunne adoptere gutten, en beslutning som ville føre til at kvinnen mistet kontakt med sønnen. Hun anket, men ikke for å få gutten tilbake ettersom han hadde vært så lenge hos sine fosterforeldre, men fordi hun ønsket å ha kontakt med ham for å opprettholde hans kulturelle og religiøse røtter.

Anken ble avvist av lagmannsretten i mai 2015, og gutten ble tillatt adoptert bort. Ifølge EMD, ble spørsmålet om guttens etnisitet, kultur og religion adressert i avgjørelsen. Kvinnens anke til Høyesterett ble avvist.

Dårlig begrunnet dom

I sin avgjørelse i saken om den polske kvinnen, legger EMD vekt på at det i tingrettsdommen er «påfallende at retten har avvist alle bevis som går i klagers favør, med begrenset eller ingen begrunnelse».

«Videre er dommen fra mars 2015 basert på gamle rapporter: Foreldreferdighetene hennes ble sist uavhengig vurdert i 2012, mens det var fosterforeldrene som hadde rapportert om barnets utvikling fra 2013 til 2015, uten videre uavhengig bekreftelse», heter det i dommen.

I dommen vises det også til at de negative reaksjonene som etterfulgte samvær med mor, også fant sted i periodene mellom samværene, og at disse var rapportert om av fosterforeldrene.

Begrenset underlag

Tingretten har gitt et begrenset underlag for sine funn om barnets negative reaksjoner, skriver EMD.

Gitt inngrepets alvorlige natur, så har ikke beslutningsprosessen tatt tilstrekkelig hensyn til kvinnens interesser og synspunkt, mener EMD, og dømte Norge til å betale kvinnen 25.000 euro i erstatning.

I den andre saken hadde moren ikke bedt om å få gutten tilbake, men ønsket å forhindre adopsjon for å kunne ha kontakt med ham.

EMD mener at norske myndigheter helt fra starten forhindret moren fra å ha kontakt med sønnen, noe som førte til at deres naturlige familieforbindelse ville forsvinne helt.

Situasjon skapt av myndighetene

«Det er derfor vanskelig å se hvordan myndighetene har oppfylt sin plikt til å fasitlitere familiegjenforening, spesielt når den innledende omsorgsovertagelsen ble vurdert som midlertidig, og at adopsjon, det mest vidtrekkende inngrepet, bare skulle skje dersom domstolen konkluderte, etter grundige overveielser, at en gjenforening ikke var mulig.»

«Videre, lokale myndigheter kan ikke bruke et sammenbrudd i familierelasjonen som en grunn til å autorisere adopsjon, når de selv hadde skapt denne situasjonen ved å unnlate å etterkomme sine forpliktelser til å iverksette tiltak som kunne ha gjenforent familien», skriver EMD.