Hovedforpliktelsen i åpenhetsloven er plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, minner Selmer-advokatene Tone Sørfonn Moe og Liv Monica Stubholt om.

- Mitt første råd for å få kontroll på åpenhetsloven: Kom i gang!

- Loven er egentlig en fenomenal oppskrift for hvordan man skal møte de problemstillingene som man definitivt kommer til å stå i. Les Selmer-advokatenes råd til urolige virksomheter.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag inviterte Selmer til debatt om den glemte bokstaven i ESG, nemlig S-en som står for sosial bærekraft. Rundt bordet var partner Liv Monica Stubholt, Liv Dingsør fra Digital Norway, Christoffer Bjørnum fra Forbrukertilsynet og Jostein Kobbeltvedt fra Raftostiftelsen.

Åpenhetsloven ble beskrevet som ESG i norsk drakt og paneldeltakerne var enige om at den oppleves overveldende for mange virksomheter.

- Det er nok en del blanke og tomme blikk i næringslivet i dag når det gjelder dette arbeidet. Det må bli en positiv drivkraft i virksomheten. Ser man ikke verdien, tror jeg det vil skje veldig lite, sa Liv Dingsør.

- Det som bekymrer meg aller mest er nettopp næringsstrukturen vi har i Norge hvor 98 prosent av bedriftene har under hundre ansatte. Det er en tsunami av krav om rapportering om dagen, og for mange handler de første utfordringene om hvor man skal begynne.

For å skape forståelse for regelverket, krever det at man må vise risiko, men også oppsidene, mener Selmer-partner Stubholt.

- Når det gjelder S i ESG har vi bedre erfaring med å peke på den positive oppsiden ved å få på plass et apparat for å håndtere omdømmerisiko. Alle forstår at dersom man får et berettiget eller uberettiget ansvar for brudd på menneskerettighetene, er det styresak med en gang. Da er det mange ressurser som går inn i alt som skal rettes opp. Det å kunne tilby noe som gjør at man kan ligge i forkant, er veldig verdifullt.

Jostein Kobbeltvedt, Liv Dingsør, Christoffer Bjørnum og Liv Monica Stubholt. Selmper-partner Stian Berger Røsland (t.h) ledet samtalen.

- Man må vise både risiko og positive oppsider

Man må begynne med å få frem at brudd på menneskerettigheter ikke er en fremmed fugl i norsk næringsliv, fortsatte Stubholt.

- Statnett hadde eksempelvis en ganske alvorlig sak med trekking av linjenett over fjellet der de hadde arbeidere fra Øst-Europa som bodde i uisolerte hytter om vinteren. Det er et rendyrket menneskerettighetsspørsmål som kunne vært unngått dersom de hadde implementert åpenhetslovens prinsipper før de etablerte kontrakten for trekkingen av linjenettet.

Vel så viktig som å belyse at menneskerettighetsbrudd skjer her hjemme også, er det å vise at åpenhetsloven faktisk er en forenkling, sa hun.

- Når jeg hevder det, møter jeg ofte tomme blikk, men det står jeg veldig oppreist på. Det er fordi man får et system man kan kanalisere forventningene inn i.

Tre verktøy

Mange virksomheter, kanskje særlig dem med lange leverandørkjeder, er usikre på hvor de skal starte i møte med åpenhetsloven, mente panelet.

- Første råd er å komme i gang. Det er ikke forventet at man skal klare å få full oversikt over natten, betrygget Stubholt.

Virksomhetene har i hovedsak tre verktøy de bør ta i bruk, ifølge Selmer-partneren.

- Det ene er å snakke med leverandørene og spørre hvilke risikoer de ser hos sine underleverandører. Å ha en åpen dialog om dette. Punkt to er å sette formelle krav om at leverandørene skal følge opp dette i sin egen leverandørkjede. Det tredje er å rykke ut og drive tilsyn. Man må vise at man griper fatt i problemstillingen.

Christoffer Bjørnum fra Forbrukertilsynet var tydelig på at de vil gi virksomhetene tid.

- Vi som tilsyn angriper dette med dialog og veiledning. Vi strekker oss ikke først etter sanksjonene. Vi vet at vi må gi virksomhetene anledning til å innordne seg loven. Dette er en utvikling og en prosess.

Prioriterer energispørsmål

Advokatenes viktigste bidrag er å tydeliggjøre hvor overveldende dette kan være. At vi faktisk får det på agendaen, sa Selmer-advokat Tone Sørfonn Moe til Advokatbladet etter debatten.

- Det sentrale for oss er å gi råd og å gjøre det litt enklere enn det som står i loven, som har ganske skjønnsmessige formuleringer.

I sin tilnærming til åpenhetsloven under Arendalsuka, har Selmer prioritert energispørsmål.

- Nylig hørte jeg begrepet hyperkompleksitet om energisektoren. Det synes jeg var treffende. Det er så mange ledd og dimensjoner i energiverdenen at det nesten ikke er mulig for ett menneske å ha alene. Det å da få hjelp fra den juridiske verktøykassen til å etablere et skjelett som man kan legge alt det andre på, slik at man har en grunnleggende forståelse for det regulatoriske, tror jeg kan bidra til å få en opplyst debatt, sa Stubholt.

- Egentlig ikke så komplisert

Åpenhetsloven er spillereglene for fremtiden, fortsatte Moe.

- Den er egentlig en fenomenal oppskrift for hvordan man skal møte de problemstillingene som man definitivt kommer til å stå i. Dette er måten man løser problemstillingene i morgen hvis man bare starter nå.

Det er egentlig ikke så komplisert, la Stubholt til.

- Det handler om forankring i ledelsen, og om å komme i gang. Det er nok til å trekke deg gjennom første fase. Vi hører Forbrukertilsynet bekrefte at da er du på tørr grunn en stund. Kommer man ikke i gang, sliter man.

Powered by Labrador CMS