- Nå er det guttene som taper

En likestillingsforkjemper er ny arbeidsrettsdirektør i PwC. Hun er mer bekymret for kjønnsrollene til smågutter i barnehagen, enn for at kvinnelige advokater tjener mindre enn menn.

Helga Aune (45) er redaktør for kommentarutgavene til arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven, medlem av EU-kommisjonens ekspertnettverk på arbeidsrett og likestilling, vinner av YS’ likestillingspris i 2013 og har jobbet på Universitetet i Oslo som stipendiat og postdoktor.

Likestillingsprisen fikk hun for sitt arbeid for å synliggjøre hvordan juss kan brukes som redskap for å sikre likestilling, og for boken Deltidsarbeid. Aune var den første forskeren fra Det juridiske fakultet som fikk den anerkjente prisen.

Nå har hun nettopp begynt i ny jobb i PwCs hovedkontor i Norge i Barcode-rekken i Bjørvika, i en av bygningene som utgjør Oslos nye skyline. Det multinasjonale selskapet har 1600 ansatte i Norge, og 36 kontorer spredd over hele landet. PwC har, ifølge egne nettsider, verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater.

Det futuristiske PwC-bygget i Bjørvika har en åpning i bunnen, som en triumfbue. Aune tar oss med opp på toppen av bygningen. Det er fredag formiddag. PwC-ansatte er i ferd med å avslutte lunsjen. Selv om hun kun har jobbet her i tre uker, nikker hun til høyre og venstre.

Vi går ut på takterrassen, hvor en panoramautsikt over hovedstaden viser seg under oss. Hun bor på Kolbotn, bak åsene i øst. I vest ligger PwCs gamle lokaler, fra den gang det bare het PriceWaterhouse, advokatfirmaet hvor hun tok bevillingen og jobbet i tre år etter endte studier. Litt nærmere oss: Det juridiske fakultet, hvor hun har jobbet de siste fjorten årene.

– Å jobbe i PWC er å komme tilbake. Her var jeg fullmektig, fikk bevillingen og en god opplæring i advokatyrket.

– Lønnen er også bedre her?

– Lønnen var ikke utslagsgivende. For meg har det handlet om lyst. Det er litt action i advokatyrket, det skjer ting. På universitetet sitter du mer alene.

Må tørre å ta plass

Ifølge Advokatforeningens bransjeundersøkelse tjener kvinner kun 56,7 prosent av mannlige advokaters lønn.

– Det å lene seg fremover bordet og ta plass er ikke noe du begynner med som en 32 år gammel kvinne. Det er som Facebook-sjefen Sheryl Sandberg skriver i sin bok Lean in; kvinner må tørre å ta mer plass.

Hun reiser seg opp av stolen, setter hendene ned på møteromsbordet.

– Jenter skal ikke krangle eller være brautende. De skal være søte og tekkelige, det er det som blir belønnet. I vår kultur blir kvinner fort plagsomme og utagerende når de tar plass.

Kvinner kommer til å tjene like godt som mennene med tiden, mener Aune. Hun tror også at flere kvinner vil bli partnere med tiden.

– Vi har ganske mange kvinnelige partnere her i PwC. Men det er flest menn, og det vil det fortsette å være i noen år. Men det kommer snart en bølge med kvinner. Dette handler også om holdninger.

Vi må spørre hva slags holdninger til kjønnsroller vi har i vår lokale kultur, sier Aune. Også i advokatbransjen.

– Det må være mulig å kombinere det å være partner med å ha barn og familie.

Aune mener at advokatfirmaene må legge mer til rette for at kvinner kan bli partnere, men at kvinnene også har en jobb å gjøre.

– Kvinner bør bli flinkere til å forhandle lønn. Men arbeidsgivere bør også se hvem som har ressurser og kompetanse. Det kan være ødeleggende for motivasjonen ikke å få en lønnsforhøyelse man har fortjent. Dette handler også om lederskap.

– Er du god til å forhandle din egen lønn?

– Jeg synes jeg er en god forhandler. Jeg får det ofte som jeg vil.

[caption id="attachment_4072" align="alignnone" width="749"] – Jurister burde ha en større mulighet for å gå inn og ut av universitetene i perioder for å skaffe seg erfaring fra hvordan ting fungerer i praksis, sier Helga Aune.[/caption]

Søte og beskjedne jenter

PvC-direktøren er ikke bare opptatt av kvinner i advokatbransjen. I flere år har hun forsket på kjønnsrollene i det norske samfunnet.

– Det finnes ikke deltidsarbeidende kvinner i Finnmark, men det finnes ingen heltidsarbeidende kvinner på Sørlandet. De er redde for å bryte normen om den gode mor som er hjemme med barna.

I nesten tre år jobbet hun med et prosjekt med seks barnehager på Grønland i Oslo. Fordi innvandrerjentene lærer seg å være søte og lyttende fra de er små, klarer de seg bedre enn guttene, mener hun.

– Innvandrerjentene er leger og tannleger i dag. Brødrene er taxisjåfører.

Norsk-pakistanere og norsk-somaliere er nødt til å diskutere kjønnsrollene i sin kultur, mener Aune. Guttene belønnes for å ta plass, mens jentene oppmuntres til å være søte og beskjedne. Noe av det samme finnes også i den norske kulturen. Oppdragelsen gjør at jentene vegrer seg for å ta plass i arbeidslivet, mens færre gutter kommer seg til forhandlingsbordet.

– Guttene er tapere i skolesystemet. De får ikke lik rett til utdanning. Det er en svikt i systemet lenger ned, i barnehagene og på skolene. Denne skjevheten klarer man ikke å ta igjen senere. Guttene har for dårlige karakterer til å komme inn på studier. Det er sannheten.

På tross av engasjementet, er Aune ikke medlem av noe parti, og ønsker heller ikke å gå inn i politikken.

– Politikere definerer lovene, men samspillet er komplekst. Diskusjonen mellom politikken og jussen burde vært større. Å si at noe er et politisk standpunkt og at noe annet er juss er nytteløst, det er hele tiden en dialog.

Forsinket av ulykke

Men ikke alt i Aunes liv har gått etter planen. Da hun startet å jobbe som forsker, var det meningen at hun skulle bruke fire år på doktorgraden.

– Det tok åtte år i stedet. Både på grunn av en bilulykke og et par barnefødsler. Man er vant til å planlegge livet, men livet gjør sine valg for deg. Det er ingen selvfølge at man får til det man planlegger her i livet. Jeg er veldig glad for at det gikk så bra.

Mer vil ikke Aune si om ulykken.

– Det er et såpass tøft og trist kapittel.

Venner og kollegaer forteller om en enorm stå-på-vilje, om et sosialt unikum, en lynende intelligens, et oppsiktsvekkende godt humør og et imponerende samsvar mellom liv og lære. Flere forteller også om et heftig temperament.

- Hvis noen eller jeg selv blir grovt urettferdig behandlet, blir jeg sint. Strikken kan tøyes langt hos meg. Jeg har heller ikke så lett for å gi meg, det er også en form for temperament.

Egoistisk fagnerd

Helt siden Aune startet på jussen, har en granskende holdning preget det faglige arbeidet hennes.

– Det er viktig å ha et kritisk blikk på om reglene fungerer. Dekker vi alle grupper, ivaretas alle hensyn som er forutsatt, virker loven etter hensikten? Jeg vil egentlig ikke si kritisk i negativ forstand, men i positiv forstand.

I gymnas- og i studietiden jobbet Aune deltid på sykehjem, som midlertidig ansatt i halvårskontrakter. I helsesektoren så hun hvor vanskelig det var for folk å få faste stillinger. De midlertidige arbeidstagerne fikk ikke boliglån.

– Uten denne praktiske erfaringen hadde jeg ikke endt opp med å skrive en doktorgradsavhandling om deltidsarbeid.

Etter denne erfaringen var ikke juss lenger teori for Aune, men praksis.

– Man må se den menneskelige siden. Nedbemanning i store bedrifter gir store økonomiske, praktiske og psykiske konsekvenser for den enkelte og familien.

Selv er hun glad i å ha kontroll.

– Men jeg stresser ikke med renhold, eller med hva vi skal lage til middag hjemme. Far kjøper parkdress og strømpebukser. Det handler om å frigjøre plass til andre ting. Jeg har kontroll på fag, andre ting lar jeg bare gå.

Ektemannen er arkitekt og har hjemmekontor. Han handler mat og henter barn. Det er hans avkobling, ifølge Aune.  Selv prøver hun også å gjøre det iblant. Hun har ganske normale dager på kontoret. Men hun jobber hjemmefra på kveldene og i helgene, på grunn av det hun kaller en «egoistisk faglig drive».

Vil ha større fleksibilitet

Aune har ingen kvaler med å ta skrittet over til forretningsjusen igjen.

– I nedgangstider nedbemannes det på grunn av røde tall. Da er oppsigelser en nødvendig øvelse, og man må få en riktig prosess, og bistå bedriften med dette. I oppgangstider får man bistå med å skape gode rammer for utvikling, da også innenfor lovens rammer.

For Aune er ikke det ikke problematisk å bistå i oppsigelsessaker.

– Det er å sikre folks rettigheter. Konfliktene oppstår der man ikke er tydelig nok i kommunikasjonen, når det er spørsmål om hvem man skal si opp. Men dette er ikke et etisk spørsmål, men et spørsmål om juss og faktum.

Til salt i maten

Selv om skritter over til advokatbransjen også bringer med seg faktureringskrav, er ikke Aune så opptatt av pengene.

- Det handler om å gjøre en god jobb! Jeg tenker ikke på lønnen min hver dag. Jeg tenker på juridiske problemstillinger og på gode løsninger.

Hun legger til at hun har en rekke oppgaver i tillegg til det rene advokatarbeidet. Som direktør holder hun foredrag og bygger opp faggruppen.

– Har du vært avhengig av en støttende mann for å oppnå det du har oppnådd?

– Det er ingen menn som blir stilt dette spørsmålet.

Fakta: Helga  Aune (45), advokat og direktør for faggruppen arbeidsrett i PricewaterhouseCoopers.

Gift, fire barn. To små egenproduserte, og to voksne stebarn.

Hvilke aviser eller nettaviser leser du daglig? Jeg blar igjennom Dagens Næringsliv, Finansavisen, Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, noen ganger Klassekampen, og så en del internasjonale aviser i tillegg.

Har du et favorittnettsted? Arbeidsrett.no

Favoritt-tidsskrift? Jeg er ganske altetende.

Hvilken app bruker du mest? Nettradioen.

Hvilken bok leste du sist? Franklin and Eleanor av Hazel Rowley. Eleanor Roosevelts biografi, kan anbefales!

Lager du matpakke? Nei, ikke med kantinen vi har i PWC.