Harald Stanghelle var tidligere redaktør i Aftenposten.
Monica Kvaale
- Advokatene må få forhandlingsrett
- Det er et paradoks at en gruppe som er i offentlig tjeneste, og som er viktig for en av de sentrale funksjonene i staten, ikke har forhandlingsrett, sier Harald Stanghelle, kommentator i Aftenposten.
I en kommentar i Aftenposten i dag skriver Harald Stanghelle om advokat-streiken i Høyesterett.
«Advokatenes krav er så lite originalt som bedre betaling. Samt noe så selvsagt som retten til å forhandle om egen lønn. Det høres ikke ut som så mye å skrive hjem om», skriver Stanghelle.
«Også en rettsstat må vedlikeholdes. Men slikt er vi ikke flinke til her i landet. Det er en oppskrift på en langsom uthuling av rettssikkerheten», fortsetter han.
Til Advokatbladet sier Stanghelle at han støtter Advokatforeningens kamp for å få forhandlingsrett om rettshjelpssatsen.
Slik er satsene
- Justert for inflasjon, har rettshjelpssatsen sunket med fem prosent fra 2014 og frem til 2021, ifølge Advokatforeningens beregninger.
- Regjeringsadvokatens timepris er i snitt 1580 kroner i 2022.
- Advokater innleid av det offentlige får i snitt betalt 1600 kroner pr. time.
- Private klienter betaler i snitt 1700 kroner i time når de oppsøker advokat.
- Den offentlige rettshjelpssatsen i 2022 blir på 1121 kroner.
- Reisesalæret vil økes med 18 kroner pr. time.
Kilde: Advokatforeningen / regjeringen
- Jeg har stor forståelse for at forsvarerne vil ha det. Det er et paradoks at en gruppe som er i offentlig tjeneste ikke har forhandlingsrett. Og vi ser jo også at denne delen av advokatstanden systematisk sakker etter, sier Stanghelle.
- Ufyselig privilegert gruppe
Han kaller Advokatforeningens aksjon for «den stille streiken».
- Dette for det første fordi advokatene ikke er den gruppen som vanligvis tar til gatene. Og for det andre fordi advokater gjerne betraktes som en ufyselig privilegert gruppe der mange har høye inntekter. Dermed så tror jeg at mange ikke ser at advokater er en ganske mangfoldig gruppe, sier Stanghelle.
Selv om det vil koste å løfte salærsatsen opp på det Advokatforeningen mener er et bærekraftig nivå, så må regjeringen prioritere dette, mener han.
- En må være villig til å ta utgiftene for å smøre alle tannhjulene som skal til for at et rettssamfunn og rettssikkerheten skal fungere i stort. Situasjonen i dag viser jo også hvordan det går når en ikke har årlige forhandlinger og justeringer. Da blir det et etterslep, og det er alltid et problem, sier Stanghelle.
- Ser alvoret først i opposisjon
I justiskomiteens innstilling til 2022-budsjettet heter det at den offentlige salærsatsen over lang tid har vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen.
Høyre og Venstre skriver følgende: «Dette fører til en fare for at færre vil påta seg fri rettshjelpssaker, som igjen vil gå ut over mennesker i sårbare situasjoner med behov for advokatbistand.»
«Bare så synd at det først er i opposisjon at de to partiene ser alvoret. Det ble ikke gjort da de akslet regjeringstrøyen», påpeker Stanghelle i sin kommentar.
- Skamløst glemt
Han skriver også om at inntektsgrensen for fri rettshjelp nå heves, for første gang siden 2009.
- Nå får inntektsgrensen et hopp på tretti prosent, og det er jo fordi den har vært skamløst glemt i tolv år. Dette er litt av den samme mekanismen som med advokatene; det har ikke vært viktig nok. Og for advokatenes del; det er ingen som kjemper denne saken utover dem selv. Da er det liksom ikke så farlig. Og når kampen om midlene kommer, så blir deres behov fortrengt, sier Stanghelle til Advokatbladet.
- Det er min påstand at dette gjør noe med rettssikkerheten over tid.
I kommentaren viser han også til at Advokatforeningen i årstalen i 2020 oppfordret regjeringen til utarbeide en rettstatsmelding; en tilstandsrapport om rettsstaten.
Vi trenger en samlet og ærlig analyse over hvor det svikter, mener Stanghelle.
- Retten til å anke undergraves
Han er også bekymret over den utbredte ankesilingspraksisen som nå skjer i lagmannsrettene.
«Retten til en rettferdig rettergang omfatter også retten til å anke, har Høyesterett slått fast. Nå undergraves denne retten gjennom en såkalt ankesilingsordning Stortinget vedtok i 2019. I praksis har det utviklet seg til at nyordningen undergraver retten til å anke en straffesak inn for en høyere domstol.»
«Det er fare for at den daglige rett kan bli hverdagslig urett», advarer Stanghelle.
