I juli vant en kvinne en prinsipiell pasientskadesak mot staten. Dette etter at Agder lagmannsrett kom til at det var årsakssammenheng mellom kvinnens kognitive utfordringer og en svikt ved en elektrosjokkbehandling (ECT) ved Sørlandet sykehus (LA-2025-24687).
Bakgrunnen er at kvinnen i perioden mars-april 2018 fikk flere ECT-behandlinger i forbindelse med depresjon knyttet til bipolar lidelse. Etter behandlingen opplevde hun betydelige, langvarige kognitive utfordringer - hukommelsessvikt, konsentrasjonsvansker, ordfinningsproblemer, fatigue og balanseproblemer.
Partene i saken
A (advokat Vibeke Knutsen)
mot
Staten v/Pasientskadenemnda (advokat Jakob Bentsen)
Lagmannsretten fant at det forelå behandlingssvikt fordi sykehuset hadde benyttet en såkalt LART-elektrodeplassering, hvor hun ble gitt to til tre ganger høyere strømdose enn anbefalt. Samtidig manglet skriftlig dokumentasjon om hvorfor anbefalingene var fraveket.
Bistått av ikke-advokat
Kvinnen krevde totalt 926.103 kroner i sakskostnader for lagmannsretten.
Salæret til kvinnens prosessfullmektige, advokat Vibeke Knutsen, utgjorde 398.750 kroner av disse, fordelt på 159 og en halv time. Lagmannsretten fant «under tvil» at dette lå innenfor det som kan anses «nødvendig og rimelig ut fra sakens betydning».
Gjennom henholdsvis Pasientskadeforeningen og Pasientskadehjelpen AS, bisto også partshjelper Frank Andersen.
Gjennom Pasientskadeforeningen bisto han for en kostnad på 223.039 kroner fordelt på 150,25 timer og gjennom Pasientskadehjelpen AS, bisto han for 196.705 kroner fordelt på 112,57 timer.
Til sammen kom prislappen på 419.744 kroner fordelt på totalt 262,82 timer. Andersen har ingen juridisk utdannelse, men har ytt bistand etter advokatloven § 66, som sier at «Enhver» kan yte rettslig bistand.
Den relativt nye bestemmelsen i advokatloven innebærer en oppheving av det såkalte rettsrådsmonopolet til advokater. Med det kan personer gi rettslig bistand selv om de har begrenset erfaring med eller kunnskap om rettslige spørsmål.
Rokker ved betydningen av advokatloven § 66
I motsetning til utgiftene for kvinnens advokat, konkluderte lagmannsretten med at utgiftene for Frank Andersens bistand ikke kunne anses som nødvendig og rimelig ut fra sakens betydning. Tvert imot mente lagmannsretten at det må kunne forventes at en «alminnelig dyktig advokat» håndterer det som Andersen hadde bistått med.
Andersen, som selv har stått i en pasientskadesak i 21 år før saken hans til slutt vant frem og ble avsluttet, har opprettet selskapet Pasientskadehjelpen AS.
Gjennom selskapet, bisto han advokaten med den faglige gjennomgangen av behandlingssvikten ved sykehuset. I følge advokaten hadde arbeidet hans en sentral rolle i å synliggjøre årsakssammenhengen mellom overdoseringen og kvinnens kognitive skader.
- Dersom det avgjørende kriteriet er at en advokat i teorien kunne ha utført arbeidet, blir det vanskelig å se hvilket reelt anvendelsesområde advokatloven § 66 er ment å ha. Nesten alt arbeid en rettshjelper utfører, kan i prinsippet også utføres av en advokat, sier kvinnens advokat, Vibeke Knutsen i Advokatfirmaet Knutsen & Hoel i Arendal.
- Den prinsipielle problemstillingen er derfor etter mitt syn ikke om en advokat kunne ha gjort arbeidet, men hvilken funksjon lovgiver har ment at lovlige rettshjelpere skal kunne fylle. Denne saken viser etter min vurdering at spesialisert rettshjelperbistand kan være et viktig supplement til advokatens arbeid i kompliserte saker, uten at det rokker ved advokatens rolle eller ansvar som prosessfullmektig, sier hun videre.
Hadde ikke vurdert selve behandlingen
Saken gikk først til Norsk pasientskadeerstatning, som frifant sykehuset i mai 2021. Deretter konkluderte Pasientskadenemda med at det ikke forelå behandlingssvikt 29. september 2023.
Videre fikk staten medhold i Agder tingrett den 20. desember 2024 (TAGD-2024-50855). Derfra ble saken anket til lagmannsretten.
Andersen ble anbefalt av en av kvinnens studievenner etter at saken hadde vært oppe for tingretten, og det var først da at han ble involvert.
- Da jeg begynte å se på saken, stusset jeg over at man hadde en ECT-sak hvor vurderingen av selve ETC-behandlingen ikke var vurdert. Da jeg begynte å grave i det, fant jeg at ingen av de involverte sakkyndige hadde tatt en vurdering verken i NPE, Helseklage eller i tingretten. Det var der saken snudde. Det var først i lagmannsretten at svikt-begrepet ble vurdert, opplyser han.
Andersen har nå sendt en formell søknad til Agder lagmannsrett om å få utgiftene sine dekket gjennom fri sakførsel-ordningen med grunnlag i rettshjelploven § 22. Han har fått støtteerklæring fra advokat Vibeke Knutsen.
En lignende avgjørelse fra Helse- og omsorgsdepartementet fra januar 2026 hvor lignende arbeid fra Pasientskadeforeningen har tidligere blitt anerkjent som dekningsberettiget.
- Uheldig
- Jeg synes at dette er en god og riktig dom fordi lagmannsretten konkluderte med at det forelå svikt med behandlingen. Samtidig synes jeg ikke de har reflektert nok over hva bistanden har tilført dommen. Store deler av dommen er bygget på mye av det jeg har gjort. Likevel tilkjenner de ikke en eneste krone. Det synes jeg er en tragedie, sier Andersen.
Han reagerer samtidig på måten lagmannsretten formulerer seg overfor advokaten i saken.
- Når de sier at en «alminnelig god advokat» burde kunne håndtere dette på egenhånd, ordlegger de seg på en måte som kan oppfattes som et angrep på advokaten. Realiteten er at kvinnen fikk medhold fordi vi sammen klarte å få til noe, sier han.
Av en karakter advokater sjelden har anledning til
Vibeke Knutsen kan skrive under på at Frank Andersen var en svært viktig bidragsyter til at saken ble opplyst i lagmannsretten.
- Gjennom et omfattende dokumentasjons- og utredningsarbeid bidro han til å identifisere og systematisere sentrale medisinsk-tekniske forhold, som jeg deretter kunne bearbeide prosessuelt og legge frem for retten.
Hun mener at lagmannsretten i prinsippet kan ha rett i at en alminnelig dyktig advokat kunne utført arbeidet, men presiserer:
- Det omfattende dokumentasjons- og utredningsarbeidet Andersen utførte, var av en karakter som advokater i praksis sjelden har anledning til å gjennomføre innenfor rammene av et ordinært advokatoppdrag. Andersen hadde dessuten særskilt erfaring, kompetanse og et nettverk på pasientskadefeltet som gjorde ham spesielt godt egnet til dette arbeidet.
Sjonglerer mellom juss og medisin
Andersen, som også har vært leder av Pasientskadeforeningen i elleve år, forteller at arbeidet med Pasientskadehjelpen AS har blitt mer enn en fulltidsjobb.
- Siden jeg startet opp, går det hele dagen og litt til. Dette er mer enn en vanlig stilling. Jeg får mange henvendelser om mye forskjellig, særlig innen smertesaker. Jeg sjonglerer i mellomsjiktet mellom jussen og medisinen på en erfaringsbasert måte.
- Jeg har sett i mange andre saker at dette er min styrke. Hvis jeg kan si noe om hvorfor ikke advokaten gjør det samme, så forholder de seg mer slavisk til sakkyndige uttalelser og epikriser.
Han understreker at hans egen erfaring i mange tilfeller er et nødvendig supplement til den juridisk trente advokaten:
- Jeg har mange år med erfaring om disse skadene selv, og da er det enklere å forstå pasienten og klienten. Når jeg i større grad kan assosiere meg med problemstillingen, er det lettere å skjønne hvor jeg skal grave mer, påpeker han.
Uavklarte spørsmål
Dommen i Agder lagmannsrett ble avsagt 17. juli, og er dermed ikke rettskraftig. Knutsen forteller at man står igjen med uavklarte spørsmål knyttet til den offentlige dekningen ved bistand etter advokatloven § 66.
- Jeg håper denne dommen kan bidra til en bredere debatt om hvordan advokatloven § 66 bør praktiseres, og om det er behov for en klarere regulering av rettshjelperens rolle og adgangen til å få dekket nødvendige kostnader når bistanden har vært vesentlig for sakens opplysning, sier hun.
