Endringene i rettshjelpsloven trer i kraft 15. oktober

15. oktober trer Lov om endringer i rettshjelpsloven med tilhørende forskrift om fri rettshjelp i kraft. 

Med lovendringen innføres det en ny modell for beregning av økonomisk behovsprøvd rettshjelp og beregning av rettshjelpsmottakeres egenandel. 

I forarbeidene til lovendringene (Prop. 124 L(2022-2023)) skriver departementet at hensikten er at flere personer skal omfattes av ordningen om fri rettshjelp og at egenandelskravet skal tilpasses den enkeltes betalingsevne. 

«Hovedutfordringene med dagens ordning er etter departementets vurdering at for få faller inn under ordningen, urimelige terskeleffekter ved at parter som er i omtrent samme økonomiske situasjon kan falle på hver sin side av inntektsgrensen, og at egenandelen rettshjelpmottakeren må betale tar for lite hensyn til vedkommendes betalingsevne.»

Etter den nye rettshjelpsforskriftens § 23 gjelder de nye reglene bare for saker der oppdraget er påbegynt etter 15. oktober.

Les også: Blir obligatorisk

Lanserer ny søknadsportal for fri rettshjelp

I forbindelse med lovendringene er det også gjort justeringer i stykkprisforskriften. Videre er det også utarbeidet et nytt rundskriv om fri rettshjelp fra Sivilrettsforvaltningen (SRF-2025-1).

Samtidig som lovene trer i kraft, lanseres den digitale søknadsportalen for fri rettshjelp.

Ny økonomisk modell

I den nye loven er modellen for beregning av økonomisk behovsprøvd rettshjelp endret. 

Etter dagens bestemmelser kan fritt rettsråd og fri sakførsel innvilges i gitte saker til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet. Dette er på nåværende tidspunkt 350.000 kroner for enslige, og 540.000 kroner for ektefeller. Formuesgrensen er på 150.000 kroner.

Etter de nye bestemmelsene er vurderingen endret til en vurdering av søkers betalingsevne. For å kvalifisere til fri rettshjelp, kan betalingsevnen ikke overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp.

1 G er i dag på 130.160 kroner.

Ifølge rettshjelpsforskriften av 2025 beregnes betalingsevnen ut fra søkers bruttoinntekt og halvparten av nettoformue, delt på grunnbeløpet i folketrygden, jf. § 1.

Opphever adgangen til dispensasjon

Etter gjeldende regler kan det gis dispensasjon fra det økonomiske vilkåret dersom utgiftene til rettslig bistand blir «betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon».

Som følge av at flere vil komme innenfor ordningen med fri rettshjelp etter den nye modellen, mente departementet at det ikke var behov for å videreføre adgangen til dispensasjon. 

«En innføring av en ny økonomisk modell vil også føre til at behovet for å søke om dispensasjon fra det økonomiske vilkåret vil bli betydelig redusert fordi flere kommer inn under ordningen. Departementet foreslår derfor, i likhet med utvalgets flertall, at adgangen til å søke om dispensasjon fra de økonomiske vilkårene ikke videreføres»

Adgangen til å dispensere fra det økonomiske vilkåret er derfor ikke videreført.

Egenandelen mellom 1 og 99 prosent

Også ordningen med betaling av egenandel blir ny når endringsloven trer i kraft. 

I forskriftens § 7 fremgår det at egenandelen i økonomisk behovsprøvde saker vil være mellom én og nittini prosent av utgiftene til advokatens salær, reiseutgifter og reisefravær. Hvor stor egenandelen blir beregnes basert på søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet.

Plikten til å betale egenandel er samtidig unntatt for noen grupper. Blant annet er de som har en betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp unntatt. 

Etter endringsloven overtar staten ansvaret for å innkreve egenandelen fra den som mottar rettshjelp, jf. § 9 andre ledd.

Kritisk til den nye egenandelsordningen

Til tross for at endringene i rettshjelpsloven er ment å føre til at flere kan få innvilget fri rettshjelp, er endringene blitt møtt med kritikk fra Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith.

I et blogginnlegg skriver Smith at den nye rettshjelpsloven kan skape en gjeldsfelle. Hun peker blant annet på at endringene i loven fører til at mange vil få dekket en lav prosentandel av sine rettsutgifter, noe som fører til at det er vanskelig å forstå hvilke økonomisk risiko man løper.

«Den som får høre at man er innvilget rettshjelp, vil gjerne oppleve vedtaket som betryggende. Staten hjelper deg når du velger å kreve din rett. Vil alle forstå at man allikevel må betale 99 prosent av regningen, som kan være på et par hundre tusen?», skriver hun.

Smith tar derfor til ordet for at det bør innføres et tak på egenandelen til 50 prosent av regningen, i tillegg til en beløpsgrense for hvor stor egenandelen kan bli i kroner og øre.

Lov om endringer i rettshjelpsloven (LOV-2023-12-20-109) og Forskrift om fri rettshjelp (FOR-2025-09-26-1961), kan leses her og her.