Jon Wessel-Aas er godt fornøyd med flere av forslagene til advokatlov.

Advokatforeningen: - Svært tilfreds med flere viktige punkter i advokatloven

Lovfestingen av advokaters taushetsplikt er blant punktene i advokatloven som Advokatforeningen er godt fornøyd med. Høyres justispolitiske talsperson roser Advokatforeningen for et «enormt godt» samarbeid.

Publisert Sist oppdatert

Advokatforeningen skal nå bruke tid på å gå nærmere gjennom detaljene i forslaget, forteller Jon Wessel-Aas.

- Men en foreløpig gjennomgang gir grunn til å uttrykke stor tilfredshet fra Advokatforeningens side. Det var vi som i sin tid tok initiativet til en egen advokatlov, og vi er glade for at den nå kommer.

Advokatforeningen, som tilbake i 2016 leverte en høringsuttalelse på 121 sider, har fått gjennomslag for sine synspunkter på mange områder, påpeker han, og lister opp følgende punkter:

  • At det er skapt klarere rammer rundt advokatvirksomhet og at man innfører flere regler som bidrar til å sikre advokaters uavhengighet; blant annet at man får en ordentlig lovfesting av advokaters taushetsplikt, der domstolenes strenge håndheving av den kodifiseres - og at taushetsplikten gjelder alle advokater, også konsern- og organisasjonsadvokater.
  • At man bevarer strenge regler om organisering av og eierskap av advokatvirksomhet, og at advokaters rolle i rettergang beholdes.

- Klokt av regjeringen

- Det er klokt av regjeringen ikke å endre reglene om organisering av og eierskap i advokatvirksomhet, noe som ville sette uavhengigheten i spill. Nå kan de som ønsker å organisere seg på andre måter og med andre eierstrukturer i markedet for juridisk rådgivning, gjøre det gjennom forslagets åpning for at også andre enn advokater kan yte rettsråd, sier Wessel-Aas.

Ifølge advokatloven vil de strenge reglene om advokatvirksomhet fortsatt gjelde, om man skal yte rettsråd som advokat eller opptre i domstolene.

Wessel-Aas er også glad for den foreslåtte endringen av disiplinærsystemet.

- Dette er en nødvendig reform og en effektivisering av disiplinærsystemet, der Advokatforeningens Regler for god advokatskikk danner normen, og der Advokatforeningen skal være sekretariat.

At etterutdanningskravet nå skal gjelde alle advokater, og ikke bare medlemmer av Advokatforeningen, er også svært positivt, mener han.

- Dette har i lang tid vært et krav for medlemmer av Advokatforeningen, og det er godt at det gjennom lov vil gjelde for alle advokater.

Han er også fornøyd med at dagens krav til å få advokatbevilling i hovedsak beholdes.

Politisk fødsel

Stortingsrepresentant og andre nestleder i justiskomiteen, Peter C. Frølich, er også svært fornøyd med at regjeringen i dag la frem proposisjonen for Stortinget.

Peter Frølich.

- Jeg føler et politisk farskap til advokatloven, og i den grad man kan oppleve en politisk fødsel, er det litt sånn i dag, sier Frølich til Advokatbladet, og legger til at det er mange som har grunn til å føle et slags foreldreskap til loven.

Han synes det er «masse gøy å fremheve» i lovforslaget, men trekker frem to områder som de viktigste:

- Opphevelsen av rettsrådsmonopolet er et første steg på veien mot en litt annen konkurransesituasjon i markedet. Jeg tror ikke at etablerte advokater trenger å skjelve så mye i buksene, men her åpnes det for at vi får et supplement av tjenester, gjerne på litt enklere rettsråd. Dette tror jeg vil kunne komme hele samfunnet til gode.

Strammer inn overfor useriøse

Et annet viktig grepet er å stramme inn skruen overfor useriøse aktører i bransjen, sier han.

- Det nye advokattilsynet - med sine sterkere hjemler til å kunne inndra bevilgninger og hindre useriøse aktører - vil komme godt med. Det er også veldig bra med de nye politiattest-reglene, sier Frølich.

Han viser til at advokater som søker bevilling må ha politiattest, og at dette kravet også vil gjelde for nøkkelpersoner i ledelsen av advokatforetaket.

- Har man ikke rent mel i posen, skal man ikke kunne operere i advokatbransjen, sier han.

Løfte i regjeringsplattformen

For regjeringen var det viktig å legge frem advokatlov-proposisjonen i inneværende stortingsperiode, forteller han.

- Det var et løfte i regjeringsplattformen at vi skulle legge frem en ny advokatlov, og det har vi holdt. Så blir det et nytt storting som får saken til behandling. Men jeg tror og håper at det vil være ganske bred politisk enighet om de endringene det er lagt opp til, sier Frølich.

Han roser Advokatforeningen for konstruktiv samarbeid i arbeidet med lovforslaget, et arbeid som har pågått i en årrekke.

- Samarbeidet med Advokatforeningen har vært helt enormt godt. De har vært flinke til å løfte debatter.

Glad for styreverv-nyanse i loven

Han understreker at debatten om finansielt eierskap ikke er lagt død, selv om bestemmelser om eierskap ikke er inntatt i loven.

- På dette punktet mener jeg at debatten om advokatloven har bevist at noen har behov for å kunne hente kapital fra andre steder enn sine egne advokatlommer. De få aktørene som har lyst til å utfordre de etablerte med en alternativ modell, er avhengige av tilgang til kapital i markedet. Så vi har fortsatt en ambisjon om å legge frem et lovforslag om dette, sier han.

Advokatloven ble som kjent forsinket da det i vår, rett før proposisjonen etter planen skulle legges frem, kom en debatt om advokaters styreverv: Da ble advokater og andre oppmerksomme på at advokatlovutvalget hadde foreslått at advokater som sitter i et styre, ikke kan påta seg advokatoppdrag for dette styret.

I advokatloven er forslag nyansert, og det foreslås å innføre en unntaksbestemmelse som gir rom for slike oppdrag der det er helt ubetenkelig.

- Jeg er sterk tilhenger av at vi ikke skal ha noe absolutt forbud, og synes at unntaket er en fornuftig presisering, sier Frølich.

Powered by Labrador CMS