Det var Advokatforeningen som tok initiativet til en egen advokatlov. Advokatlovutvalget ble oppnevnt i 2013.
Det var Advokatforeningen som tok initiativet til en egen advokatlov. Advokatlovutvalget ble oppnevnt i 2013.

Her er advokatloven!

Regjeringen la fredag 11.juni endelig frem proposisjon til Norgeshistoriens første advokatlov. Her er de viktigste punktene.

Publisert Sist oppdatert

I statsråd fredag formiddag ble lovforslaget til advokatloven omsider lagt frem for Stortinget, drøye seks år etter at det ble lagt frem.

Her er forslagene i hovedtrekk:

Advokatlovutvalgsleder Bergljot Webster overrakte lovforslaget til statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i mars 2015.
Advokatlovutvalgsleder Bergljot Webster overrakte lovforslaget til statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i mars 2015.
  • Rettsrådsmonopolet oppheves, og enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang.
  • Bare forsvarere og bistandsadvokater kan yte bistand i straffesaker, som i dag.
  • Advokaters taushetsplikt lovfestes.
  • Det gjøres ingen endringer i ordningen med prøvesaker for Høyesterett.
  • Kravet til advokaters uavhengighet lovfestes. Det foreslås også en generell bestemmelse om at advokater ikke kan drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet når dette går ut over advokatens uavhengighet.
  • Advokater som sitter i et styre, kan ikke påta seg oppdrag for virksomheten, men det innføres unntak i situasjoner der dette vil være klart ubetenkelig.
  • Det skal stilles et nytt krav om utvidet, ordinær politiattest for å få advokatbevilling.
  • Advokatbevillingen skal knyttes til retten til å utøve advokatvirksomhet.
  • Mulighet for å ha passiv advokatbevilling bortfaller.
  • Gjeldende kvalifikasjonskrav for advokatfullmektiger opprettholdes.
  • Alle advokater skal pålegges etterutdanning, regulert i forskrifts form.

Les hele proposisjonen her!

Her følger en gjennomgang av lovutkastets mest sentrale forslag.

Styrerepresentasjon

Advokatlovutvalget foreslo i advokatloven § 22 annet ledd et nytt, absolutt forbud mot at en advokat kan påta seg advokatoppdrag for et selskap som advokaten har styreverv for.

Forslaget har skapt stor bekymring både i Advokatforeningen, NHO og blant flere enkeltadvokater, som i mars i år sendte skriftlige innspill til departementet om saken, noe som førte til at fremleggelsen av proposisjonen ble utsatt.

Advokatforeningen mente at lovutkastet § 22 annet ledd ikke bør fremlegges, og viste til at advokaters styreverv allerede er regulert i Regler for god advokatskikk, samt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse.

- Vi har spilt inn til departementet at det ikke bør være et absolutt forbud, men at det må være tillatt i situasjoner hvor det helt klart er ubetenkelig, sa Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas på representantskapsmøte i slutten av mai.

Representantskapet er foreningens øverste organ, og drøftet advokatloven på møtet.

I proposisjonen fremgår det at Advokatforeningen er blitt hørt: Det legges inn en viss fleksibilitet i forbudet, med mulighet for å gjøre unntak der det er helt klart ubetenkelig.

«Det vil bero på en konkret vurdering om advokaten kan ha lederposisjoner under øverste nivå og samtidig yte uavhengig advokatbistand til klienten», heter det i proposisjonen.

Opphevelsen av rettsrådsmonopolet

Advokatlovutvalget foreslo å oppheve begrensningene rundt hvem som kan gi juridisk bistand utenfor rettergang.

- Vårt standpunkt har vært at advokater vil tåle konkurransen, men at det av hensyn til klienten bør være krav til den som gir rettsråd, så man er sikker på at personen kan juss, har forsikring, og har erfaring med å rådgi klienten, sa Merete Smith på representantskapsmøtet.

- Det har også vært et klart krav fra vår side at dersom reglene liberaliseres, så må det være slik at saker etter fritt rettsråd og saker etter straffeprosessloven må være forbeholdt advokater, sa Smith.

Også her er Advokatforeningen blitt hørt: Mens rettsrådsmonopolet oppheves, blir straffesakene forbeholdt advokater.

«Opphevelse av rettsrådsmonopolet vil forenkle regelverket og legge til rette for nye måter å levere juridiske tjenester på, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger. Dette vil kunne skape innovasjon og økt konkurranse, og vil også kunne gi en bredere dekning av rettshjelpsbehovet, både geografisk og sosialt. Adgang til å yte rettslig bistand for andre enn advokater vil utgjøre et viktig supplement til advokattjenester – særlig når det gjelder de mindre komplekse sakene», heter det i proposisjonen.

Publikum skal vernes

Det foreslås også å innføre nye særregler for å verne publikum mot dårlige rådgivere, men eksisterende bakgrunnsrett - for eksempel erstatningsrettslige regler og kontraktsrettslige regler, vil beskytte forbrukerne, ifølge lovforslaget.

Advokatlovutvalget foreslo også lettelser av prosessregelverket, slik at blant annet jurister med spesifikk prosedyretrening skal kunne opptre som prosessfullmektig, men kun i sivile saker.

Advokatloven ble nylig drøftet på representantskapsmøte i Advokatforeningen. Fra v. leder Jon Wessel-Aas, arbeidsutvalgets leder Frode Sulland, generalsekretær Merete Smith og advokat i Advokatforeningen, Øyvind Precht-Jensen.
Advokatloven ble nylig drøftet på representantskapsmøte i Advokatforeningen. Fra v. leder Jon Wessel-Aas, arbeidsutvalgets leder Frode Sulland, generalsekretær Merete Smith og advokat i Advokatforeningen, Øyvind Precht-Jensen.

Advokatforeningen har tatt til orde for at dagens regulering, med det såkalte rettsrådsmonopolet, burde videreføres. Den mener publikum vil slite med orientere seg i markedet, og at publikum mangler forutsetninger for å vurdere om et råd er godt eller ei. Foreningen frykter samtidig at rettssikkerheten vil svekkes, og at konkurransen i markedet vil skje på ulike vilkår.

ADVOKATLOV

ADVOKATLOV

Reglene om advokatvirksomhet er nå i hovedsak samlet i domstolloven kapittel 11 og i advokatforskriften. Flere regler bygger også på ulovfestet rett.
Advokatlovutvalget har gjennomgått alle reglene, og la i 2015 frem et lovutkast bestående av 101 paragrafer. Rundt halvparten av disse handler om organisering av tilsyn med advokater. I tillegg vil loven regulere de fleste sider av utøvelse av advokatvirksomhet.

Lovfesting av advokatenes taushetsplikt

Alle advokaters taushetsplikt lovfestes -også internadvokatenes:

«Advokaters yrkesmessige taushetsplikt skal etter forslaget gjelde alle advokater både i privat og offentlig sektor, uavhengig av om de er advokater i advokatforetak, internadvokater eller organisasjonsadvokater. Taushetsplikten skal omfatte alle opplysninger advokaten får tilgang til, utarbeider, eller på vegne av klienten formidler i advokatoppdraget, herunder klientens navn og timelister», heter det i proposisjonen.

Og videre:

«Forslaget slår fast at også opplysninger knyttet til uegentlig advokatvirksomhet er omfattet, noe som har vært uavklart. Forslaget innebærer derimot ikke noen endring i hvilke opplysninger en advokat plikter å avgi etter bevisforbudsreglene i prosesslovgivningen og andre hjemler som pålegger en advokat å avgi opplysninger.»

Generell unntaksbestemmelse

Advokatlovutvalget foreslo en uttømmende liste over unntak fra advokaters taushetsplikt. I stedet foreslås en generell unntaksbestemmelse.

Denne skal «regulere unntak både fra taushetsplikten innenfor bevisforbudets område og fra advokaters taushetsplikt om andre opplysninger. Bestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende rett, men skal synliggjøre at det stilles et særlig strengt krav til klar lovhjemmel ved unntak knyttet til den sterke taushetsplikten».

Det understrekes at tilsyns- og kontrollorganenes tilgang til opplysninger ikke skal innskrenkes av den foreslåtte reguleringen.

Advokatforeningen mener det er viktig at taushetsplikten ikke er til hinder for intern kunnskapsdeling. Dette sikrer kvalitet og effektivitet, ifølge foreningen. Den mener også at reglene må utformes på en slik måte at advokatene makter å etterleve dem.

Advokatsamfunns-modellen forkastet

I dialog med Advokatforeningen og Tilsynsrådet ble det for to og et halvt år siden kjent at departementet ønsket å opprette to uavhengige nye organer; et Advokattilsyn og en Advokatnemnd.

Det nye organet Advokatnemnda skal behandle disiplinær- og salærsaker som eneste instans, samt klager på tilbakekall av bevilling. De tre disiplinærreaksjonene advarsel, irettesettelse og kritikk slås sammen til én reaksjon; disiplinær kritikk.

Samtidig forsvinner Disiplinærnemnden, Advokatbevillingsnemnden og Advokatforeningens sju regionale disiplinærutvalg.

Det foreslås også å opprette et Advokattilsyn, som erstatter dagens Tilsynsrådet. Advokattilsynet skal føre tilsyn med advokater, samt utstede og tilbakekalle bevilling.

Tilsynet skal kunne ilegge bøter på inntil 1,1 millioner kroner.

Advokatforeningen støtte forslaget om forenkling av tilsyns- og disiplinærsystemet, og mener det vil gjøre ordningen både mer effektiv og mer brukervennlig.

- Advokatforeningen fortsetter som en forening med frivillig medlemskap, og skal være sekretariat for Advokatnemnda. På denne måten vil det være Advokatforeningen og advokatene selv som gir og vedtar de etiske reglene for advokater, sa Merete Smith på representantskapsmøtet tidligere i vår.

- Vi har i dag fem organer som på ulike måter fører tilsyn med advokater. Disse samles nå i de to nye organene, og blir en forenkling av dagens system, sa Smith.

Nye regler for advokatbevilling

Representantskapet drøftet den kommende advokatloven i et digitalt møte den 26.mai i år.
Representantskapet drøftet den kommende advokatloven i et digitalt møte den 26.mai i år.

Dagens advokatkurs - som består av seks dagers kurs over to samlinger i regi av Juristenes utdanningssenter, videreføres.

Advokatlovutvalget foreslo å utvide dagens advokatkurs til en teoretisk utdannings tilsvarende minst 30 studiepoeng.

Dette er ikke hensiktsmessig, mener departementet, men ville medført betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, noe flere av høringsinstansene uttrykte bekymring for.

Advokatbransjen bør fortsatt ha en sentral rolle i utviklingen av advokatkursets innhold, mener departementet.

Et nytt forslag er at advokatbevillingen skal knyttes til retten til å utøve advokatvirksomhet, og foreslår at «den som søker om advokatbevilling, skal godtgjøre at vedkommende vil oppfylle plikten til å stille sikkerhet etter lovforslaget § 5, plikten til å ha revisor etter § 42 og plikten til å betale bidrag etter § 60».

Beholder dagens prosedyrekrav

Dagens prosedyrekrav for advokatfullmektiger bør videreføres, mener departementet, og fastsettes i forskrift, slik som i dag.

En rekke høringsinstanser, inkludert Tilsynsrådet, synes det var en god idé å fjerne prosedyrekravet, oppsummerer departementet. Ett argument var at kravet er prosessdrivende.

«Verken utvalget eller høringsinstansene har imidlertid vist til konkrete eksempler som underbygger at prosedyrekravet i realiteten er prosessdrivende», heter det i proposisjonen.

At det for enkelte vil ta noe lenger tid enn to år å få fullført prosedyrekravet, kan ikke tillegges vekt, heter det videre.

Etterutdanning

I dag er det bare medlemmer av Advokatforeningen som er pålagt å ta etterutdanning. Foreningen mener at regelen bør gjelde alle advokater.

Departementet er enig.

«Et felles etterutdanningskrav for advokater vil kunne bidra til at alle, uavhengig av medlemskap i Advokatforeningen, holder seg faglig oppdatert», heter det i proposisjonen.

Departementet påpeker at utvalget ikke har utredet nærmere omfanget av eller innholdet i etterutdanningskravet, eller spørsmålet om hvem som bør administrere ordningen.

«Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i forskrift gis regler om at advokater skal gjennomføre etterutdanning og om etterutdanningens innhold og gjennomføring. Dette vil sikre at forslaget blir hørt.»

Internadvokatordningen

Advokatlovutvalget foreslo å beholde dagens internadvokatordning.

I 2019 foreslo et regjeringsoppnevnt utvalg som utredet skatterådgiveres opplysningsplikt å frede advokaters taushetsplikt i skattesaker, men gikk samtidig inn for å endre rettstilstanden for internadvokater, slik at disse ikke skal være underlagt advokaters sterke taushetsplikt.

Som nevnt over, foreslås det i advokatloven at internadvokaters taushetsplikt lovfestes.

Hvem skal kunne eie advokatfirmaer?

Et forslag som har skapt mye debatt, var den foreslåtte innstramningen av eierskapsreglene. Advokatlovutvalget foreslo å forby eksterne eiere av advokatfirmaer for å sikre advokatenes uavhengighet.

Mens Advokatforeningen helhjertet har støttet forslaget, har det møtt motstand fra flere hold fordi det ifølge motstanderne hindrer innovasjon og økt tilgjengelighet til advokatbransjen.

Partiet Høyre går inn for å tillate eksterne eiere, men i en debatt i fjor sa partiets justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, at eierskapsregler for advokatbransjen ikke vil være en del av lovforslaget. Partiet vil i stedet fremme et eget lovforslag om dette.

Men regjeringen fremmer forslag om å stille krav til politiattest også til eiere og ledere i advokatfirmaer.

Powered by Labrador CMS