Høyre sier ja til at hvem som helst kan eie advokatfirmaer
Høyre foreslår å åpne for eksterne eiere av advokatfirmaer og å oppheve rettsrådsmonopolet. - Det er et behov i norsk advokatbransje for å åpne for mer kapital, sier Peter Frølich (H).
Det er i Høyres førsteutkast til stortingsvalgprogram for 2021 - 2025 at det foreslås å liberalisere advokatlovgivningen slik at det ikke er begrensninger på hvem som kan eie advokatfirmaer.
- Vi mener at advokatbransjen har rom for mer innovasjon. Da trengs gjerne kapital til tunge investeringer, for eksempel innen teknologi. I dag avhenger firmaenes investeringsevne av partnernes lommebøker. Det kan hemme omstilling, sier Peter Frølich.
Han er andre nestleder i Stortingets justiskomité og Høyres justispolitiske talsperson.
- Få lov til å gjøre ting annerledes
Selv om norsk advokatbransje etter hans oppfatning går bra og utvikler seg, tror han den i enda større grad kunne ha vært nyskapende om noen selskaper hadde hatt en annen eierstruktur.
- Jeg tror ikke at vi vil se så store forskjeller ved å åpne for eksterne eiere, og vi legger ikke opp til noen revolusjon. De aller fleste firmaer vil nok fortsette som før. Men hvis noen ønsker å gjøre ting litt annerledes og nytt, så skal de få lov til det.
- Deler av advokatbransjen har hatt en ekstrem prisvekst. Flere mener at advokattjenester kan tilbys til en lavere pris dersom man åpner opp for nye eierstrukturer. Jeg har ikke fasiten på om teorien stemmer, men jeg vil åpne for en modell som kan gjøre dette mulig, sier Frølich.
- Etterprøvbarhet viktig
Han frykter ikke at advokaters uavhengighet vil bli skadelidende med en ny eierskapsmodell.
- Den advokatetiske eden og de forpliktelsene som følger av det å være advokat, vil gjennomsyre alt, og prege selskapene som velger en annen struktur. De vanntette skottene som sikrer advokatens uavhengighet, vil selvfølgelig måtte være der.
Forslaget er i tråd med partiets politiske grunnsyn, og er ikke et frislipp der alt skal kunne skure og gå, understreker han.
- Vi er veldig opptatt av etterprøvbarhet, ansvar og kontroll. Det er ikke snakk om noe laissez-faire, sier Frølich.
Regjeringen har nylig foreslått at det innføres vandelskrav til dem som skal eie og lede advokatfirmaer.
Bort med rettsrådsmonopolet
Høyre foreslår også - i likhet med Advokatlovutvalget - å oppheve rettsrådsmonopolet.
- Det er unaturlig å skille hva som utgjør et rettsråd, og hva som ikke gjør det. Dette stammer fra en gammel laugs-tankegang som kompliserer mer enn det oppklarer. Jeg mener det heller har mer hensikt å knytte ansvaret til yrkestittelen, ved å lage strengere krav til — og vern av — juristtittelen, slik man har gjort med advokattittelen, sier Frølich.
Også dette spørsmålet har en side mot fornyelse og innovasjon, mener han.
- Det er mange som kan gi gode råd om rettslige spørsmål, men som hverken har advokat- eller juristtittel. I dag har vi en lang og komplisert katalog for unntak. Dette systemet må forkastes, og gjøres enklere. Og så må eventuelle svindelaktører slås hardt ned på, sier Frølich.
- Behov for fornyelse
Johan Dolven, toppsjef i HELP Forsikring, har lenge jobbet for å åpne for eksterne eiere. Han synes det er veldig hyggelig at Høyre åpner for at alle kan eie advokatselskaper.
- Jeg er ikke helt overrasket over at flere nå ser fordelene av å få inn finansielle eiere som kan være mer langsiktige og bygge fremtidens advokatkontorer. Jeg er glad for at Høyre ser behovet for fornyelse i advokatbransjen, sier Dolven.
Finansielle eiere bidrar til at advokatbransjen kan utvikle seg i en mer mangfoldig retning, mener han.
- Flere yrkesgrupper, som ikke alle har gått på samme skole, kan jobbe sammen, tenke mer kreativt, investere i innovasjon, og være mer langsiktige enn den tradisjonelle bransjen, sier Dolven.
- Gode erfaringer fra England
I likhet med Frølich frykter ikke Dolven for advokaters uavhengighet.
- Spørsmålet handler egentlig om taushetsplikt og tydelig regulering, ikke om organisasjonsmodell. Det er bare å stille krav om uavhengighet. Og man kan gjøre det på samme måte som i England, der man alltid sørger for at det er en advokat som har ansvar for å styre og lede advokatene, sier Dolven.
I England ble advokatbransjen deregulert i 2011, og finansielle eiere sluppet inn.
- Flere advokater i Norge har uttrykt at de frykter den økende konkurransen som kan komme hvis det åpnes for finansielle eiere. Men erfaringen fra England viser at den frykten er overdrevet, påpeker Dolven.
- I England lever tradisjonelle advokatfirmaer og selskaper med eksterne eiere fint side om side. De tradisjonelle lever godt, men så er det kommet nye aktører som har investert i teknologi og ført til at flere får tilgang på advokat. De siste tallene, som jeg fikk i dag, viser at bare elleve prosent av advokatfirmaene i England har eksterne eiere, sier Dolven.
At dereguleringen i England har ført til kostbare nye tilsynsorganer stemmer ikke, mener han.
- Tilsynet i England koster 0,25 prosent av verdiene advokatbransjen skaper. Jeg har gjort et regnestykke som viser at dersom man skal lage et nytt tilsyn her hjemme a la Finanstilsynet - som har langt flere ressurser enn Tilsynsrådet for advokatvirksomhet - så vil det koste 0,3 prosent av omsetningen til advokater i Norge, sier Dolven.
Som eksempel forteller han at et firma som omsetter for én million kroner, vil måtte betale 3000 kroner årlig, mens et firma som omsetter for ti millioner, må betale 30.000 kroner i året.
- Dette er en lav sum for å sikre at bransjen blir vel ivaretatt, og har et godt omdømme, sier Dolven.
