Erik Keiserud har i en årrekke vært partner i Hjort, men startet egen virksomhet ved årsskiftet. Keiserud er flere ganger blitt kåret til Norges beste allround-advokat og beste prosedyreadvokat av Finansavisen.

Anbefaler å si NEI til eksterne eiere

Det er vanskelig å forstå at ett av hovedargumentene for å få inn eksterne, finansielle eiere er at bransjen har behov for kapital for å utvikle nye digitale løsninger, mener Erik Keiserud. – Det er nok av kapital i de store advokatfirmaene, sier han.

Publisert

Ved årsskiftet kom det en fersk rapport fra konsulentselskapet Copenhagen Economics, som har vurdert to sentrale forslag fra Advokatlovutvalget; å stramme inn reglene for hvem som kan eie advokatselskaper, samt å oppheve dagens rettsrådmonopol.

Konsulentselskapet konkluderer blant annet med det vil være både konkurransevridende og til hinder for innovative legal tech-løsninger om bare advokater skal eie advokatfirmaer. Erik Keiserud er av en annen oppfatning.

– Det er i de store firmaene at man er særlig opptatt av innovasjon og den teknologiske utviklingen, sier han.

Keiserud var leder av Advokatforeningen da Advokatlovutvalgets forslag til ny advokatlov ble behandlet i foreningen i 2015, og kjenner forslaget godt. Advokatforeningen støttet Advokatlovutvalgets forslag om at bare advokater som jobber i foretaket, skal kunne eie det. Copenhagen Economics rapport har ikke fått Keiserud til å endre mening.

– Jeg kan ikke se at argumentene er sterke nok til å sette uavhengigheten i spill.

Hyllevare til de små

At klienten skal kunne være helt sikker på at advokaten er helt uavhengig av andre – og av investorenes interesser - er helt vesentlig, mener Advokatlovutvalget, en oppfatning Advokatforeningen sluttet seg til.

– De store advokatfirmaene har full mulighet til å ansette de folkene de trenger dersom de selv ønsker å utvikle nye teknologiske løsninger. For de mindre firmaene er dette i mindre grad et tema; for dem er det i første rekke spørsmål om å få oversikt over hva som finnes av tilbud, og det som vil være av interesse, vil vanligvis være teknologi i form av hyllevare, sier Keiserud.

At finansielle investorer med teknologisk kompetanse skal finne det interessant å investere i små og mellomstore advokatfirmaer, mener Keiserud er lite sannsynlig.

Tekno-messen TechTorget, som Advokatforeningen før jul var med å arrangere, var et glimrende tiltak som illustrerer dette poenget, mener Keiserud: Der kunne små og mellomstore advokatfirmaer få informasjon og demonstrasjoner direkte fra IT-firmaer på ferdigutviklet «hyllevare» som er aktuelt for advokatene å ta i bruk.

– Det er i «legal tech» firmaer som viste seg frem på TechTorget, og i de store advokatfirmaene, at utviklingen av teknologiske løsninger vil skje, mener Keiserud.

Interessekonflikter

Han mener det er unødvendig å åpne opp for eksternt eierskap for å imøtekomme det han ser som et begrenset behov for ekstern kapital i de store advokatfirmaene.

Copenhagen Economics drøfter faren for interessekonflikt mellom eksterne eiere og ansatte advokater.

– Jeg synes Copenhagen Economics kommer med gode argumenter for at det kan oppstå motstridende interesser mellom advokatene og eierne. For eksempel kan eiere kreve større utbytte og avkastning, og ønske at advokaten skal avslutte et oppdrag, eller kutte ut juridiske tjenestetilbud, som de anser som for dårlig betalt. Dette kan være en kime til mulig konflikt, sier Keiserud.

Byråkrati vokste frem

Han viser til at England og Wales - etter at det ble åpnet for eksterne eiere i 2008 – har bygget opp et stort organ for å sikre advokatenes uavhengighet, kalt Solicitors Regulation Authority.

– Organet har i dag flere hundre ansatte, og er blitt et stort byråkrati som kan virke negativt på muligheten for å etablere nye virksomheter. Dette påpekes i rapporten. Erfaringene fra England viser hva som kan skje dersom man slipper eksterne eiere inn i advokatfirmaer. For å sikre advokatenes og advokatfirmaenes uavhengighet er det etablert et omfattende byråkrati for å behandle søknader om lisens til såkalt «alternative business structure», samt for å kontrollere denne virksomheten og ilegge sanksjoner for overtredelser, sier Keiserud.

Dersom et nytt organ skal etableres for å kontrollere advokaters uavhengighet, vil det måtte bli finansiert av advokater, slik som Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden, og det vil kunne bli dyrt, påpeker han.

Bindingstid

– Dessuten vil finansielle eiere stille krav til avkastningen. Advokatfirmaer er kompetansebedrifter, og med finansielle eiere vil det kunne komme krav om at advokaten må være et visst antall år i bedriften. Dette ville være uheldig sett fra et uavhengighetsperspektiv, og kan bli en tvangstrøye for advokatene, sier Keiserud.

– Kanskje advokatfirmaene må få en litt annen mentalitet enn bare å holde kostnadene nede for så å utbetale overskudd i firmaet hvert år. For å kunne gjøre større investeringer, vil det kunne bli nødvendig med kapital ut over hva som dekkes over den daglige driften. Jeg vil anta at de store firmaene heller ikke vil ha problemer med å få lån, dersom de trenger kapital utenfra.

– Jeg tror at de store firmaene klarer dette utmerket godt på egen hånd med dagens høye timepriser. De har råd til å la en del av timeprisen gå til innovasjon og utvikling, uten at advokatene av den grunn blir «fattigere», sier Keiserud.

Advokatforeningen bør definitivt stå fast på sitt synspunkt om å være negative til eksterne eiere, mener han.

– Jeg ser ikke noe påtrengende behov for å få inn ekstern kapital, og eventuelle fordeler kan etter min mening ikke oppveie risikoen for at advokaters uavhengighet blir svekket.

Styremedlemmer utenfra

Han viser også til Advokatlovutvalgets forslag om å åpne for eksterne folk i styrene i advokatfirmaene.

– I den grad det er behov for å få inn mer kompetanse, innovasjon og teknologisk utvikling, kan man enten ansette folk, eller få inn styremedlemmer som kan bidra til å utvikle firmaet. Begge deler kan fint gjennomføres uten at det går utover advokatenes uavhengighet, sier Keiserud.

Han er også negativ til å oppheve advokatenes rettsrådsmonopol ut over det som følger av dagens regler.

– Det er en risiko for at publikum vil bli tilbudt rettshjelp av folk som ikke har nødvendige forutsetninger, samtidig som publikum ofte vil ha liten mulighet til å vurdere rettshjelperens kompetanse. Det kan komme firmaer som ser en mulighet til å tilby lettvint rettshjelp som ikke holder faglig mål. Til advokater stilles det krav i form av advokatetiske regler, og krav til faglig kompetanse og uavhengighet, samt ansvarsforsikring. Hvem skal kontrollere rettshjelpen etter et frislipp, spør Keiserud.

Powered by Labrador CMS