Advokatforeningen er bekymret for de økonomiske konsekvensene av å innføre eksternt eierskap i advokatforetak. Her leder Jon Wessel-Aas.
Advokatforeningen er bekymret for de økonomiske konsekvensene av å innføre eksternt eierskap i advokatforetak. Her leder Jon Wessel-Aas.

Frykter eksterne eiere vil utvanne advokaters uavhengighet og koste dyrt

Konsekvensene er ikke grundig nok utredet, advarer Advokatforeningen. Men forslaget om å kreve hederlig vandel fra eiere og ledere i advokatselskaper får bred støtte.

Publisert Sist oppdatert

Rett etter sommerferien foreslo Justis- og beredskapsdepartementet å innføre nye krav til personer som er eiere eller sitter i ledelsen i advokatfirmaer, og ikke selv har advokatbevilling. Disse må kunne fremlegge politiattest som bekreftelse på hederlig vandel, og må ikke kunne anses som uskikket, foreslo departementet.

Forslaget har nå vært ute på høring. Mange høringsinstanser, deriblant Advokatforeningen, støtter forslaget.

En person som sitter i ledelsen i et advokatfirma eller har styreverv i firmaet, må fratre med en gang, dersom han eller hun ikke lenger oppfyller kravene til vandel og skikkethet, mener Advokatforeningen.

Fire ubesvarte spørsmål

Foreningen er mer skeptisk til at departementet åpner for å tillate eksternt eierskap. Departementet tar høyde for at andre enn advokater kan være eiere, og har ikke konkludert på dette punktet, heter det i høringsnotatet.

Som kjent arbeider departementet med forslag til en egen advokatlov som forventes å bli lagt frem for Stortinget til våren.

Dersom departementet der går mot advokatlovutvalgets forslag og vil tillate eksterne eiere, må man først ta stilling til hvordan eksternt eierskap skal innrettes, mener foreningen.

Departementet må i så fall svare på fire sentrale spørsmål, påpeker foreningen:

Hvilken krets av personer kan eie andeler? Skal eierandelen kunne begrenses? Hvordan skal eierskapet reguleres slik at advokatenes uavhengighet sikres? Og må eksterne eiere, i likhet med advokater, etterleve reglene for god advokatskikk?

PS: Den 10.november arrangerer Oslo krets et debattmøte med tittelen: «Er advokatmonopolet for fall? - Skal hvem som helst kunne eie og drive advokatvirksomhet?»

Frykter svekkelse av uavhengigheten

Advokatforeningen stiller i sin høringsuttalelse også spørsmål ved om beslutningsgrunnlaget for eventuelt å åpne opp for eksternt eierskap er godt nok.

«Vi er inne i en tid hvor styrking av uavhengigheten til rettspleiens aktører er et gjentagende tema», skriver Advokatforeningen.

Den peker på en kjede av initiativer som er satt i verk nettopp med dette formålet for øyet: Å legge om tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater. At en styrking av både påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet er til diskusjon. At Domstolskommisjonen har fremmet et grunnlovsforslag for å gi et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. At et forslag til grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet ligger til behandling i Stortinget. Og at instruksjons- og omgjøringsmyndigheten som lå til Kongen i statsråd, avskaffes.

«For Advokatforeningen ville det være et paradoks om det samtidig skulle bli innført regler som kan bidra til å svekke advokatenes uavhengighet», heter det i høringsuttalelsen.

Foreningen viser til at advokatlovutvalget foreslo å stramme inn eierskapsreglene, ikke å liberalisere dem, nettopp av hensyn til advokaters uavhengighet og lojalitet til klienten.

Copenhagen Economics vs Boston Consulting Group

På oppdrag fra Justisdepartementet gjorde Copenhagen Economics i fjor høst en analyse av hvordan eksternt eierskap ville kunne innvirke på advokatbransjen. Konsulentselskapet mente at det ville kunne være konkurransevridende og til hinder for innovative legal tech-løsninger om bare advokater skal eie advokatfirmaer.

Men analysen konkluderte også med at eksterne styremedlemmer i sin rolle kan bidra til innovasjon, og at risikoen for at kvaliteten på juridiske tjenester blir dårligere, er betydelig. Samt at en eventuell liberalisering må ledsages av nye tilsyn og reguleringer for å begrense risikoen for kvalitetsproblemer ved å beskytte advokatenes uavhengighet, skriver Advokatforeningen i høringssvaret.

Også i Danmark vurderer myndighetene å endre eierskapsreglene. De to danske advokatorganisasjonene Advokatsamfundet og Danske Advokater har bedt Boston Consulting Group (BCG) om en analyse av argumentene for deregulering og datagrunnlaget som de ofte anvendte argumentene hviler på.

Danskene frykter en utvanning av advokatrollen ved en deregulering.

- Ikke lavere priser

I motsetning til den norske rapporten, konkluderer den danske at eksisterende data ikke gir tilstrekkelig grunnlag verken for å slå fast at det er behov for økt konkurranse på markedet, eller for å kunne si noe om effekten av å åpne for eksterne eiere.

I debatten om hvem som skal kunne eie advokatselskaper, er det ofte blitt vist til Storbritannia, der advokatbransjen ble deregulert allerede i 2011, og finansielle eiere sluppet inn.

Ifølge den danske rapporten har ikke eksterne eiere bidratt til økt konkurranse eller mer innovasjon. Markedsandelen til de 100 største advokatfirmaene er nærmest uendret, og tilveksten av nye advokatvirksomheter har falt. Britene har også fått nye reguleringsregimer, og kundene har verken fått lavere priser eller høyere kvalitet, ifølge rapporten.

- Dyrt tilsyn i UK

Å åpne for eksterne eiere er en beslutning som er så viktig at den må gjøres på et vesentlig bredere grunnlag enn vi har i Norge i dag, skriver Advokatforeningen.

Funn utenfor Norge, blant annet fra Storbritannia, må studeres, påpeker den.

Å innføre eksterne eierskap vil ha en økonomisk nedside, advarer Advokatforeningen, og viser til at innføring av eksternt eierskap i Storbritannia har ført til omfattende og mer kostnadskrevende tilsyn.

Les hele Advokatforeningens høringssvar her.

Får bred støtte

En rekke høringsinstanser har uttalt seg om Justis- og beredskapsdepartementets forslag. Flere, slik som Domstoladministrasjonen, Borgarting lagmannsrett og Dommerforeningen, stiller seg unisont bak det som foreslås.

Det nasjonale statsadvokatembetet presiserer at de er enig med Advokatlovutvalget i at det kun er advokater som bør kunne eie advokatfirmaer, blant annet «slik at krav til vandel og skikkethet uansett fanges opp» og fordi det vil «kunne lede til at det blir enklere å reagere disiplinært mot et advokatforetak».

Embetet mener samtidig at det bør etableres strengere kontrollrutiner enn det departementet foreslår, og at det i enkelte tilfeller bør kunne stilles krav om utfyllende politiattest.

Embetet er også av den oppfatning at det er Tilsynsrådet, og ikke advokatforetakene selv, som bør ha ansvaret for å godkjenne kravene til vandel og personlig skikkethet.

«En slik ordning vil sikre en vesentlig bedre kontroll enn hvis foretaket selv skal foreta vurderingen. Et advokatforetak vil eksempelvis kunne vurdere kravet til skikkethet på en helt annen måte enn Tilsynsrådet og da bør det uavhengige kontrollorganets vurdering legges til grunn», heter det i høringssvaret.

Mener lovforslaget kan tette utilsiktede hull i lovverket

Også Riksadvokaten «gir sin støtte til intensjonen med lovforslaget», og mener det vil kunne tette utilsiktede hull i lovverket.

«Selv om dagens vandelskrav for advokater særlig begrunnes i, og er knyttet opp mot selve advokatrollen, er det ikke tvilsomt at mange av hensynene som begrunner et vandelskrav for advokater også gjør seg gjeldende for personer uten advokatbevilling», kan man lese i høringssvaret.

Riksadvokaten støtter også at det stilles krav om hederlig vandel og skikkethet til alle i ledelsen av advokatforetak, uavhengig av om de har advokatbevilling eller ei.

I likhet med Det nasjonale statsadvokatembetet, mener Riksadvokaten samtidig at det er Tilsynsrådet som burde føre kontrollen.

«Departementets forslag har den ulempe at det forutsetter at foretaket selv finner det formålstjenlig å opplyse om eventuelle mangler knyttet til eierskapet. Selv om dette utvilsomt vil fungere tilfredsstillende i de fleste tilfeller, har modellen en latent svakhet som spesielt vil kunne gjøre seg gjeldende for personer som faktisk, men ikke formelt, sitter i ledende posisjoner.»