At en salærklage ikke kan behandles dersom advokaten sender kravet til Forliksrådet, er spesielt vanskelig å forstå for mange klienter, ifølge Disiplinærnemndens leder.
At en salærklage ikke kan behandles dersom advokaten sender kravet til Forliksrådet, er spesielt vanskelig å forstå for mange klienter, ifølge Disiplinærnemndens leder.

- Mange sliter med å forstå dagens disiplinærsystem

– Jeg tror det er riktig å foreta en opprydning. Dagens disiplinærsystem er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig, særlig for klagere, sier lederen av Disiplinærnemnden.

Publisert Sist oppdatert

Ruth-Louise Osborg er leder av Disiplinærnemnden, og til daglig dommer ved Sunnmøre tingrett i Ålesund. Hun er positivt innstilt til forslaget om å lage et helt nytt disiplinærsystem for advokater.

Dersom forslaget blir en realitet, vil alle disiplinærsaker behandles én gang i en nyopprettet advokatnemnd, uten ankemulighet. Dersom man er uenig i resultat, kan saken eventuelt bringes inn for domstolene.

Det foreslås også å kutte ut dagens tre verbale reaksjonsformer (kritikk, irettesettelse og advarsel) til bare én; disiplinærkritikk, men i tillegg innføre bøter ved grove eller gjentatte disiplinærbrudd, begrenset oppad til 1,1 millioner kroner (10 G).

- Stiller høyere krav til informasjon

Ruth-Louise Osborg håper det nye systemet blir mer pedagogisk, slik at klagerne forstår hvilke reaksjoner en klage kan føre til.

– «Mannen i gata» sliter med å forstå hva dagens disiplinærsystem kan avgjøre. Mange har ikke kunnskap om reaksjonsformene, men ønsker at advokaten skal miste bevillingen. Et én-instans-system vil stille høye krav til den informasjonen som gis til klagerne i forkant av klageprosessen, sier Osborg.

Advokatlovutvalget foreslår at det nye disiplinærorganet Advokatnemnda skal ha veiledningsplikt overfor partene.

– Det synes jeg er et godt forslag. Vi erfarer at mange klagere lærer mye i prosessen. Først når saken kommer til oss, forstår de hva som egentlig kan behandles. At systemet legges opp fra et forbrukerperspektiv er viktig, etter min oppfatning.

– Jeg har fått med meg at Advokatforeningen støtter forslaget, og at den er opptatt av å sikre fortsatt engasjement for god advokatskikk ute blant advokatene. Dette er viktig, og jeg håper at endringen ikke vil føre til at engasjementet blir mindre, sier Ruth-Louise Osborg.
– Jeg har fått med meg at Advokatforeningen støtter forslaget, og at den er opptatt av å sikre fortsatt engasjement for god advokatskikk ute blant advokatene. Dette er viktig, og jeg håper at endringen ikke vil føre til at engasjementet blir mindre, sier Ruth-Louise Osborg.

Osborg har sittet i Disiplinærnemnden i seks år, de siste to årene som leder. Hun er nettopp gjenoppnevnt for en ny toårsperiode.

Kontakt koster penger

Hun synes det er vanskelig å si noe generelt om sakene som behandles i nemnden.

– Men jeg synes det er blitt mange kompliserte saker med innfløkte problemstillinger og relativt store mengder dokumenter. Dette samsvarer med den generelle samfunnsutviklingen.

Hun ser ikke noen bestemt trend i typen saker som kommer inn til nemnden, men erfarer at mange saker handler om at salæret har vokst seg større enn tvistebeløpet.

– Det er viktig for advokater å forklare til klientene at enhver kontakt koster penger. Å formidle dette til klienter som har mye på hjertet og ofte tar kontakt – og kanskje snakker et annet morsmål – er utfordrende.

Hoveddelen av klagerne i disiplinærsystemet er privatpersoner som klager på sin egen advokat, men det kommer også klager på motpartens advokat eller tredjeparts advokat, og også fra firmaer, domstolene, fylkesnemndene og kommunene, forteller Osborg.

Håper på opprydning

– Er det noe i klageprosessen som burde vært annerledes?

– Det viktigste hjertesukket mitt, og noe som gjør behandlingen av salærklager særlig vanskelig å forstå for klager, er at advokaten kan ta ut forliksklage, og at saken derfor må avvises fra disiplinærsystemet. Dette blir forhåpentligvis ryddet opp i med den nye loven.

En del saker avvises fordi klagefristen er utløpt.

– Advokatene informerer normalt om klageadgangen i sine oppdragsbekreftelser. Men ofte er disse veldig lange, og blir i for liten grad gjennomgått av klienten. Dessuten er språket ikke alltid veldig lett tilgjengelig. Det burde være mulig å forklare dette på en enklere måte.

At alle disiplinær- og salærsaker skal behandles av ett organ, vil gi en mer ensrettet praksis, tror hun.

– I dag risikerer man at ulike utvalg behandling ting ulikt. Så jeg ser det som en fordel å få en mer samordnet praksis, og å bygge veldig god kompetanse i ett sekretariat.

Jurister skriver utkast

I dag er systemet slik at det juSrister i Advokatforeningens sekretariat som i de fleste saker skriver utkast for Disiplinærnemnden. Juristene foreslår ofte to alternative utfall, forteller Osborg.

– Vi føler oss på ingen måte bundet av utkastskrivers utkast, men har tett og god dialog med juristene underveis i prosessen.

Justisdepartementet foreslår en tilsvarende ordning for Advokatnemnda. Enkelte frykter at det vil bli nyutdannede uten praktisk erfaring som vil stå for saksbehandlingen. Osborg deler ikke denne bekymringen.

– Det begynner ferske, flinke jurister som utredere i Høyesterett også. Med god nok opplæring bør ikke dette være en betydelig svakhet. I dag fungerer samarbeidet med juristene godt, og det er en stor fordel at jurister skriver utkast.

– Er det en ulempe at annen instans forsvinner?

– Det vil nok ha både fordeler og ulemper, men dette er det ikke opp til nemnden å mene noe om. Det er nok ikke bare advokatene som vil mene noe om dette, sier Osborg.

Powered by Labrador CMS