Kåre I. Moljord er leder av Advokatforeningens disiplinærutvalg.
Kåre I. Moljord er leder av Advokatforeningens disiplinærutvalg.

Nytt disiplinærsystem for advokater: Vil ha mer følbare reaksjoner

- Bra at systemet forenkles, sier leder av disiplinærutvalget, Kåre I. Moljord.

Publisert

Et splitter nytt disiplinær- og tilsynssystem for advokater foreslås i advokatloven, som legges frem for Stortinget i april. Målet er et enklere, hurtigere og mer brukervennlig disiplinærsystem.

Her er noen av hovedpunktene, basert på Justisdepartementets foreløpige retningsvalg:

  • Alle klager på advokater, både for brudd på Regler for god advokatskikk og salær-klager, skal behandles av et nytt organ; Advokatnemnda.
  • Klagene skal forberedes av jurister i Advokatnemndas sekretariat, som skal skrive utkast til avgjørelser. Sekretariatet foreslås plassert i Advokatforeningen.
  • Advokatforeningens disiplinærutvalg og dagens to-instanssystem forsvinner.
  • Advokatlovutvalget har foreslått å innføre gebyrer på inntil 1,1 millioner kroner i grove disiplinærsaker.

Tungrodd og tregt i dag

Dagens disiplinærsystem beskyldes for å være tungrodd, tregt og vanskelig å forstå, i alle fall for publikum. Lang saksbehandlingstid og reaksjonsformer som ikke svir hardt nok for advokatene som felles, er blant ankepunktene.

Den foreslåtte Advokatnemnda er en sammenslåing av Advokatbevillingsnemnden og Disiplinærnemnden, og skal behandle disiplinær- og salærsaker, samt klager på tilbakekall av bevilling. Det foreslås også å opprette et Advokattilsyn, som erstatter dagens Tilsynsrådet.

Frykter økte kostnader

Advokatnemnda vil få svært mye å gjøre, og vil kunne bli dyrere for advokatene, advarer lederen for disiplinærutvalgene, Kåre I. Moljord.

* Forslag fra advokatlovutvalget. Det er pr. nå ikke kjent om dette blir foreslått av departementet, men Advokatforeningen har støttet forslagene i sin høringsuttalelse.
* Forslag fra advokatlovutvalget. Det er pr. nå ikke kjent om dette blir foreslått av departementet, men Advokatforeningen har støttet forslagene i sin høringsuttalelse.

87 advokater arbeider i dag med klagesaker i de syv regionale disiplinærutvalgene til Advokatforeningen. Justisdepartementet foreslår å ta utvalgene ut av den statlige klageordningen. Dette betyr i praksis at de vil bli nedlagt, og at Advokatnemnda skal behandle alle klager som eneste instans.

Disiplinærutvalgene har de siste fire årene behandlet 496 saker årlig i snitt. Av disse ble det fellelser for brudd på Regler for god advokatskikk i 136 saker, og nedsatt salær i 33 saker i snitt.

Kåre I. Moljord ønsker å trekke frem fire forhold han synes fortjener fokus:

  • At Advokatnemnda vil få stort arbeidspress.
  • At lokalt fokus på god advokatskikk rundt om i distriktene kan bli redusert.
  • At rettssikkerheten kan bli redusert når toinstans-klagebehandling av saker bortfaller.
  • At den nye ordningen kan bli vesentlig dyrere for advokatene.

Tyngre klager

– Advokatnemnda vil få svært mange klager å behandle, ettersom den skal avgjøre både disiplinærklager og salærtvister. Det er ganske opplagt at den vil få et stort arbeidspress når den etter forslaget skal behandler alle klager som eneste instans. Utviklingen i klagene er at de blir tyngre og mer kompliserte, sier Moljord.

* Forslag fra advokatlovutvalget. Det er pr. nå ikke kjent om dette blir foreslått av departementet, men Advokatforeningen har støttet forslagene i sin høringsuttalelse.
* Forslag fra advokatlovutvalget. Det er pr. nå ikke kjent om dette blir foreslått av departementet, men Advokatforeningen har støttet forslagene i sin høringsuttalelse.

Justisdepartementet ønsker å plassere Advokatnemndas sekretariat i Advokatforeningen. Jurister i Advokatforeningen skriver i dag utkast til avgjørelser i Disiplinærnemnden.

– Den digitale klageportalen som foreningen har utviklet, både forenkler og automatiserer deler av klagebehandlingen. Men slik jeg ser det, vil nedleggelsen av disiplinærutvalgene kreve en betydelig styrking av Advokatforeningens sekretariat, sier Moljord.

– Arbeidet i disiplinærutvalgene gjøres i hovedsak på dugnad. Det svært viktige og gode arbeidet som gjøres der, vil måtte gjøres av noen andre i den nye ordningen. Den produksjonen de representerer, faller bort. Og den må erstattes.

– Betryggende klageadgang

Avstanden mellom advokatene og Advokatnemnda blir større, dersom lokalkunnskapen om advokater i egen region forsvinner, påpeker han.

– Det er grunn til å frykte at det lokale søkelyset på god advokatskikk i regionene vil falle bort eller bli redusert, sier Moljord.

At klager i det nye systemet bare skal behandles i én instans, og ikke skal kunne klages videre, kan føre til redusert rettssikkerhet, sier Moljord.

– Jeg vil tro at de aller fleste vil mene at det er betryggende med klageadgang. Med det nye systemet vil man måtte reise søksmål mot domstolene hvis man er uenig i resultatet. Det er derfor en risiko for at det kan bli flere søksmål mot Advokatnemndas vedtak, enn vi har hatt mot Disiplinærnemndens vedtak, på grunn av ulikt styrkeforhold mellom advokat og klient, men dette blir bare en spekulasjon.

- Advokatene må betale

Justisdepartementet forutsetter at den nye ordningen skal finansieres av advokatene selv.

– Hvis antall klager og klagenes kompleksitet blir den samme, og gratisarbeidet til de 87 advokatene i disiplinærutvalgene faller bort, så vil den nye klageordningen jo måtte bli dyrere, gitt at alle andre forhold er like. Litt avhengig av hvordan ordningen kalibreres, så kan dette medføre at kontingenten vil måtte bli høyere enn i dag, sier Moljord.

– Jeg antar at man kan innføre et klage-gebyr. Uansett reises jo spørsmålet om hvordan den nye ordningen skal finansieres.

Ja til forenkling

Både Advokatforeningen og Justisdepartementet mener at dagens disiplinærsystem bør forenkles.

– Dette er jeg helt enig i. Det rettssøkende publikum har nok liten bevissthet om forskjellen på disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden på de ene siden og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden på den andre siden. At de bare får ett organ å forholde seg til, vil innebære en forenkling. Men at det nye systemet vil føre til raskere saksbehandling, tror jeg neppe blir resultatet uten videre. Hvis ikke Advokatforeningens sekretariat tilføres betydelige ressurser, så kan man ikke se bort fra at behandlingen i sekretariatet vil bli en flaskehals i det nye systemet, sier Moljord.

Lite følbare reaksjoner

Disiplinærreaksjonene er ikke alltid følbare nok for advokater som felles, selv om de fleste advokater tar dagens system svært seriøst, mener Advokatlovutvalget.

De tre verbale reaksjonsformene kritikk, irettesettelse og advarsel er for like. Det holder med én verbal reaksjon – disiplinær kritikk, mener utvalget. Men i tillegg foreslås å innføre et gebyr begrenset oppad til 10 G (1 G pr. mai 2020 er 101.351 kroner).

Foreløpig retningsvalg

Justisdepartementet har overfor Advokatforeningen og Tilsynsrådet signalisert et såkalt «foreløpig retningsvalg» der det foreslås å opprette en Advokatnemnd som skal behandle både disiplinærsaker og salærklager som første og eneste instans.

Nemnda skal også være ankeinstans for klager på vedtak om tilbakekall av bevilling.

Justisdepartementet foreslår at Advokatnemndas sekretariat skal ligge i Advokatforeningen, og at jurister der skal forberede alle klage- og salærsaker før avgjørelse i nemnda.

Pengene skal gå til statskassen, og gebyrets størrelse skal avhenge av sakens alvorlighetsgrad, og av advokatens historikk i disiplinærsystemet.

«Overtredelsesgebyr vil kunne bidra til å styrke advokatstandens anseelse utad ved at det gis en mer markert reaksjon på alvorlige regelbrudd. Dessuten antas overtredelsesgebyr å kunne ha en større preventiv virkning overfor advokatene, særlig for gjengangerne. Overtredelsesgebyret vil dermed kunne bidra til at advokater i større grad etterlever advokatregelverket. Overtredelsesgebyret vil dessuten innebære en tydeligere markering av bruddets alvor enn dagens reaksjonsform «advarsel»», heter det i Advokatlovutvalgets utredning.

Ikke for høy terskel

Gebyr skal kunne ilegges dersom advokaten har opptrådt «kvalifisert klanderverdig og der flere tilsvarende overtredelser vil kunne tenkes å føre til tilbakekall av advokatbevillingen», skriver utvalget.

Den understreker at det likevel er en forutsetning at terskelen for overtredelsesgebyr ikke settes for høyt.

«Det vil være et stort spenn når det gjelder alvorlighetsgraden av overtredelser som fører til overtredelsesgebyr, og dette kan komme til uttrykk ved utmålingen.»

Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse støttet forslaget, og mener begrensningen på 10 G er rimelig.

Både i Sverige og Danmark er slike gebyrer innført for lengst, med godt resultat, ifølge utredningen.

Powered by Labrador CMS