Christine Taaje og Anton Forssten sitter i styret i Yngre Advokater.
Christine Taaje og Anton Forssten sitter i styret i Yngre Advokater.

Mener det bør stilles strengere krav til prinsipalene

Tidspress og stor arbeidsmengde kan havne i veien for prinsipalers oppfølging av fullmektiger, mener Yngre advokater.

Publisert

– Prinsipaler må være særlig klar over pliktene som ligger i et prinsipalforhold. Selv om fullmektiger også må ha oversikt over hva de har krav på av opplæring og veiledning, er dette et ansvar som bør tilfalle prinsipalen, sier EY-fullmektig Christine Taaje.

Hun er leder for Yngre advokater i Advokatforeningen.

Prinsipalens bevissthet om opplæringsansvaret er det som er aller viktigst å ha på plass for å sikre godt utbytte av advokatfullmektigordningen, mener hun.

Lærlingen & Mesteren

Advokatbladet setter i en serie artikler søkelys på advokatfullmektig- og prinsipalrollene.

Styremedlem og Nordia-partner Anton Forssten, er enig.

– Og så må de lese Advokatforeningens veiledning for prinsipaler og fullmektiger, legger han til.

For mye frihet

Taaje, Forssten og deres utvalgskollega Maria Mæhlumshagen, som til daglig jobber i advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven, er samstemte om at ordningen er et nødvendig gode for å kompensere for nyutdannede juristers manglende erfaring med praktisk advokatarbeid fra studiene.

– Den grunnleggende tanken bak ordningen er veldig god. Så kan det sikkert diskuteres hvorvidt det fungerer like godt i praksis overalt, men min erfaring er at den fungerer bra og de jeg har snakket med har vært fornøyde, sier Mæhlumshagen.

De tre trekker frem tidspress og stor arbeidsmengde som mulige antagonister mot tett veiledning og oppfølging av fullmektigen.

– Noen prinsipaler gir sannsynligvis for mye frihet. Det er selvsagt også en god ting, men samtidig er mange fullmektiger ferske, og det burde kanskje stilles strengere krav til prinsipalens oppfølging, hva en fullmektig skal og ikke skal arbeide med, samt hvor mye ansvar en fullmektig faktisk skal ha, sier Forssten.

– I Sverige må alle foreldre som skal øvelseskjøre med barna sine ta et kort kurs hos en kjøreskole for å få vite hva som er det viktigste å lære seg på veien mot eget førerkort. Noe tilsvarende kunne det kanskje vært for prinsipaler her også.

Flere å spille på

Forssten, som selv var fullmektig i et lite firma kun bestående av ham selv og én advokat, tror det er en fordel at fullmektiger har flere erfarne kolleger å spille på og å lære av. Samtidig mener han, til anerkjennende nikk fra de øvrige, at hver fullmektig likevel bør ha en egen prinsipal med hovedansvar for opplæringen.

– At man kun lærer én måte å arbeide på, kan være noe av det negative ved å være fullmektig i et lite firma. Har man flere å spille på, får man mer «input», samtidig som at en hovedprinsipal kan bidra til å bedre rammene for veiledningen, fordi man kanskje får et mer fortrolig forhold og dermed lavere terskel for å spørre. I tillegg vil det aldri være noen tvil om hvem som faktisk sitter med ansvaret.

Det er viktig å se ordningen i et litt større perspektiv enn kun opplæring i de praktiske oppgavene, slik som oppbygningen av et prosedyreskriv, mener Taaje.

– Veiledningen handler også om hvordan man forholder seg til klienter, hvordan man snakker med de ulike aktørene, taktikk, prosjektøkonomi og disponering av tid for å legge opp til en arbeidsmåte som er bærekraftig både for en selv og bedriften. Det å sette rammer og grenser. Det har hvert fall vært viktig for meg.

Powered by Labrador CMS