– Jeg har selvsagt forståelse for at Tilsynsrådet stilles krav til prosedyregjennomføringen, men forventer at lovforståelsen til Tilsynsrådet er korrekt, sier advokatfullmektig Gaute Melås. Dommer Anders Bøhn mener at Tilsynsrådets praksis er ulovlig. Foto: Henrik Evertsson

– Ulovlig og sterkt urimelig å nekte advokatfullmektiger bevilling

«Tilsynsrådet for advokater nekter i en del tilfeller advokatfullmektiger å få godkjent prosedyreerfaring som grunnlag for advokatbevilling. Etter tretti år som dommer, tenker jeg: Så urimelig!»

Slik innleder tidligere lagmann i Borgarting og forfatter av kommentarutgaven av Domstolloven Anders Bøhn en merknad på Lovdata om at Tilsynsrådet ikke har godkjent prosedyreerfaringen til flere advokatfullmektiger.

Advokatbladet skrev i august/september-utgaven om advokatfullmektig Gaute Melås i Hjort advokatfirma i Oslo, som fikk underkjent sin prosedyreerfaring, fordi Oslo tingrett oppnevnte ham i eget navn i en sak, fremfor at prinsipalen ble oppnevnt.

I slike tilfeller er advokaten i realiteten oppnevnt som «annen skikket person», ikke som fullmektig som møter på vegne av en prinsipal, mente Tilsynsrådet.

Melås fikk derfor underkjent to prøvesaker der han var oppnevnt av retten som forsvarer. Begge sakene hadde krevd lang forberedelsestid, mye dokumentasjon og klientmøter.

Oslo tingrett: "Ikke uten videre enig"

Oslo tingrett har ofte oppnevnt advokatfullmektiger i eget navn, men har nå endret praksis, etter at flere advokatfullmektiger ikke har fått prøvesakene godkjent på grunn av oppnevnelsespraksisen. Oslo tingrett sier seg likevel ikke «uten videre enig» i Tilsynsrådets lovtolkning, ifølge et brev domstolen har sendt til Tilsynsrådet.

Og heller ikke Anders Bøhn er enig. I en åpen merknad på Lovdata refererer han både til Melås’ sak, samt til et innlegg av Tilsynsrådets styreleder Thomas Smedsvig i oktober-utgaven av Advokatbladet.

"I strid med lov og forskrift"

«I oktoberutgaven har styreleder i Tilsynsrådet et innlegg om behovet for klar praksis og økt bevissthet om disse spørsmålene. Han skriver at ingen er tjent med usikkerhet rundt hvem som er ansvarlig for utførelsen av advokatoppdragene, og videre: «En klar og tydelig praksis fra Tilsynsrådets side vil forhåpentligvis bidra til å endre dette i riktig retning.»

I det lange innlegget fra styrelederen reises en rekke spørsmål knyttet til bruken av fullmektiger ved utøvelsen av advokatoppdrag både i sivile saker og straffesaker. Tilsynsrådet kan agitere for sitt syn på oppnevnelsespraksis, slik det gjøres her, og henlede lovgivers oppmerksomhet på eventuelle kontroll-, ansvars- eller forsikringsproblemer som kan oppstå.

Men det Tilsynsutvalget først og fremst gjør her, er å drive oppdragende virksomhet i form av å nekte å godkjenne advokatfullmektigers opptreden under hovedforhandlinger som prosedyreerfaring! Jeg syns dette er sterkt urimelig. Men først og fremst: Man kan etter mitt syn forstå reglene slik at denne praksisen er i strid med lov og forskrift», skriver Bøhn.

"Klosset håndtering"

I merknaden drøfter Bøhn at Oslo tingrett har oppnevnt advokatfullmektiger som «annen skikket person» etter straffeprosessloven § 95 andre ledd andre punktum, og skriver at han synes dette ikke så lett å forstå.

«Dette er etter mitt syn en litt klosset håndtering fra tingrettens side, men den har normalt ingen praktisk betydning: Vedkommende er fullmektig for den oppnevnte advokaten, og prøvesaker tas alvorlig, man kan være sikker på at fullmektigen er vel forberedt og har sikret seg mange råd på veien. Om kontrollen og opplæringen i det enkelte tilfellet ikke har vært tilfredsstillende, slik Tilsynsrådet nevner har vært nektingsgrunn i enkelte tilfeller, er et annet spørsmål, som må vurderes konkret, ikke gjennom generell nektelse ut fra en oppnevningshjemmel i tingretten som må anses som en litt misforstått formalitet i disse tilfellene. Ved et søksmål ville disse vedtakene etter mitt syn blitt underkjent. Men advokatfullmektiger går ikke til søksmål mot Tilsynsrådet», skriver Bøhn.

– Usedvanlig firkantet

Bøhn viser også til saker der fullmektiger ikke har fått prøvesakene godkjent fordi de ikke har vært autorisert for den advokaten som er prosessfullmektig i saken.

Dette er situasjoner som har oppstått i store firmaer som for eksempel har ansatt en ny partner, og glemt å autorisere advokatfullmektigene sine også for den nye partneren.

Bøhn peker på at «det loven hjemler, er altså en forskrift som regulerer hva som skal godkjennes som prosedyreerfaring. Det ligger i ordet hva dette er: Det er erfaring med å stå i retten».

«Etter mitt syn er Tilsynsrådets og Advokatbevillingsnemndens praksis, som jeg vil si framstår som usedvanlig firkantet, heller ikke her i samsvar med en naturlig forståelse av reglene. Det er vanskelig å forstå hvordan bevillingsmyndighetene kan mene at en slik formalfeil skal gjøre at sakene underkjennes. Det er begått saksbehandlingsfeil her, men som kjent er det bærende prinsippet både i straffe-, sivil- og forvaltningsprosessen at feilen må kunne ha betydning for at resultatet skal underkjennes.

Jeg kan ikke se at feilen har hatt noen betydning for det § 8 1 regulerer, nemlig om søkeren kan «godtgjøre prosedyreerfaring». Det har søkeren gjort. Tilsynsrådet bør innskjerpe overfor advokatfirmaene at det er viktig at man hele tiden har kontroll på og er a jour med hvilke advokatfullmektiger som er autorisert for hvilke advokater i virksomheten, i stedet for å skape vansker for advokatfullmektiger som i god tro, og etter mitt syn med god grunn, har trodd at de hadde tilfredsstilt prosedyrekravet og hadde krav på advokatbevilling», skriver Bøhn.

«Håndheving av regler og tiltak for å hindre slike feil bør ikke gjøres av bevillingsmyndighetene på denne måten. Deres lovforståelse er etter min mening uholdbar, og vedtakene er ugyldige», skriver han.

Krystallklar kommentar

– Vi har ikke sett maken til krystallklar lovkommentar knyttet til et offentlig organs lovforståelse, sier partner Henrik Boehlke og advokatfullmektig Gaute Melås i Hjort.

– Nå må Tilsynsrådet snu, og gjenoppta behandlingen av de sakene som de tidligere har avslått, og sørge for at de som til nå ikke har fått sin bevilling på bakgrunn av denne uriktige praksisen, får sin bevilling, sier Boehlke.

Gaute Melås har fortsatt ikke fått advokatbevilling, men er prosessfullmektig i en rettssak i slutten av denne uken, og vil da ha nok praksis til å kunne søke på nytt.

– Da vil problemet uansett løse seg for meg, sier han.

– Anders Bøhn har et poeng når han skriver at advokatfullmektiger ikke går til søksmål mot Tilsynsrådet. Tilsynsrådet må nå endre sin praksis uten at de fullmektigene som er rammet av den uriktige lovforståelsen, behøver å gjøre noe mer, sier Boehlke.

Melås har fått flere henvendelser fra andre advokatfullmektiger etter at han fortalte om avslaget i Advokatbladet.

– Jeg har snakket med andre fullmektiger som har fått flere saker underkjent uten saklig begrunnelse. Det er mange i tilsvarende situasjon som meg, og jeg synes det var viktig å rette søkelys mot problemstillingen, sier Melås.

 

Powered by Labrador CMS