Statsadvokat Geir Evanger, advokat Nils Christian Nordhus, avdelingsleder Ole Jørgen Arvesen i Kripos, Stefan Dahlgren fra Barnas trygghet og ordstyrer Berit Reiss-Andersen.
Statsadvokat Geir Evanger, advokat Nils Christian Nordhus, avdelingsleder Ole Jørgen Arvesen i Kripos, Stefan Dahlgren fra Barnas trygghet og ordstyrer Berit Reiss-Andersen.

- Totalt uakseptabelt av politiet å begå kriminalitet for å ta kriminelle

I Sult-dommen ble politiprovokasjon avgjørende for frifinnelsen av to av de tiltalte. Statsadvokat Geir Evanger mener operasjonen var helt innenfor av politiet. Det er forsvarsadvokat Nils Christian Nordhus klart uenig i.

Publisert

Advokatforeningen Oslo krets inviterte nylig til debatt om politiprovokasjon. Bakteppet var den såkalte Sult-saken, der to personer ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett for medvirkning til smugling av cannabis til Norge grunnet det retten mente var ulovlig politiprovokasjon.

Lagmannsretten kunne ikke se bort fra at politiet ved sin inngripen i hendelsesforløpet hadde fremkalt en straffbar handling som de to ellers ikke ville ha begått, noe som strider mot grunnvilkåret for politiprovokasjon.

Narkotika havnet på gaten

Politiets operasjon endte med at femti kilo hasj havnet på gaten, ettersom politiet ikke klarte å få kontroll på narkotikaen.

Statsadvokat Geir Evanger.
Statsadvokat Geir Evanger.

Politiet sto også for innførsel av MDMA, men denne ble holdt i beslag. De to som var tiltalt for innførselen ble under dissens frifunnet på grunn av ulovlig politiprovokasjon.

Statsadvokat Geir Evanger tok i debatten til orde for at politiprovaksjon er en nyttig metode som kan benyttes etter en nøye avveining.

– Mye av dette bunner ut i at vi ønsker å få has på bakmenn. Om man lar femti kilo hasj gå på markedet, er det en pris vi må betale hvis vi kan ta to bakmenn, selv om det selvsagt ikke var planen i utgangspunktet, sa Evanger.

– Viktig motstand

Han mener operasjon Sult i utgangspunktet kunne forvares – selv om han erkjenner at politiet endte opp med å se ut som kriminelle.

– Har du involvert deg i kriminell aktivitet må du faktisk finne deg i at politiet også lurer deg litt. I operasjon Sult var det helt innenfor at politiet gjorde som de gjorde. Operasjoner kan utvilsomt gå galt, det har vi tatt høyde for. Det høres kanskje rått og brutalt ut, men innimellom er det tvingende nødvendig, sa Evanger.

Han la til at politiet til slutt fikk beslaglagt, og dermed fjernet, tjue kilo MDMA fra gatene.

MDMA regnes som et langt farligere rusmiddel enn marihuana.

– Slik vi har forstått jussen, har politiet lov til å begå straffbare handlinger. At dette skal være så langt unna akseptabelt, tror jeg ingen hadde tenkt over i forkant. Men diskusjonen er interessant, og det er viktig at politi og påtalemyndighet møter motstand. I Sult-saken har vi fått det av både advokat Nordhus, og lagmannsretten, sa Evanger, og sa at han synes det er interessant å se hva EMD tillater.

– Så vidt jeg kan forstå rettspraksis, går EMD ganske langt i å si at om du med på noe straffbart, må du også tåle å bli lurt av politiet.

Forsvarsadvokat Nils Christian Nordhus tok på den andre siden til orde for at det er helt uakseptabelt av politiet å begå straffbare handlinger som et ledd i provokasjon.

– Et grunnvilkår for politiprovokasjon som metode, er at politiet ikke må fremprovosere en straffbar handling som gjerningspersonen ellers ikke ville begått. For meg handler dette om i hvilken utstrekning politiet har anledning til å gjøre seg til kriminelle ved å begå straffbare handlinger og medvirke til å overdra narkotika, når grunnvilkåret for politiprovokasjon er oppfylt. Politiet bør etter min mening ikke ha mulighet til å begå straffbare handlinger som ledd i provokasjon, sa Nordhus.

– Tilrettela for kriminalitet

Forsvarsadvokat Nils Christian Nordhus.
Forsvarsadvokat Nils Christian Nordhus.

Provokasjon som rettsinstitutt skal bekjempe skadevirkningene av kriminalitet, argumenterte Nordhus.

– Det vi så i Sult-saken er det stikk motsatte. Politiet la på briljant vis til rette for narkotikaens skadevirkninger. Da hundretusenvis av brukerdoser havnet på et marked for de aller mest sårbare, kan det umulig ha vært en god dag på jobben for dem. Det er ikke et slikt politi vi ønsker, sa Nordhus.

Han presiserer at Høyesterett har akseptert at politiet kan bevege seg inn mot å begå det straffbare, og noen ganger så vidt passere grensen.

– Men vi har ingen kjente eksempler fra Høyesterett-praksis der politiet har fått lov til å gå så langt som de gjorde i Sult-saken. Der går det et klart skille, mente advokaten.

Ole Jørgen Arvesen fra Kripos ville nyansere debatten.

– Politiet er helt avhengige av tillit. Det høres noen ganger ut som vi ikke bryr oss om rettssikkerhetsprinsipper, men det er klart vi åpenbart gjør det. Så finnes det eksempler man kan vise til for å argumentere for det motsatte. Men her snakker vi om en sak det ting ikke er gått etter planen. Dette er metode vi bruker hele tiden. Resultatet er at vi faktisk får stilt folk for retten, sa Arvesen.