Leder av Advokatforeningen Oslo krets, Else-Marie Merckoll og Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort. – Jeg håper de skjønner at vår tålmodighet er slutt. Men vi får se, fasiten kommer ikke før høsten neste år, sier sistnevnte. Foto: Thea N. Dahl/Geir Egil Skog
Leder av Advokatforeningen Oslo krets, Else-Marie Merckoll og Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort. – Jeg håper de skjønner at vår tålmodighet er slutt. Men vi får se, fasiten kommer ikke før høsten neste år, sier sistnevnte. Foto: Thea N. Dahl/Geir Egil Skog

Advokater på offentlig salærsats tjener minst

Advokater som jobber på offentlig salærsats tjener vesentlig mindre enn andre advokater som jobber for det offentlige. Når kommuneadvokatene får tilkjent omkostninger ved en hovedforhandling krever de i snitt 313 kroner mer pr. time, advokater hos Regjeringsadvokaten får 410 kroner mer pr time, og bobestyrere i konkursbo 860 kroner mer pr. time.

Publisert   Sist oppdatert

Advokatbladet har innhentet opplysninger om timesatsene for kommuneadvokatene i landets fem største byer, hos Regjeringsadvokaten og ved Oslo byfogdembete.

Kommuneadvokatene i landets fem største byer har i gjennomsnitt en timesats på 1353 kroner når de krever tilkjent omkostninger i forbindelse med en sak for kommunen. Høyest er satsen i Stavanger*, hvor advokatene krever 1800 kroner, og lavest er den i Trondheim, hvor advokatene krever 980 kroner. Regjeringsadvokaten tar på sin side 1450 kroner pr. time.

Trenger staten hjelp fra eksterne advokatfirmaer, betales mellom 1600 og 2500 kroner i timen, opplyser Regjeringsadvokaten.

I 2018 oppjustere Oslo byfogdembete timesatsen for bobestyrere i konkurs til 1900 kroner, og til 2530 kroner ved «særskilt krevende arbeid». Advokatfullmektiger får 1250 kroner som normalsats, og 1660 kroner pr. time for «særskilt krevende arbeid». Hensikten med satsøkningen var å beholde erfarne bobestyrere av god kvalitet, samt å sikre framtidig rekruttering.

Da forslag til statsbudsjett ble lagt frem 1. oktober, ble det klart at regjeringen kun foreslår å øke salærsatsen med en tjuekroning i 2020, til 1060 kroner.

OFFENTLIGE TIMESATSER 2019

– Nok er nok

Advokatforeningen har allerede lagt frem sine krav for 2021 til Justis- og beredskapsdepartementet: Etter snart tjue år med det foreningen mener er underregulering av satsen, krever den nå en timesats på 1530 kroner, at stykkprisforskriften må endres, at ubekvem arbeidstid må kompenseres, og at halveringen av reisegodtgjørelsen må reverseres.

– Vi har kommet til et stadium hvor nok er nok. Våre krav er ikke urimelige på noen som helst måte. Nivået vi legger opp til nå, er det nivået som staten betaler sine advokater når de møter den lille mann i retten. Det er et paradoks at staten betaler sine advokater godt, for så å finansiere advokatene på den andre siden mye lavere. Det tar seg ikke pent ut, sier Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort.

– Advokater som jobber på rettshjelpssats har over tid blitt avspist med veldig lite. De gjør gjennomgående mye mer arbeid enn det de får betalt for, og når de først får betalt, får de betalt for lite, mener Hjort.

Berg- og dalbane-politikk

I rapporten «Rettshjelpsalæret 2019» fra Advokatforeningen, kommer det fram at omtrent femti prosent av advokatene som tar saker på fri rettshjelp, ønsker å ta færre av disse. De aller fleste begrunner dette med at sakene er for dårlig betalt i forhold til andre saker, og i forhold til oppdraget. Til sammenlikning er det kun elleve prosent som vil ta flere fri rettshjelpssaker, men ingen begrunner dette med økt lønnsomhet.

– Våre medlemmer vil ha en fornuftig lønn for det arbeidet de gjør for staten, og en sikkerhet for fremtidig lønns- og prisutvikling. Med den berg- og dalbane-politikken regjeringen fører, er det vanskelig for advokater å jobbe på rettshjelpssats, fordi de ikke har noen mulighet til å forutse hva fremtiden bringer, sier Hjort.

KOMMUNEADVOKATERS TIMESATSER VED FØRING AV SAK FOR KOMMUNEN

Ikke gehør

I 2020-kravene til Justisdepartementet, understreket Advokatforeningen viktigheten av likeverdighetsprinsippet, som de mener er «utfordret».

«Utviklingen i misforholdet mellom rettshjelpssatsen og timeprisen som det offentlige selv er villig til å betale for sin representasjon, gir rettssikkerhetsmessige utfordringer dersom vi legger til grunn at prisen på en advokat til dels er styrt av kvaliteten på advokattjenestene som tilbys. Det offentlige kjøper seg dermed bedre bistand enn den som tilbys borgeren.»

Foreningen krevde at salærsatsen økte med 29 kroner pr. time, samt at reisesalærkuttet måtte reverseres, og stykkprisordningen endres. Resultatet ble som kjent en økning på tjue kroner timen, mens de to andre kravene ikke ble innfridd.

– Advokatforeningen kan ikke fortsette å være så forsiktige i sine krav. Historien viser at man ikke får større gehør av den grunn. Samtidig må vi også være lydhøre for departementets reelle innvendinger, mener leder av Advokatforeningen Oslo krets, Else-Marie Merckoll.

Jens Johan Hjort mener det er umulig å vite hva Justisdepartementet legger vekt på i sine vurderinger.

– Det oppleves ikke som om departementet tar oss på alvor. Det er vanskelig å se logikken fra år til år bak departementets budsjettvedtak. Det er umulig å se hva de legger vekt på.

* Overfor Advokatbladet presiserer kommuneadvokat i Stavanger, Birgit Seierstad, at det er hennes timesats - med 25 års erfaring - som ligger på 1800 kroner. De øvrige advokatene ved kommuneadvokat-kontoret har en sats på 1500 kroner. Hun hevder også at de er svært nøkterne i sin timeregistrering, slik at deres samlede salærkrav som regel alltid ligger betydelig lavere enn det motpartens prosessfullmektig krever i saken.