Saken gjelder profesjonsansvar for en advokat. Tvisten knytter seg til i hvilken utstrekning advokaten hadde omsorgsplikt for klienten etter at advokatoppdraget var avsluttet, nærmere bestemt om advokaten var å klandre for at klientens krav mot et forsikringsselskap ble foreldet.
Det rettslige spørsmål i saken er om advokaten har handlet erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelsen med avslutning av oppdraget. Høyesteretts ankeutvalg har tillatt anken fremmet og godkjent Advokatforeningen som partshjelper.
Advokatforeningen har erklært partshjelp til fordel for ankende part, advokat A. Saken reiser spørsmål som har betydning for Advokatforeningens medlemmer og deres rettsposisjon.
Ivareta interesser
Det nærmere innhold av advokaters omsorgsplikt og advokaters handlingsplikter etter avslutningen av et oppdrag, er meget praktisk og vil få betydning for hvordan medlemmene må utøve sine oppdrag. Saken ligger således innenfor Advokatforeningens formål om å virke for rett og rettssikkerhet, samt å jobbe for medlemmenes rammevilkår og ivareta deres interesser.
Ble foreldet
Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at en advokat hadde utvist erstatningsbetingende passivitet i forbindelse med avslutning av et oppdrag slik at klientens erstatningskrav mot et forsikringsselskap ble foreldet.
Ulykke
Klienten, B pådro seg skader etter en trafikkulykke. Etter først å ha blitt bistått av en annen advokat, engasjerte hun advokat A. Det aktuelle forsikringsselskapet, tilbød et beløp som fullt og helt oppgjør etter skaden. B aksepterte ikke tilbudet.
Forsikringsselskapet skrev til advokat A og viste til at tilbudet ikke var akseptert, og varslet at selskapet ville påberope foreldelse om 6 måneder. Det ble sendt kopi til B.
Det ble det holdt et møte mellom advokat A og B hvor temaet var om B skulle gå videre med sitt krav. Advokat A sendte brev til B etter møtet og gjorde oppmerksom på foreldelsesfristen.
Etter 5 måneder sendte B brev til advokat A om at hun ville be advokat C overta oppdraget.
Advokat A sendte brev til B med kopi til advokat C om at han anså oppdraget avsluttet, at sakspapirene var tilgjengelige og at fristen for foreldelse av kravet var bare tre uker frem i tid.
Burde ha forsikret seg
Lagmannsretten la til grunn i sin vurdering at advokat A ikke hadde gitt tilstrekkelig informasjon om foreldelsesfristen og dens konsekvenser. Under enhver omstendighet burde han ha forsikret seg om at B hadde skaffet seg en ny advokat som hadde påtatt seg oppdraget, og som kunne ha sørget for fristavbrytende tiltak. Han kunne svært enkelt fått avklart om advokat C, som han var i kontorfellesskap med, påtok seg oppdraget. Videre burde han ha forstått at når saksdokumentene ble liggende på hans kontor, hadde B trolig ikke skaffet seg ny advokat.
Minimumsstevning
Lagmannsretten konstaterer at det forelå en uavklart situasjon med hensyn til Bs videre advokatbistand tre uker før foreldelsesfristen løp ut. I en slik situasjon hadde A plikt til å sørge for at B ikke led rettstap. Sentralt i lagmannsrettens vurdering står også de alternative muligheter advokat A hadde for å hindre foreldelse. Han kunne ha anmodet forsikringsselskapet om å gi avkall på å påberope foreldelse for et bestemt tidsrom inntil det var avklart om en ny advokat hadde påtatt seg oppdraget. Hvis dette ikke hadde ført fram, kunne han ha tatt ut forliksklage mot selskapet, eventuelt inngitt en «minimumsstevning». Alternativt kunne han ha sendt klage til Finansklagenemnda.
Etter dette er lagmannsretten kommet til at anken ikke kan føre fram slik at den blir å forkaste. Saken reiser prinsipielle spørsmål om advokaters handleplikter ved avslutning av oppdrag. Det er ikke fastsatt dato for behandlingen av anken i Høyesterett.
Advokat Toralf Wågheim er Advokatforeningens prosessfullmektig.
