Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas var til stede da saken ble behandlet i Høyesterett.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas var til stede da saken ble behandlet i Høyesterett.

Advokatforeningen fikk ikke medhold av Høyesterett i prinsippsak om sakskostnader

Rettstilstanden er avklart, og seksbarnsmoren som fikk innvilget uføretrygd etter at det opprinnelige avslaget ble omgjort i klageomgangen, må selv betale sakskostnadene. – Ikke det resultatet vi håpet på, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og prosessfullmektig Kaare Shetelig.

Publisert Sist oppdatert

I begynnelsen av desember var Advokatforeningen partshjelper da det prinsipielle spørsmålet om en parts rett til å få dekket advokatbistand til klage på et forvaltningsvedtak ble behandlet i Høyesterett.

Det sentrale punktet i Høyesteretts ankebehandling, dreide seg om forståelsen av forvaltningsloven § 36, der hovedregelen er at den klagende part skal få dekket kostnadene dersom det opprinnelige vedtaket er blitt omgjort til gunst for vedkommende. Dette med mindre omgjøringen skyldes forhold som ligger utenfor partens egen og forvaltningens kontroll.

Rekkevidden av dette unntaket, og hva som ligger i «kontroll»-vilkåret, er ikke tidligere blitt avklart i Høyesterett.

Med onsdagens avgjørelse er rettstilstanden spikret.

Avklarer innholdet i kontrollvilkåret

I oppsummeringen av sitt syn på kontrollvilkåret, bekrefter Høyesterett langt på vei den praksis som følger av rundskriv og Sivilombudspraksis siden vedtakelsen av bestemmelsen i 1995.

«Endring av et vedtak som skyldes feil i saksbehandlingen, lovanvendelsen eller andre ugyldighetsgrunner ligger innenfor forvaltningens kontroll og gir derfor grunnlag for dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. Også omgjøring som skyldes en endret hensiktsmessighetsvurdering – et annet skjønn – vil normalt ligge innenfor kontrollsfæren. Det samme gjelder nye eller endrede rettslige, faglige eller politiske hensyn», skriver førstvoterende dommer Østensen Berglund.

Dersom omgjøringen derimot skyldes at de faktiske forholdene har endret seg etter vedtakstidspunktet, er det som hovedregel ikke grunnlag for å tilkjenne sakskostnader, slås det videre fast.

«Men det må gjøres unntak der forvaltningen selv hadde kontroll over de faktiske omstendighetene som ledet til det endrede vedtaket. Skyldes omgjøringen opplysninger som belyser forholdene på vedtakstidspunktet, vil en part normalt ha krav på dekning av sakskostnader dersom forvaltningen ikke har oppfylt sin utredningsplikt», skriver Østensen Berglund.

– Advokatforeningen fikk ikke gjennomslag

Ettersom kvinnen i saken ikke hadde gjennomført tilstrekkelige arbeidsrettede tiltak på det tidspunktet hun opprinnelig fikk avslag, og utfallet av tiltakene etter Høyesteretts syn var avgjørende for søknaden, måtte dette anses som nye faktiske opplysninger i saken, ifølge dommen.

Disse opplysningene var derfor utenfor forvaltningens kontroll, mente Høyesterett, og konkluderte med at kvinnen selv blir nødt til å dekke sakskostnadene.

– Selv om vi ikke fikk fullt gjennomslag for vårt syn, gir Høyesteretts dom en nødvendig avklaring av forståelsen av kontrollvilkåret i forvaltningsloven § 36. Det var dette som var Advokatforeningens hovedanliggende, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Håper dommen fører til bedre utredning

Han mener avgjørelsen vil bidra til at forvaltningen i større grad enn før vil sørge for at saken er tilfredsstillende utredet på vedtakstidspunktet.

– Mangelfull utredning kan med hensyn til partens krav på sakskostnader ved klage som fører til endring, nemlig ikke «repareres» ved å innhente «nye» opplysninger i ettertid, dersom de bare bekrefter hva som burde ha vært fremskaffet ved tilfredsstillende utredning på vedtakstidspunktet. Det skal med andre ord ikke være rom for forvaltningen til å «manøvrere» seg ut av sakskostnadsansvar gjennom etterfølgende innhenting av fakta som burde ha vært klarlagt på opprinnelige vedtakstidspunktet, sier Wessel-Aas.

Her kan du lese hele dommen.

Powered by Labrador CMS