Advokat Olav Lægreid (t.v.) anket saken til Høyesterett. Her fra ankebehandlingen sammen med Ida Hjort Kraby fra Regjeringsadvokaten og Kaare Andreas Shetelig (t.h.) som prosessfullmektig for Advokatforeningen.

Prinsippsak i Høyesterett: – Konsekvensen av nåværende praksis vil være at NAV-søkere ikke får advokathjelp

Advokatforeningen var partshjelper da det prinsipielle spørsmålet om en parts rett til å få dekket advokatbistand til klage på et forvaltningsvedtak ble behandlet i Høyesterett tirsdag.

Publisert Sist oppdatert

Tvisten om saksomkostninger som til slutt endte i Høyesterett denne uken, dreide seg om tolkningen av forvaltningsloven § 36, og rekkevidden av unntaket som gir forvaltningen fritak fra å dekke partens kostnader i klageomgangen.

– En prinsippsak av stor betydning både for NAV-søkere og for advokatene, understreker Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, som selv var til stede i salen under tirsdagens ankebehandling.

Sakens parter

  • Olav Lægreid, advokat og prosessfullmektig for den ankende part.
  • Kaare Andreas Shetelig, advokat og partner i Wikborg Rein, prosessfullmektig for Advokatforeningen som har erklært partshjelp i saken.
  • Professor Mads Andenæs, prosessfullmektig for Velferdsalliansen EAPN Norway og Foreningen For Økt Levestandard Norge, som også er partshjelpere.
  • Ida Hjort Kraby, advokat i Regjeringsadvokaten, prosessfullmektig på vegne av Staten v/Arbeids‐ og velferdsdirektoratet som ankemotpart.

Ifølge bestemmelsen skal klagende part som hovedregel få dekket kostnadene dersom det opprinnelige vedtaket er blitt omgjort til gunst for vedkommende. Dette med mindre omgjøringen skyldes forhold som ligger utenfor partens egen og forvaltningens kontroll.

– Helt siden Stortinget utvidet dekningsadgangen i 1995 og frem til i dag, har Høyesterett ennå ikke tatt stilling til innholdet i dette kontrollvilkåret. Det er derfor behov for en rettsavklaring, sier Advokatforeningens prosessfullmektig, Wikborg Rein-advokat Kaare Andreas Shetelig, til Advokatbladet.

Dette er saken

Saken dreide seg om en kvinne med kronisk utmattelsessyndrom (ME) som opprinnelig hadde fått avslag på sin søknad om uføretrygd.

I klageomgangen fikk hun bistand fra advokat Olav Lægreid, og NAVs klageinstans valgte først å stadfeste avslaget med begrunnelse om at hun ikke i tilstrekkelig grad hadde gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak.

Senere, etter at kvinnen over en lengre periode hadde deltatt på to arbeidsrettede tiltak og anket til Trygderetten, besluttet NAVs klageinstans å omgjøre klagevedtaket. Dette fordi det ble rapportert om at hun ikke hadde noen arbeids- eller inntektsevne.

Selv om vedtaket ble omgjort og kvinnen vant frem, mente forvaltningen at hun selv måtte dekke kostnadene for advokatbistanden i forbindelse med klagen. Begrunnelsen var at endringen baserte seg på opplysningene om inntektsevnen som ble rapportert etter gjennomføringen av arbeidstiltak, og som dermed var utenfor forvaltningens kontroll på vedtakstidspunktet.

– Ikke utenfor NAVs «kontroll»

En slik forståelse av kontrollunntaket var både advokat Lægreid og Advokatforeningen uenige i.

– Vi kan ikke ha det slik at forvaltningen nærmest styrer seg selv utenom saksomkostningsansvaret. I tilfeller som dette kan NAV selv be om nye utredninger av spørsmål, for så å treffe et omgjøringsvedtak basert på det som angivelig er nye opplysninger som følge av disse utredningene. På denne måten unngår de å ta stilling til om det opprinnelige vedtaket faktisk var gyldig, samtidig som de hevder at bakgrunnen for omgjøringen skyldes nye fakta på bordet, forklarer Wessel-Aas.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas var på tilskuerbenken i Høyesterett tirsdag.

Forholdet til «kontroll»-vilkåret i slike tilfeller, har ikke tidligere blitt behandlet i Høyesterett.

– Når forvaltningen selv tar initiativ til å gjennomføre tiltak som gir opplysninger som i realiteten bekrefter den informasjonen som allerede foreligger i saken, mener Advokatforeningen at dette er forhold som forvaltningen har herredømme over. Da følger det direkte av § 36 at parten må få dekket kostnadene ved endringen, understreker Shetelig.

– Forvaltningen utvider unntaket

Han opplever at NAV de siste årene har strammet inn praksisen for innvilgelse av sakskostnader, og at denne utviklingen skjer på bekostning av borgernes forutberegnelighet.

Dette har også en side til advokatene og deres råd til klientene om kostnadsdekning dersom klagen fører frem, påpeker han.

– For Advokatforeningens medlemmer er det et poeng at kostnadsdekningen ikke skal være snevrere enn det som Stortinget har bestemt. Det reduserer forutsigbarheten for klientene når det offentlige utvider unntaksbestemmelsen i tilfeller der advokaten har arbeidet for å få omgjort vedtaket, med påfølgende krav om dekning av saksomkostninger dersom man får gjennomslag, sier Shetelig.

– Advokater vil holde seg unna

Også jussprofessor Mads Andenæs var til stede under ankebehandlingen tirsdag. Han har skrevet et skriftlig innlegg til Høyesterett på vegne av Velferdsalliansen EAPN Norway og Foreningen For Økt Levestandard Norge, som i likhet med Advokatforeningen har erklært partshjelp i saken.

Professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, Mads Andenæs, utenfor rettslokalet i Høyesterett.

Han er bekymret for den usikkerheten som NAV skaper med sin praktisering av regelen i § 36, og mener dette kan true advokatenes villighet til å påta seg slike saker.

– Saken som nå er til behandling viser hvor uforutsigbart det er med rettshjelpen, for selv om du vinner saken, så får du ikke dekket saksomkostningene. Og da er det jo klart at advokatene også vil velge å holde seg unna. De skal jo leve av dette, men må droppe å engasjere seg i disse sakene fordi utfallet blir så usikkert, forklarer Andenæs.

– Skulle lært etter NAV-skandalen

Han trekker frem NAV-skandalen som et eksempel på hvor galt det kan gå når rettshjelpstilbudet ikke holder mål.

– Dette dreier seg om rettighetslovgivning på et område der behovet for rettshjelp er stort. Konsekvensen av den restriktive praktiseringen av forvaltningsloven § 36, og ikke minst av kontrollunntaket som har særlige konsekvenser for folk som har rett til trygd, vil være at NAV-søkere ikke får advokathjelp. Når de vinner retten, men sitter igjen med en stor advokatregning, vil hverken trygdesøkeren eller advokaten tørre å ta sjansen.

– Er det noe vi skulle ha lært etter NAV-skandalen, også i Høyesterett, så er det at også NAV-søkere har behov for advokathjelp, understreker Andenæs.

Powered by Labrador CMS