Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen, leder Domstolkommisjonens arbeid.
Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen, leder Domstolkommisjonens arbeid.

Undersøker konsekvenser av domstol-kutt

Hva vil skje med advokatstanden og næringslivet lokalt, om domstolene eventuelt forsvinner? Og hva med rettssikkerheten til innbyggerne? Det vil Advokatforeningen vite mer om.

Publisert Sist oppdatert

Advokatforening gjennomfører nå en spørreundersøkelse for å kartlegge medlemmenes synspunkter om Domstolkommisjonens forslag til ny domstolstruktur.

Hvilke konsekvenser vil forslaget kunne få, både for rettssikkerheten, og for publikums tilgang til advokat, spør Advokatforeningen.

– Vi ønsker også å finne ut hvilke alternativer medlemmene foretrekker når det gjelder antall rettssteder og antall tingretter, sier generalsekretær Merete Smith.

Foreningen ber samtidig medlemmene svare på hvilke konsekvenser forslaget trolig vil kunne ha for advokatenes eget virke, og også for det lokale næringslivet der de bor.

– Vi ønsker å legge til rette for en god prosess i foreningen, og å få et bilde av hvordan advokatene ser på forslaget, sier Smith.

Er du medlem av Advokatforeningen, kan du svare på spørreundersøkelsen her.

Fire måneder siden fremleggelsen

Fra 60 til 22

I fjor høst kom Domstol-kommisjonens første delutredning, hvor det foreslås å kutte antall tingretter fra 60 til 22, med 30 rettssteder, og antall jordskifteretter fra 34 til 13, med 20 rettssteder.

Forslaget har vagt både glede og harme blant advokater og dommere, så vel som blant de politiske partiene, og både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har uttalt seg kritisk om forslaget.

Det er nå gått fire måneder siden Domstolkommisjonens første delutredning ble lagt frem, men fortsatt er det ikke sendt på høring.

Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter overfor Advokatbladet at høringen nærmer seg.

- Regjeringen vurderer å komme med et alternativ forslag til kommisjonens forslag, sier Linda Hafstad, senior kommunikasjonsrådgiver i departementet.

Hun har tidligere sagt det samme til Rett24, og kan ikke gi opplysninger utover dette.

- Når vil det skje?

Også stortingsrepresentant Petter Eide (SV) i justiskomiteen er blitt utålmodig.

I et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) etterspør han kommisjonens forslag.

«Vil regjeringen sende Domstolkommisjonens første delutredning (NOU 2019: 17 - Domstolstruktur) ut på høring, og når vil dette i så fall skje?»

Justisministeren har fortsatt ikke besvart spørsmålet.

Sterk motstand

Emilie Enger Mehl (Sp), som var advokatfullmektig i Elden da hun ble valgt inn på Stortinget, er også medlem av justiskomiteen på Stortinget. Hun er bekymret for at de juridiske miljøene i distriktene vil flyttes til byene dersom kommisjonens forslag får gjennomslag.

Det er en bekymring hun deler med flere av kretslederne i Advokatforeningen.

Mener man bør tenke nytt

Etter at Domstolkommisjonen la frem sitt forslag 1. oktober i fjor har det i mediene blitt debattert om et større skille mellom rettssteder og rettskretser kan være et mulig kompromiss for å lande en ny domstolstruktur.

Dersom regjeringens eventuelle alternative forslag er nettopp et kompromiss, er flere av kretslederne i Advokatforeningen tydelige på hva de ønsker seg.

Trude Marie Wold, leder av Midt-Hålogaland krets, mener et potensielt kompromiss hvert fall må inneholde en vurdering av geografi, tilgang til rettshjelp og logistikk.

- En ting er avstand, men hvordan er kommunikasjonsmulighetene? Man bør uansett ikke ha for store domstoler, fordi det bidrar til å skape avstand mellom seg og folket. Det er nødvendig at dommerne har en nærhet til det folket de skal betjene. Det kan ikke lages en virkelighet som ikke stemmer, slik kommisjonen i en viss grad har gjort i sine konklusjoner. Dette gjelder blant annet i forhold til påstanden om at mindre domstoler leverer dårligere kvalitet. Det foreligger ikke grunnlag for en slik påstand, sier Wold.

Kretslederen mener domstolene bør bestå, og at man heller åpner for å bruke dommerressurser på en annen måte enn i dag, slik at man i større grad kan spille på hverandre på tvers av rettskretser.

Skeptisk til flere rettssteder

Marianne Teisbekk leder Vestfold krets i Advokatforeningen. Hun mener Domstolkommisjonens utredning «utelukkende viste til positive effekter av sentraliseringen», uten vekting eller vurdering av de negative sidene.

Rettssikkerhet er avhengig av tilstedeværelse av advokater, ikke bare domstoler, understreker Teisbekk.

- Det tidligere forslaget problematiserte ikke dette. Det er en klar sammenheng mellom lokalisering av domstol og tilgjengeligheten av advokater. Vi søker oss nær domstolstedet. Denne trenden vil bli synlig når reisegodtgjørelsen er halvert. Advokater vil ikke ha et annet valg enn å ha nær tilgjengelighet til domstolen, sier Teisbekk.

Marianne Teisbekk .
Marianne Teisbekk .

Hun har heller ikke noe ønske om at domstolene spesialiserer seg.

- Nå er dette kun kort nevnt i utredningen, og ment behandlet i neste utredning, men føringene ligger der allerede. Den norske domstol har alltid vært en generalistdomstol, hvilket er dens styrke. Dommeren går inn i saker med juridisk metode for øyet og et kritisk blikk. Dette mener jeg er viktig for å sikre riktige avgjørelser, sier kretslederen fra Tønsberg.

- Vil et potensielt kompromiss med et klarere skille mellom rettskretser og rettssteder være til å leve med, slik du ser det?

- Jeg er skeptisk til å ha rettskretser med flere rettssteder. Dersom dette legges under den enkelte domstoladministrasjonen og den enkelte rettskretsen, vil dette fort kunne bli et økonomisk spørsmål. Domstolene er allerede presset på bevilgninger, slik at å legge ned enkelte rettssteder vil være en lett og tilgjengelig måte å kutte kostnader, svarer Teisbekk.