Steingrim Wolland i retten sammen med rettslig medhjelper, advokat Rune Berg (til v.).

Steingrim Wolland tapte på alle punkter mot Advokatfirmaet Rogstad

Krevde 4,4 millioner kroner for egen aksjepost - retten mener korrekt verdi er 108.000 kroner.

Publisert Sist oppdatert

I dag falt dom i saken som advokat og tidligere styreleder Steingrim Wolland anla mot Advokatfirmaet Rogstad og administrativ leder Afzzal Ghauri, hans kone, styremedlem Sidra Sahar Bhatti, styreleder Olav Braaten og styremedlemmene Jens Halvard Bratz og Petter Arvid Kjenes.

Det var AdvokatWatch som omtalte saken først.

Advokatfirmaet Rogstad vant saken fullstendig, konkluderer Oslo tingrett i dommen.

Advokat Steingrim Wolland fremmet tre krav: Erstatning og oppreisning knyttet til det han hevdet var lønnstyveri, manglende håndtering av varsler og av en voldsepisode på arbeidsplassen, trakassering, utfrysning og manglende tilførsel av oppdrag.

Videre krevde han betaling for et salærkrav fra advokat Andreas Galtung på 350.000 kroner, og til sist krevde han at retten fastsatte verdien for hans aksjepost i firmaet. Ifølge Wolland har aksjene en verdi på drøye 4,4 millioner kroner. 

- Utfryst og utsultet

Wolland hevder at han i en periode ikke fikk tildelt et eneste oppdrag i advokatfirmaet, og mente seg «utsatt for utsulting, langvarig utfrysning og trakassering».

Wolland ble ansatt i Rogstad i 2017 og var leder av styret frem til han trakk seg fra vervet i oktober 2021. Han sluttet i firmaet i mars 2022.

Advokat Mari Vindedal (til v.) representerte Rogstad. Her med styremedlem Sidra Sahar Bhatti og styreleder Olav Braaten. Saken gikk over fire dager i Oslo tingrett.

Relasjonene mellom Wolland og øvrig ledelse skal ha fungert godt frem til det retten beskriver som VG-saken.

«VG publiserte flere negative forsidesaker om Rogstad, med et særlig fokus på at administrativ leder Afzzal Ghauri er tidligere straffedømt og har sonet fengselsstraff», står det å lese i dommen.

Wolland kommenterte VG-saken i media på en måte som skapte reaksjoner internt i firmaet:

«Etter bevisførselen er det klart at selskapets øvrige ledelse og de ansatte raskt reagerte på Wollands kommentarstil, som ble opplevd som aggressiv og uhensiktsmessig. Andre ansatte ønsket ikke å bli identifisert med Wollands utspill og man fryktet at Wollands kommentarer økte effekten av den negative publisiteten.»

Fem advokater sa opp

Administrativ leder Ghauri og hans kone Bhatti skal blant annet ha fryktet negative konsekvenser for sine barn.

Bhatti skal ha bedt Wolland om å «ta det ned» uten hell, og det skal ha blitt bestemt at media skulle behandles av hele styret og ikke Wolland alene, ifølge dommen. 

Ifølge Rogstads HR-sjef skal Wolland ha fortsatt å kommentere slik han selv mente var best, noe «som skapte uro blant de ansatte, og at fem advokater sa opp med henvisning til Wollands utspill».

Men det var etter at Rogstad ved Wolland tok ut søksmål mot VG for ulovlig bildebruk, at det etter hvert skar seg helt mellom Wolland og firmaets ledelse.

Sint og ufin e-post

Etter at Rogstad tapte bildebruk-saken i lagmannsretten første gang, ble konflikten tilspisset. Wolland ønsket å anke dommen, mens styret ønsket å legge saken bak seg.

Wolland skal ha hevdet at de andre styremedlemmene var kontrollert av Ghauri, og skal ha gått langt i å påstå at Ghauris kone som «styremedlem og hovedaksjonær var helt styrt av sin ektemann».

I en e-post til styret som retten skriver hadde en «sint, ufin og bydende tone» skal Wolland krevd at Ghauri skulle settes på plass, og truet med å melde fra om at «Ghauri hadde en kontrollerende posisjon etter hvitvaskingsloven».

Saksnr. 22-149409TVI-TOSL/01

    • Advokat Steingrim Wolland var selvprosederende med rettslig medhjelper advokat Rune Berg i firmaet Advokat Rune Berg.
  • Advokatfirmaet Rogstad og de fem styremedlemmene var representert av advokat Mari Vindedal i Littler Norge.
  • Dommer i saken var Rikke Lassen.

Og videre:

«E-posten framstår også som svertende overfor Ghauri, og med trussel om å gå ut mot ham med antydninger om straffbare forhold. Det er klart at Wolland la sterkt press på de andre styremedlemmene for å få dem til å ombestemme seg.»

Wolland mener at e-posten er å regne som et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2A-1, noe retten tilbakeviser.

«Om Wolland skulle hatt rett i sine antydninger ville han for øvrig selv som styreleder hatt det overordnede ansvar for alle forhold ved virksomheten», heter det i dommen.

Saken endte med at VG ble dømt til å betale beskjedne 6800 kroner til Rogstad for bildebruken, og Rogstad satt igjen med 931.000 kroner i saksomkostninger.

Voldsbruk på kontoret

Det var dagen etter at Wolland skrev den omtalte e-posten til styret, at Ghauri skal ha slått til Wolland, et forhold Wolland politianmeldte fem måneder senere.

Ghauri har godtatt et forelegg på ti tusen kroner for kroppskrenkelse etter episoden, men har poengtert at han mente at vilkårene for straff ikke var oppfylt.

Advokat Mari Vindedal.

«Hendelsens relevans for vår sak er at Wolland anfører at arbeidsgivers oppfølging var så utilfredsstillende at det utgjør vesentlig mislighold av arbeidsgivers forpliktelser, og han sikter da til plikten til å sørge for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven § 4-1 og følgende», skriver dommeren.

Men heller ikke på dette punktet får Wolland medhold; retten mener det ikke er ført bevis for noen mangel i arbeidsgiverens oppfølgning av hendelsen. 

Advokater med ren provisjonslønn

Wolland har hevdet at han ikke fikk utdelt noen nye oppdrag etter at han gikk av som styreleder og frem til han sluttet i selskapet.

I dommen vises det til at advokatene i Rogstad har ren provisjonslønn, og at det ved ansettelse gjøres klart at den enkelte selv må skaffe seg oppdrag, men at administrasjonen også arbeider med innsalg.

«Det er åpenbart i Rogstads interesse at alle har god oppdragsmengde, fordi Rogstads eneste inntektskilde er andelen av advokatenes omsetning. Ghauri er sentral i administrasjonens arbeid med å skaffe oppdrag. Han har et stort nettverk som han pleier aktivt», heter det i dommen.

Flere prosessuelle tvister

«Saksforberedelsen var omfattende, med flere prosessuelle tvister, blant annet om stansing og bevisframleggelse.

Parallelt verserte det også tvist om krav om granskning av Rogstad, som ikke førte fram. »

Sitater fra dommen.

Administrasjonen gir advokatene såkalte «leads» fra anbudsportalen Beste Advokat, som de forventes å følge opp.

«Wolland forklarte i retten at han vurderte «leadsene» han mottok som helt uaktuelle, og at han dessuten var lei og uengasjert i arbeidet. Han gjorde ingenting selv for å skaffe oppdrag, fordi han visste at han ikke kunne fortsette i Rogstad. Han satt derfor mye på kontoret og løste Sudoku.»

- Brukte tid på konflikt med kolleger

I tillegg skal Wolland ha brukt tid på å involvere hele arbeidsmiljøet i konflikten mellom ham selv og ledelsen, ifølge dommen.

«Kolleger forsøkte nå å snakke Wolland til rette og ba ham unnlate å skade arbeidsplassen. Bhatti forklarte at Wolland blant annet spurte henne «hvordan tror du at dette vil se ut i VG?» Hun oppfattet at han truet med å bruke media mot Rogstad.»

Retten konkluderer med at det ikke er grunnlag for å kritisere advokatfirmaet, og at Wolland misligholdt sin egen plikt til å skaffe oppdrag og opptrådte i strid med selskapets interesser.

Retten mener at Steingrim Wolland heller ikke har ført bevis for at advokatfirmaet har stjålet lønn fra ham, slik han hevder selv, eller at han har fått for lite feriepenger.

Strid om verdien av askjepost

Steingrim Wolland eier 25 prosent av aksjene i Rogstad, og krevde at  advokatfirmaet pålegges å innløse hans aksjer til en verdi fastsatt av retten. 

Styremedlem Sidra Sahar Bhatti, advokat Mari Vindedal og styremedlem Petter Kjenes.

Rogstad førte en statsautorisert revisor som er partner i verdivurderingsselskapet KWC som sakkyndig vitne. Han har tidligere vært engasjert i saker om verdsettelser av selskaper i advokatbransjen.

Han konkluderer med at Rogstad har noen avgjørende særtrekk  ved at firmaet først og fremst fremstår som et kontorfellesskap for de ansatte og et verktøy for inntjening for den enkelte advokat.

«De 50 prosent av omsetningen som tilfaller Rogstad skal dekke alle kostnader; blant annet lønnskostnader til advokatfullmektiger, lønn til administrativt ansatte, husleie, arbeidsgiveravgift, forsikringer og andre driftskostnader,» ifølge dommen.

Det er liten forventning om eierutbytte, ifølge den sakkyndige, og han anslo verdien av Wollands aksjer til 108.000 kroner.

Wollands sakkyndige vitne var en siviløkonom som hadde en helt annen verdivurdering: Han kom til at Wollands aksjepost, som han innledningsvis hadde anslått hadde en verdi på 4,4 millioner kroner, faktisk hadde en verdi på seks millioner kroner.

Retten mente at det var betydelige svakheter ved siviløkonomens tilnærming til å fastsette virkelig verdi, og mener at den reelle verdien av aksjene er 108.000 kroner.

Advokatfirmaet Rogstad omsatte for  39.974.752 kroner i 2022, ifølge selskapets årsregnskap.

Wolland fikk heller ikke medhold i sitt pengekrav knyttet til et salærkrav fra advokat Andreas Galtung på 350.000 kroner.

Wolland ble dømt til å betale Rogstads sakskostnader på 836.000 kroner.

- Dommen blir anket

- Denne saken ville blitt anket uansett, og det må dommeren ha skjønt, for det er ikke lagt arbeid i hverken faktum eller juss, kommenterer Steingrim Wolland til Advokatbladet.

Styreleder Olav Braaten mener dommen sier sitt:

- Vi tar dommen til etterretning. Så vel premissene som domsslutning taler sitt tydelige språk.

Powered by Labrador CMS