Illustrasjonsfoto/iStock/mofles
Illustrasjonsfoto/iStock/mofles

Rådgivning om særeie: Advokat dømt til å betale 1,9 millioner

En advokat bistod en ektefelle ved opprettelse av avtale om særeie. Avtalen ivaretok ikke klientens interesser og den stod seg ikke på det senere skifte. Dermed ble advokaten erstatningsansvarlig.

Publisert

Dette fremkommer i en avgjørelse fra Oslo tingrett 28. september 2018 (TOSLO-2018-44005). Bakgrunnen for saken var slik: A var tidligere gift med C. De hadde felles bolig som var eid med en halvpart på hver. De drev også selskapet X sammen. A solgte senere sine aksjer i selskapet.

I februar 2016 tok A kontakt med advokat B for å få bistand til å sette opp en avtale om formuesordningen mellom henne og C. Advokat B påtok seg oppdraget. I e-post sendte A en oversikt over mellomværende mellom A og C og ba advokat B vurdere om A kunne få oppgjør fra C i form av å eie mer av huset. Advokat B utarbeidet et utkast til avtale om særeie, hvor mellomværende ble regulert og hvor A fikk en høyere eierandel i boligen.

I utkastet fremkom for øvrig at «Denne avtale om særeie skal formaliseres slik loven krever». Etter enkelte endringer svarte A til advokat B at begge parter nå var enig i avtalen, og at undertegnet avtale var sendt til advokaten. Advokat B ble bedt om å tinglyse avtalen. Advokat B mottok ikke noen signert avtale.

På samme tidspunkt var A også møtt med misligholdsbeføyelser etter hennes aksjesalg i X, hvor det var fremsatt krav om heving eller prisavslag. Advokaten antok at det aktuelle krav mot A medførte at avtalen mellom ektefellene likevel ikke skulle inngås.

Hadde ikke gyldig ektepakt

I august 2016 ble A og C separert. Under skiftet ble det klart at avtalen om særeie ikke hadde noen virkning for selve skiftet, idet det ikke forelå en gyldig ektepakt. Skiftet ble derfor gjennomført etter reglene i ekteskapslovens kapittel 12, uten at det avtalte særeiet ble lagt til grunn. A tok deretter ut stevning mot advokat B og dennes forsikringsselskap med krav om erstatning. De saksøkte påstod seg frifunnet. Advokat B fremmet også motkrav mot A med krav om betaling for arbeid utført av advokat B.

Etter rettens oppfatning hadde advokat B opptrådt uaktsomt. Retten mente at advokaten ikke gjennomførte og fulgte opp oppdraget på forsvarlig måte. Etter rettens oppfatning burde advokaten forstått og uttrykkelig informert klienten om at avtalen om særeie ikke ville stå seg ved skiftet og at det var behov for ektepakt.

Advokat B ble heller ikke hørt med at A var orientert muntlig om behovet for ektepakt. I følge retten er det «… advokatens oppgave å sørge for at klienten forstår de råd som blir gitt, og særlig der rettstapet for klienten kan være stort. Det burde vært tydelig for advokat B at A … hadde misforstått rettsreglene om formalisering…».

Det var advokat B som måtte bære risikoen for dette, idet advokaten var nærmest til å klargjøre rettsreglene ovenfor sin klient. Retten bemerket i den forbindelse at reglene om sikring ved ektepakt ligger i kjernen av familieretten og hva en advokat bør ha god kunnskap om. Det måtte derfor etter rettens oppfatning stilles tilsvarende krav til advokatens aktsomhet og omsorgsplikt på dette området.

Må bære alle kostnadene

Etter rettens oppfatning kunne det faktum at advokat B aldri mottok noen signert avtale i papir fra partene heller ikke føre til at advokaten kunne legge til grunn at avtalen var bortfalt. Det var advokatens ansvar å følge opp saken og etterlyse en eventuell underskrevet avtale slik klienten hadde varslet.

Retten var heller ikke enig i at advokaten kunne anta at forutsetningene for avtalen var falt bort som følge av det fremsatte krav mot A. Advokaten måtte i så fall gjøre nærmere undersøkelser for å bringe dette på det rene.

Dersom advokat B hadde utarbeidet ektepakt, ville A fått 1.946.000 kroner mer på skiftet. Retten la beløpet til grunn som økonomisk tap som de saksøkte, advokaten og advokatens forsikringsselskap, ble dømt til å betale. A ble dømt til å betale halvparten av salærkravet i motkravet med 25.944 kroner. A ble tilkjent sakskostnader med kr 267.999 kroner. Dommen er påanket.