ADVOKATANSVAR

Illustrasjonsfoto: Monica Kvaale
Illustrasjonsfoto: Monica Kvaale

Erstatning etter uhjemlet forvaltningsvedtak

Et selskap fikk avslag fra kommunen på en søknad om utvidelse av en driftsbygning. Vedtaket ble kjent ugyldig av domstolen. Selskapet fremmet erstatningskrav mot staten, men kravet var foreldet. Selskapet fremmet da krav mot advokatfirmaet som hadde bistått. Advokatfirmaet ble frifunnet for kravet.

Publisert

Dette fremkommer i en dom fra Borgarting lagmannsrett, avsagt 5. juni 2019 (LB-2018-20261). Bakgrunnen for saken var at selskap A ønsket å utvide en driftsbygning. A fikk bistand fra flere advokater i et advokatfirma. Kommunen avslo søknaden om utvidelse. Klage til Fylkesmannen førte ikke frem.

A tok ut stevning mot staten med påstand om at vedtaket fra Fylkesmannen var ugyldig. Staten ble frifunnet i tingretten, men vedtaket ble kjent ugyldig i lagmannsretten. Kommunen godkjente deretter utvidelsen, og utvidelsen ble ferdigstilt fire år etter den opprinnelige søknaden.

Dømt til prisavslag

Advokatfirmaet tok ut stevning mot staten på vegne av A og selskapets leietaker B, som leide driftsbygningen. Det ble fremmet krav om erstatning for oppstått tap som følge av det ugyldige avslaget, herunder tap som følge av at utvidelsen ble fire år forsinket.

Staten ble frifunnet i tingretten, som la til grunn at et erstatningskrav var foreldet. Anke til lagmannsretten ble senere forkastet, og anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.

A og B fremmet deretter erstatningskrav mot advokatfirmaet og dets forsikringsselskap. A mottok 2.764.410 kroner i erstatning. Selskap A og B mente å ha ytterligere krav mot advokatfirmaet og tok ut stevning. A fremmet også krav om tilbakebetaling av salær med i underkant av 1,4 millioner kroner. I dom fra Oslo tingrett ble advokatfirmaet dømt til å betale erstatning, samt til å gi et prisavslag på i overkant av 8,7 millioner kroner. Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett.

Spørsmål om krav mot staten hadde ført frem

For lagmannsretten erkjente advokatfirmaet at det var utvist uaktsomhet som følge av at kravet mot staten ble foreldet. Spørsmålet var om det forelå årsakssammenheng mellom tapet og fristforsømmelsen, det vi si om erstatningskravet mot staten hadde ført frem om det var fremsatt rettidig. Lagmannsretten måtte således ta stilling til om staten var ansvarlig for det ugyldige vedtaket.

Lagmannsretten viste til at erstatningsansvaret for ugyldige forvaltningsvedtak er utviklet i rettspraksis, og at det offentlige ikke har et objektivt ansvar for ugyldige vedtak av den aktuelle karakter. Det avgjørende var om det offentlige hadde utvist uaktsomhet etter arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven § 2-1. Lagmannsretten påpekte i så måte at ansvar for feil lovforståelse er strengt.

Advokatfirmaet ble frifunnet

Etter en gjennomgang av vedtaket og de aktuelle rettsregler, la lagmannsretten til grunn at det ikke var utvist uaktsomhet fra fylkesmannen. Etter lagmannsrettens syn var det rom for ulike forsvarlige tolkninger av de aktuelle rettskilder i den konkrete situasjonen. Lagmannsretten mente således at det var sannsynlighetsovervekt for at staten ville ha blitt frifunnet også om kravet ble fremsatt rettidig. Det forelå da ikke årsakssammenheng, og advokatfirmaet ble frifunnet for erstatningskravet.

Lagmannsretten la videre til grunn at det ikke var grunnlag for kravet om tilbakebetaling av salær med 1,4 millioner kroner. Ved at advokatfirmaet før saksanlegget hadde utbetalt i overkant av 2,7 millioner kroner, var mangelen ved rådgivningen å anse som utbedret.

Advokatfirmaet og forsikringsselskapet ble således frifunnet både for kravet om erstatning og prisavslag. A og B ble dømt til å betale sakskostnader for ting- og lagmannsrett med 1.199.396 kroner. Dommen var ikke rettskraftig da Advokatbladet gikk i trykken.