Ingelin M. Gundersen er kretsleder i Bergen og håper Advokatforeningen vil fortsette å være en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet - akkurat slik som hun mener den har vært under koronakrisen.
Ingelin M. Gundersen er kretsleder i Bergen og håper Advokatforeningen vil fortsette å være en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet - akkurat slik som hun mener den har vært under koronakrisen.

- Vanskelig når jussen blir urettferdig

Ingelin M. Gundersen er skeptisk til forslaget om å innføre egenandeler for dem som trenger fri rettshjelp i barnevernssaker.

Publisert Sist oppdatert

Da koronakrisen traff Bergen, ble kretsleder Ingelin M. Gundersen bekymret.

– Jeg tenkte «oi, hvordan blir dette», men det varte i to uker og så eksploderte det med saker igjen. Den jussen jeg jobber med blir det ikke mindre av i tunge tider. Jeg har hvert fall ikke mindre å gjøre.

Ingelin M. Gundersen (48)

TITTEL: Advokat, Advokatcompagniet
BOSTED: Fana

OPPRINNELSESSTED: Bergen

SIVIL STATUS: Gift, tre barn

Med «den jussen» mener hun familie, arv og skifte – et felt hun engasjerer seg for dypt inn i margen. Derfor har hun også en ting eller to å si om Rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpsordning.

– Det er mye i forslaget som er bra, og det er gjennomarbeidet og godt. Inntektsgrensen slik den er i dag skaper store skiller. Det er bedre at flere får litt enn at noen få stikker av med hele potten, mener hun, og er samtidig delvis skeptisk til forslaget om innføring av egenandeler.

– Jeg tror det er en god ting å ha differensierte egenandeler i barnefordeling og i en del andre saker hvor man har krav på fri rettshjelp. Det inkluderer flere. I barnevernssaker, derimot, er det de aller svakeste partene som blir stevnet inn for fylkesnemnden. Det er en situasjon som er ekstremt prekær, og man har ingen mulighet til selv å velge om man skal være i den prosessen, forklarer hun.

– Dette er personer som ofte har en helt marginal økonomi, og da synes jeg det er hårreisende å kreve egenandeler. Et utrolig feil signal å sende, hevder Gundersen før vi tar fatt på spaltespørsmålene.

– Når valgte du hvilken retning du ønsket å jobbe med?
– Jeg begynte som advokatfullmektig rett etter jussen, og den første saken jeg hadde i retten var en barnefordelingssak. De første årene arbeidet jeg med alt mulig rart, og etter at jeg startet i Advokatcompagniet har jeg blitt mer spesialisert inn mot familie, arv og skifte. Da jeg skulle studere stod det mellom juss og psykologi. Nå jobber jeg i grenseland mellom disse, og føler at jeg er der jeg vil være. Det er veldig interessant, men også tidvis veldig tøft. Jeg har papirlommetørklær på møterommet hver dag.

– Hvis du skulle skiftet spesialitet i jussen, hva ville du ha valgt da?
– Jeg er i grunnen veldig fornøyd med det fagfeltet jeg har penset meg inn på. Det er ikke noe spesielt som utpensler seg som et alternativ - kanskje personskadeerstatning?

– Hvordan har du (og kontoret ditt) blitt påvirket av korona-krisen?
– Vi har egne kontorer med dører som kan lukkes, så de fleste har sittet mest her, og kun noen hjemme. Men vi har ikke hatt en eneste klient inn på kontoret før nå. Alt har vært på Teams og telefon. Det har vært en annerledes hverdag. Egentlig har vi følt oss litt innelåst i bunkeren. Ingen kollektiv transport. Håndsprit og vasking. Ingen kaffekanner og ingen vannkanner. Jeg har flest prioriterte saker og disse går jo i retten eller nemnden, men jeg har mange klienter som trenger en klem, og det får de fremdeles ikke.

– Når man jobber med sånt som jeg, må man tømme hodet. For meg betyr det å bade i ishull, gå i fjellet eller å gjøre yoga. Eller drikke litt champagne. Det hjelper også, sier Ingelin M. Gundersen.
– Når man jobber med sånt som jeg, må man tømme hodet. For meg betyr det å bade i ishull, gå i fjellet eller å gjøre yoga. Eller drikke litt champagne. Det hjelper også, sier Ingelin M. Gundersen.

– Tror du vi vil se et ras av søksmål i kjølvannet av pandemien?
– Jeg tror det blir et visst oppsving, eksempelvis hva gjelder samlivsbrudd. Jeg har et par kolleger som driver med tvangssalg og konkurs. Kanskje blir det mer her og. Økonomiske nedgangstider skaper jo konflikter. Samtidig har krisen skapt en fellesskapsfølelse. Slik sett er det ikke gitt at det blir så mye.

– Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?
– Jeg har et par barnevernssaker som er spikret godt i meg. En av dem handlet om en mor som hadde vært utsatt for grove seksuelle overgrep da hun var liten. Hun fikk barn og gjorde alt hun maktet for å være en god mor, fikk mye hjelp og tok imot mye hjelp, men hun slet med forferdelige traumer. På et tidspunkt gikk det ikke lenger. Kjærligheten mellom henne og barnet var så gripende at alle aktørene i retten gråt. Hun var helt uskyldig, ville gjerne og prøvde hardt, men så gikk det bare ikke.

– I starten av karrieren var jeg veldig opptatt av å stå på barrikadene og kjempe for klienten. Med tiden har jeg innsett at jobben ikke bare handler om juridiske løsninger til beste for klienten, men også om å bygge broer. Partene skal gjerne forholde seg til hverandre resten av livet. Nå føler jeg at jeg har en smartere tilnærming til arbeidet enn det jeg hadde før. Jeg har lært mye på det menneskelige planet.

– Hva er det vanskeligste med å være advokat, synes du?
– Jeg synes det er vanskelig med personer som åpenbart har noen utfordringer som jeg ikke klarer å hjelpe dem med. Problemstillinger som etter loven er riktig, men som menneskelig føles feil. Slik som enkelte skjevdelingskrav. Det er vanskelig når jussen egentlig blir urettferdig, selv om det er rett.

– Hvilken paragraf står ditt hjerte nærmest?
– Paragraf 48 i barneloven om barnets beste. Dette er nok den paragrafen jeg henviser mest til, og som jeg synes er viktigst. Det er tross alt barna og deres fremtid barnefordelingssakene dreier seg. Jeg synes det er både flott og veldig riktig at det fremkommer i en egen lovbestemmelse at barnas beste skal være det grunnleggende hensynet i disse avgjørelsene.

– I forslaget til ny advokatlov foreslås det å opprette et offentlig søkbart register over advokater som er felt i disiplinærsystemet. Synes du dette er en god idé?
– Jeg tenker gjengangerne burde stå i et slikt register, men jeg synes ikke at de som er felt en gang skal stå der. Man kan gjøre en feil uten at det genererer flere. Det er jo noen advokater som ikke burde hatt bevilling i det hele tatt. Det øyeblikket man blir en gjenganger, burde man registreres.

Den lille raske

Antall timer på jobb i uka: Prøver å forholde meg til alminnelig arbeidstid, selv om det sklir ut fra tid til annen

Antall saker i retten siste år: Ganske mange. Jeg er i retten eller Fylkesnemnda flere ganger i måneden

Antall champagneglass i måneden: Det blir fort et par glass av det, hvitvin eller rosévin i helgene
Favoritter:

  • Bok: «Charlotte» av David Foenkinos
  • TV-serie: «Billions», «The Good Wife» og diverse nordisk krim
  • Podkast: «Relasjonspodden» med Dora Thorhallsdottir og Kjersti Idem

Sommerlåt: «En solskinnsdag» av Postgirobygget

Advokat-kjendis: Michelle Obama

– Hvis vi legger fag til side; hva brenner du for utenom jussen?
– Jeg brenner for relasjoner – kommunikasjon mellom folk i alle ledd. Jeg vil også si at jeg brenner for kvinners rettigheter, selv om jeg ikke vil kalle meg en rødstrømpe. Jeg hadde nok ikke levd lenge i et land som undertrykker kvinner. Kvinner og barns rettigheter opptar meg. Jeg kunne godt reist og jobbet på et barnehjem i utlandet hvis jeg skulle tatt meg et år fri.

– Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?
– Min familie har et rekkehus i Sør-Spania som vi ikke får besøkt i år, og det gleder jeg meg til å gjøre igjen. Jeg gleder meg også til å gi klemmer.

– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Vanskelig å trekke ut en – kanskje Tone Sverdrup. Jeg har lært mye av det hun har skrevet blant annet om stiftelse av sameie i ugift samliv.

Tone Sverdrup er professor ved Institutt for privatrett ved UiO og siviløkonom og spesialist i familie- og arverett, og har i flere omganger vært konstituert som dommer i Høyesterett, og er forfatter av en rekke juridiske bøker og vitenskapelige artikler.

– Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
– Sylvi Listhaug. Det hadde nok fått henne til å tenke klarere.

– Hvilken debatt har engasjert deg mest denne våren?
– Debatten om mangfold på jusstudiet. Vi trenger jurister i veldig mange sektorer, og vi trenger en større variasjon. Jeg er ikke sikker på at det som kommer ut fra jussen i dag er det beste. Det er en veldig homogen masse. I tillegg må jeg også nevne debatten om flyktningbarna i Moria og debatten rundt Donald Trump. Jeg synes det er skremmende at en slik person skal sitte i verdens kanskje viktigste posisjon.

– Hvor går årets sommerferie?
– Siden det ikke ble Spania, reiser vi til Svalbard.

– Hva er ditt beste tips til kolleger som skal på Norgesferie i år?
– Mange tenker at de skal til Sørlandet, men jeg anbefaler heller å dra til Nord-Norge. Jeg ønsker meg selv en tur til Lofoten. Galdhøpiggen er også fint, eller kanskje rafting i Sjoa? Det er mange flotte ting man kan gjøre som ikke er så langt unna.

LES ALLE SOMMERINTERVJUENE HER!