Gikk fra Stiegler til Skatteetaten: - Beste av to verdener

Da vi sist snakket med John Erik Aarsheim, handlet det om adopsjonshistorien hans. Siden den gang har bergenseren med røtter i Colombia byttet side i arbeidslivet; fra privat advokatvirksomhet til Skatteetaten, der han snart har vært i to år som seniorskattejurist.

Veien dit gikk om bank og finans i et større firma, og konkurs og bobehandling i mindre firmaer. Men draget mot noe annet var der hele tiden.

- Jeg har alltid hatt en drøm om mer work-life balance. Advokatlivet i det private betyr at du er tilgjengelig hele tiden, og du vet aldri når det dukker opp noe som ødelegger dagen din, sier han.

At han begynte å leve mellom Norge og Sør-Amerika, gjorde det ekstra krevende. Aarsheim reiser gjerne hver tredje måned for å besøke biologisk familie - og prøver å bli kjent med et nytt land i regionen hver gang.

- Da det åpnet seg en interessant mulighet i staten, følte jeg egentlig at den var skreddersydd for meg. Jobben gir mye fleksibilitet. Jeg kan jobbe inn fleksitid, og når jeg er i Sør-Amerika, er jeg helt fri. Som advokat betydde ferie egentlig bare å jobbe fra et annet sted.

Fra «godt betalt papirflytter» til prosess

Overgangen har endret hva slags jurist han er, mener han. 

- I bank og finans er det veldig lite juss. Du jobber med papir – en godt betalt papirflytter. Jeg tror ikke det utvikler deg til å bli en bedre jurist. Nå spesialiserer jeg meg i prosessfaget og det materielle faget, og blir rett og slett flinkere.

Han vil til livs forestillingen om at man kaster bort talentet ved å gå til det offentlige.

- Det er helt feil. Her har vi noen av de mest prinsipielle sakene, og vi kan faktisk føre dem. Vi trenger ikke tenke prosessøkonomi slik en privat klient må, og vi har mye mer handlingsfrihet til å søke rettsavklaring. I det private handler det ofte om å minimere risiko, og du presses til forlik fordi klienten ikke har råd til å ta saken fullt ut.

Som partsrepresentant i en prosessavdeling er han nå i retten mer enn noen gang. De fleste sakene fører etaten selv; noen går via Regjeringsadvokaten eller ekstern advokat, blant annet i lagmannsrett og Høyesterett.

- Synes ikke det var kult i det hele tatt

Mot slutten av advokattiden var det egentlig ikke stas lenger, innrømmer han.

- Når folk spurte hva jeg jobbet med, og jeg svarte «advokat», syntes jeg ikke det var kult i det hele tatt. Men det handler om hvor du jobber. Nå har jeg på en måte de beste to verdenene. Jeg er egentlig mer advokat enn mange advokater i praksis, men slipper alt det kjedelige – klientjakt, hvitvaskingssjekker, administrasjon og å mase om betaling. Og når arbeidsdagen er over, har jeg en hel dag igjen til å leve.

- Savner du lønna?

- Jeg har verken barn eller bil, og har kuttet store utgiftsposter. Man er ikke så dårlig betalt i staten hvis man får en god posisjon - jeg tjener bedre enn mange venner i mindre advokatfirmaer. For meg gir det ikke verdi å ha en Rolex på armen. Det er reise, opplevelser og venner som gir verdi. Man kan sitte med 20 millioner på konto og null fritid til å nyte det.

- Ønsker meg to streker under svaret

- Hvilken lov mener du bør endres fortest mulig?

- Innenfor mitt felt pågår det en prosess med den midlertidige rekonstruksjonsloven, som skal flyttes inn i konkursloven og gjøres permanent. Det har vært mye fram og tilbake om skattekrav skal være prioriterte eller ikke. Det lå an til at de ikke skulle bli det, men helt på tampen var det et parti som ombestemte seg, og plutselig ble det flertall for at kravene skal være prioriterte. Det er bra for oss i Skatteetaten, men det skal utredes nærmere, så det kommer nok flere endringer.

- Det jeg ønsker meg, er rett og slett to streker under svaret - klarhet og forutsigbarhet. Når regelverket hele tiden er i bevegelse, blir det vanskelig å bruke rettspraksis, fordi du stadig må sjekke hvordan bestemmelsen lød akkurat da.

- Kunne samfunnet hatt nytte av at riksmediene interesserte seg mer for ditt fagområde?

- Jeg synes riksmediene følger godt med på feltet mitt allerede. Konkurssaker får ofte oppslag. Så det er dekket bra, og det finnes sikkert mange andre viktige saker som også fortjener oppmerksomhet.

- En kaotisk affære

- Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?

- Jeg vil trekke frem min første prøvesak, som utviklet seg til en ganske kaotisk affære. Motparten var en selvprosederende part som var ekstremt god i prosess - bedre enn både meg og de andre advokatene.

- Vi endte i Høyesterett med noen prinsipielle spørsmål. Jeg lærte to ting: At en dyktig selvprosederende part kan være mer krevende enn en skummel advokat, og at når man har vært gjennom det verste med én gang, blir lite skummelt etterpå.

- Hva er det beste og verste med å være advokat/jurist?

- Det beste er at du har enormt mange muligheter. Trenger du forandring, kan du få det uten å bytte jobb – til og med innenfor Skatteetaten kan du lære helt nye ting uten å forlate bygningen.

- Det verste, hvis vi sier advokat framfor jurist, er rammebetingelsene og bransjens manglende vilje til å endre seg. Det engasjerte meg da jeg var advokat, men jeg så at det er veldig vanskelig å endre. Da får man heller endre måten man jobber på selv.

I samme by, men to ulike verdener

- Hva er den største trusselen mot den norske rettsstaten akkurat nå?

- Sosiale medier og måten folk får informasjon på. Det spres enormt mye desinformasjon som former folks verdensbilde, slik at man kan bo i samme by og likevel leve i to ulike verdener.

- Det andre er KI. Brukt riktig er det fantastisk, og jeg bruker det mye selv. Men jeg ser at KI-en hallusinerer og dikter opp rettskilder som ikke finnes. Den er kanskje 80 prosent god, men de siste 20 prosentene kan gjøre stor skade. De som har et solid faglig fundament, kan se forskjell og bruke det som hjelpemiddel. De som ikke har det, får en falsk trygghet, og det kan bli et rettssikkerhetsproblem.

- Trengtes ingen juristutdannelse for å gjøre en forskjell

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- «Hva driver du med på fritiden?» Det er så mye fokus på jobb, men jobben er jo bare en tredjedel av døgnet. Fritiden min består av mye reise- og kulturopplevelser - og av frivillig arbeid. Jeg har jobbet for å bedre arbeidsvilkår for unge advokater, gjennom Yngre Advokater og fortsatte videre i Mangfoldsutvalget. Da jeg sluttet som advokat, fortsatte jeg mangfoldsengasjementet gjennom Bergen Pride hvor jeg nå er styreleder. Verden går litt i feil retning, og da må man bruke de ressursene man har til å løfte andre. Det er meningsfullt.

- Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

- Jeg klarte ikke å lande på en jurist. Så jeg går heller til en som ikke var jurist, men som jobbet for rettigheter med enorm motstandskraft i en tid da det var langt vanskeligere: Kim Friele, pioneren i homobevegelsen, fra Bergen. Arbeidet mitt med Pride har vist meg hvor tøft det kan være å stå i. Tenk deg femti år tilbake. Det trengtes ingen juristutdannelse for å gjøre en forskjell.

- Jeg elsker å bake

- Hva er din guilty pleasure?

- Dritt-tv. Jeg elsker dritt-tv. Når jeg er ferdig på jobb, vil jeg bare se på noe lett. Det som ikke er søppel, men som er nesten terapeutisk for meg, er «Bakemesterskapet». Jeg elsker å bake, har alltid drømt om å bli god på kaker, og har til og med kjøpt meg en kjøkkenmaskin. Det handler bare om å få tid til det.

- Hvor går årets sommerferie?

- Det blir ingen tradisjonell sommerferie. Et av privilegiene i den nye jobben er at jeg slipper å ta fri i juli bare fordi alle andre gjør det. Juli er en av de fineste månedene i Norge og Europa. Så i sommer tar jeg bare et par uker i Spania. Den ordentlige ferien blir fem–seks uker i Sør-Amerika til høsten.