Høyesterettsdommer Steen: Kompleksitet som rettstatens største trussel

I disse dager skal domstolenes uavhengighet formaliseres ytterligere. Fra 1. juli lovfestes både antallet høyesterettsdommere og prinsippet om tilfeldig saksfordeling. Steen ser uavhengigheten langt forbi det grunnlovsfestede prinsippet.

– Jeg vil absolutt ikke si at det bare er et prinsipp på papiret. Vi har en uavhengig rolle overfor alle statsmaktene, sier hun, og legger til at betydningen av selvstendige domstoler blir tydeligst når man ser utover, på hva som kan skje med politisk påvirkning av de konstitusjonelle strukturene innad i stater.

Savner å jobbe med ikke-jurister

 Ved spørsmål om det er noe hun savner ved sine tidligere jobber har hun et klart svar.

- Det er nok det å jobbe med den store delen av verden bestående av ikke-jurister. Ved Statsministerens kontor og i Norges Bank var juristene i mindretall, og jeg lærte utrolig mye av å jobbe med gode kolleger med annen faglig bakgrunn. Den teoretiske jussen skal jo anvendes i en virkelighet som består av veldig mye mer enn det jurister har innsikt i, forklarer hun.

Ambisjonene i den nye jobben fremstår nøkterne, men langt fra enkle. 

- Jeg har ikke noe mål med stillingen enn å være en så god og grundig dommer som mulig. Dommerrollen har gitt meg rom til å gå i dybden. I tidligere jobber var det ofte begrenset tid til å fordype meg i enkeltsaker; der kunne jeg oppleve meg som en slags «stuntjurist» enn en som fikk anledning til å grave seg ordentlig ned i problemstillingene.

– Det er godt å få hentet frem den siden igjen, legger hun til.

Opptatt av at lovgiver følger opp

Så går vi over til de faste spørsmålene i Advokatbladets sommerspalte. 

Hvilken lov bør endres fortest mulig?

- Jeg har ingen enkeltlov jeg vil trekke frem. Men jeg er generelt opptatt av at lovgiver følger opp også når rettsutviklingen drives av domstolene og internasjonale forpliktelser. Da kan det være behov for at Stortinget kommer tydeligere på banen og gjør de nødvendige avveiningene – det er jo de som er valgt av folket.

Kunne samfunnet hatt nytte av at riksmedia interesserte seg mer for ditt fagområde?

- Jeg synes norske medier følger godt med på avgjørelsene Høyesterett avsier; mange får bred dekning. Spesialiserte medier som dere og Rett24 har gjort en svært god jobb med å synliggjøre det prinsipielle i avgjørelsene, og jeg ser at sakene ofte plukkes opp av medier som ikke bare leses av jurister.. Spørsmålene Høyesterett avgjør, har jo betydning for samfunnet – det er derfor de tillates fremmet, fordi de er prinsipielle. Og av og til trenger de litt leseveiledning fra spesialiserte medier.

- Høyesterett er gøy!

Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?

- Min første prøvesak i Høyesterett. Fordi jeg lærte hva det vil si å forberede seg til en sak som føles både stor og viktig – og hvor gøy det faktisk er å få prosedere for Høyesterett. Jeg skulle ønske at flere tok den muligheten hvis den byr seg, for det er virkelig givende. Det prinsipielle settes på spissen. I underinstansene går mye tid med til bevisførsel og det er mindre tid til de juridiske spissfindighetene. Her må du samle trådene, få frem det prinsipielle og argumentere for en regel som du tror vil stå seg utover den enkelte sak.

Hva er det beste og verste med å være advokat/jurist?

- Det beste for meg var at jeg ikke visste hva jeg hadde lyst til å jobbe med. Som jurist er man litt «potet» - man kan jobbe nesten hvor som helst, og man trenger ikke bestemme for en bestemt retning. Jeg har gjort mye forskjellig opp gjennom årene. Det verste er kanskje at vi jurister kan ha en litt snever innfallsvinkel til samfunnets problemer – og ofte litt høy tro på oss selv.

Kompleks rettstilstand en utfordring

Hva er den største trusselen mot den norske rettsstaten akkurat nå?

- Sett bort fra en urolig verden, tror jeg den største utfordringen er at rettstilstanden etter hvert blir så kompleks at det blir vanskelig for alle å forstå hvilke regler som gjelder - både for det offentlige, private aktører og privatpersoner. Vi er avhengige av at retten er noenlunde tilgjengelig og forutsigbar, og det har blitt vanskeligere, blant annet på grunn av de internasjonale forpliktelsene Norge har.

Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- «Hvilken bok vil du anbefale?» Shogun – en diger paperback på 1300 sider. Og da mener jeg boken, ikke den dårlige TV-serien fra 80-tallet eller den nyinnspillingen fra 2024. Har du sett dem, må du gjøre alt du kan for å glemme dem, og heller fordype deg i en helt fantastisk historie - etterfulgt av en liten sorgprosess når boken er ferdig.

Store mengder popkorn

Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

- Det må være Sven Ole Fagernæs, tidligere regjeringsadvokat. Jeg har kjent ham lenge. Han evner å kombinere høy faglig integritet og kvalitet med nysgjerrighet og godt humør. Det var alltid inspirerende å jobbe sammen med ham, og det er fortsatt gøy å diskutere med ham.

Hva er din guilty pleasure?

- Alle som kjenner meg, vet at det er popkorn, og det i store mengder.  Da jeg flyttet hjemmefra, spiste jeg meg aldri helt mett på middagen, for å ha plass til popkorn. Det skjer nok ikke hver dag lenger, men fortsatt ganske hyppig.

Hvor går årets sommerferie?

- Same procedure as every year: først til Vestlandet, for å oppleve all slags vær og natur, og så til Frankrike for litt mer stabilt klima.

- Frigjørende å ikke jobbe med noe i feriene

Spalten byr til vanlig på en kjapp ja/nei-runde. Denne gangen har vi tilpasset den til en dommer. Steen ville nødig sette to streker under et blankt ja eller nei, så vi lot påstandene stå som utgangspunkt for korte betraktninger.

Obligatorisk praksis under jusstudiet

– Personlig syntes jeg det var frigjørende å ikke jobbe med juss i feriene, men jeg tror at det er bra og nyttig med praksis. Om det bør være obligatorisk, er jeg mer usikker på.

Liverapportering fra rettssaker

– Jeg vil ikke mene noe den ene eller den andre veien, men jeg vil slå et slag for Høyesterett, som var tidlig ute med å streame både forhandlinger og avsigelser. Det har gjort at langt flere enn sakens parter følger med, og det gir innsikt i hvordan vi avgjør sakene.

Dresshorts . . .?

Shorts på kontoret

– Jeg har registrert at shorts skaper mer debatt enn damer med skjørt, men jeg er litt usikker på hvorfor. Man trenger ikke gå i den utslitte fotballshortsen – men en pen dresshorts sammen med skjorte, jakke og pene sko må vel være ok?

Påstandene om gjenbruk av lyd- og bildeopptak i ankesaker og differensiert rettshjelpssats lot Steen stå ubesvart i kraft av sin stilling.