Når en robot vet hvordan advokatene i firmaet tenker, hvem har da eierskap til kunnskapen, spør Nicolai Halbo.
Når en robot vet hvordan advokatene i firmaet tenker, hvem har da eierskap til kunnskapen, spør Nicolai Halbo.

Usikkerhet om eierskapet til advokat-teknologien

– Skal man la noen andre sitte med eierskapet til noe som blir fantastisk intelligent og smart, spør Nicolai Halbo, assosiert partner i Simonsen Vogt Wiig.

Advokatfirmaets data lærer advokatroboten å bli klokere. Men hvordan hindre at leverandøren ikke stikker av med rettighetene?

– Her står kampen om informasjonen og hjernekraften for fremtiden, sier Nicolai Halbo. Han har arbeidet med IT-kontrakter i mange år.

Når en kunde – for eksempel et advokatfirma – skal inngå en avtale om programvare som beveger seg mot kunstig intelligens, er det flere ting å tenke på enn ved andre teknologiavtaler, konstaterer han.

Lærer å resonnere

– Du kjøper en løsning som du så lærer opp med firmaets og klientenes data. Da er spørsmålet: Hvem er det som har rettighetene til alt roboten har lært, spør Halbo.

– Våre data er våre data, og dem beskytter vi. Det har ikke leverandørene noe problem med å gå med på. De kan også si at det som spesifikt utvikles for deg, er noe som du eksklusivt beholder eierskapet til. Det høres bra ut, men etter det, faller de fleste av, sier han.

– Det vi ikke tenker på, er at roboten vil ta til seg måten vi resonnerer på, måten vi utformer avtalene på, og hvilke valg vi treffer i gitte situasjoner. Her har vi mye å bidra med, som vi ikke ønsker at skal bli tilgjengelig for andre. Vi må være klar over at det er snakk om betydelige verdier, sier Halbo.

Vil ha klarhet

Han sammenligner med helt vanlig programvare: Der lærer leverandøren av kundene hvordan systemet brukes, og så kommer det nye versjoner som tar hensyn til dette. Robotene som nå kommer, er mye mer intelligente og lærer etter hvert.

– Hva er det leverandøren kan bruke denne lærdommen til? I hvilken målestokk kan den brukes? Det er interessant å få klarhet i, sier han.

Halbo ser for seg en modell der prisen på teknologi gjenspeiler hva kunden bidrar med for å øke verdien på en slik robot.

– Det store bildet er at man må være litt bevisst på hvordan utviklingen går, hva man egentlig er med på å bidra til, og om man skal la noen sitte med eierskapet til noe som blir fantastisk intelligent og smart, sier han.

Maskinbasert skjønn

Et advokatfirma må bruke mye tid og legge ned en betydelig innsats for å lære opp maskinen. Det gir de største en fordel. Samtidig er det forskjeller fra advokat til advokat. Slik er det allerede i dag, mener Halbo: En advokat som ikke er god på IT, vil bruke mye lengre tid på å kvalitetssikre en omfattende avtale enn en advokat som er god på IT-verktøy.

– Klientene må også læres opp til å stole på en sånn type tjeneste. Automatisering vil komme på enklere rettsområder først: Det å svare på faktabaserte ting. Når roboten skal begynne å anvende skjønn, da blir det mer komplekst. Det gjenstår å se hvor gode disse maskinene blir. Erfaringen med bruken vil avgjøre hvor mye klientene stoler på en robot fremfor et menneske, sier Nicolai Halbo.

LES OGSÅ:

Wiersholm-advokat hoppet av advokat-karrieren for å bygge Lawbotics

Sverre Tyrhaug i Thommessen: Klientene vil ha "more for less"

DLA Piper: Advokat-robot trenes på norsk

Junioradvokatenes jobb vil bli automatisert

Ravn ACE, Luminance, Kira Sustems, Ross, Neota Logic og blokkjede-teknologi

Norske jusstudenter med chatbot

Produktiviteten til himmels med roboter som aldri er syke eller bakfulle

Powered by Labrador CMS