– Junioradvokatenes jobb vil bli automatisert

Silvija Seres. Foto.– Det er ekstremt viktig å kombinere den analytiske, teknologiske verktøykassen med det kreative i mennesker som vi ikke kan lage algoritmer for, sier Silvija Seres.

Bransjens fremtidige vinnere kan teknologi, og er kreative med høy etisk bevissthet og samfunnsforståelse, mener teknologiekspert Silvija Seres.

– Lær dere teknologi på bløffenivå, sa Silvija Seres, da hun nylig holdt foredrag for Yngre Advokater i Oslo. Utsagnet var humoristisk formulert, men Seres er krystallklar på at advokater snart vil trenge grunnleggende innsikt i teknologiske verktøy i mye større grad enn i dag for å kunne utøve sitt fag.

– Livslang læring blir en grunnleggende del av vår profesjonelle hygiene, sa Seres.

Hun har mastergrad i computer science fra Universitetet i Oslo og doktorgrad i matematikk fra Oxford. Hun har vært en del av Alta Vista-teamet i Silicon Valley, og har erfaring både fra styrer og som investor i en rekke teknologiselskaper. I dag er hun blant annet styreleder i Nordea og NRK.

Mer regnekraft enn NASA

Seres fanget tilhørerne med en gjennomgang av bakgrunnen for dagens eksplosive teknologiutvikling, også omtalt som «den fjerde industrielle revolusjon».

– Det skjer en type vekst som vi aldri har sett før i vår historie. Dere har mer regnekraft i lommene deres enn NASA hadde da de sendte mennesker til månen. Chipene i mobiltelefonene deres kostet flere millioner kroner, eksemplifiserte Seres, og siktet til kapasiteten til en vanlig smarttelefon.

Seres snakket også om hvordan digitaliseringen gjør at de fleste yrkesgrupper må arbeide mer tverrfaglig i fremtiden.

– Det vil være ekstremt viktig å kunne operere på tvers av teknologi, samfunn og næring, og det gjelder også advokater, sa hun.

Skjønn kan ikke automatiseres

Seres pekte på flere hovedtrender som vil prege jussen som et resultat av teknologiutviklingen.

– Arbeidet som junioradvokater gjør, er automatiserbart. Dette er den lette jussen, som vi enkelt kan få maskinene til å utføre. De kan lage smarte kontrakter basert på blockchain-teknologi, utarbeide standardiserte kundeanalyser og mye annet som vi allerede har en del spennende startups og eksperimentering rundt, sa Seres.

Men evnen til kritisk tenkning og ekstrem samfunnsforståelse vil være veldig viktig for advokater i fremtiden, påpekte hun.

– Å tolke lovgivningen gir veldig sjelden et ja eller nei, men som regel et tja. Å lande på riktig sted med det tjaet, tror jeg alltid kommer til å være en menneskelig jobb. Skjønn, kompleks problemløsning, vanskelig kommunikasjon, teamarbeid, etiske kompass og kreativitet er viktige, menneskelige egenskaper som ikke vil kunne automatiseres, mener Seres.

Tre konkurranseområder

Hun synes det er vanskelig å sammenligne den digitale konkurransedyktigheten til norsk advokatbransje med andre land, fordi systemene er så grunnleggende forskjellige. Hun utpeker tre viktige konkurranseområder i juristenes digitale fremtid:

  • Utvikling og bruk av analytiske digitale verktøy som kan automatisere noen av de vanligste prosessene i advokatenes arbeid. Kontraktoppsett og kontroll, datainnsamling og analyse, oversikt over lovsamlinger og tidligere praksis, finansieringsmodeller og lignende er konkrete eksempler.
  • At advokatene i større grad kompletterer de beste, automatiserte verktøyene med det som verktøyene ikke kan regne seg frem til – logisk eller statistisk – på grunn av etikkens, verdens, lovsystemens og utviklingens grunnleggende ulogiske vesen.
  • Utvikling av jussfaget innen reguleringer for skatt, arbeid, personvern, helse og andre viktige områder av folks liv og samfunn.

– Dette er områder som i dag endres raskere av teknologi enn det våre eksisterende systemer for regulering klarer å henge med på. Det er landene med de mest robuste, fleksible og fremtidsoffensive regulatoriske og politiske systemene som kommer til å posisjonere seg best for fremtiden, også innenfor advokatbransjen, sier hun.

– Norske advokater litt bakpå

Nikolaos Kratimenos, Mohammad Iqbal og Mathias T. Gebremichael . Foto.

Nikolaos Kratimenos, advokatfullmektig hos EY Norge, jusstudent og tech-gründer Awais Mohammad Iqbal og advokatfullmektig i Advokatfirmaet Arktis, Mathias T. Gebremichael.

– Det er ingen hemmelighet at advokatbransjen er relativt konservativ, sier Awais Mohammad Iqbal (19). Andreårsstudenten på jusstudiet er gründer av startup-bedriften LawTech AS som utvikler nye metoder for verdiskapning, rekruttering og markedsføring i advokatbransjen basert på digital teknologi.

Han kjenner seg godt igjen i Silvija Seres beskrivelse av realitetene, og mener at advokatbransjene i USA, Storbritannia og Kina er de mest spennende og innovative innen bruk av ny teknologi i utøvelsen av sine virksomheter.

– Norge ligger tradisjonelt litt bak, og mange firmaer ser nok fortsatt for seg utfordringene fremfor mulighetene. Men blant de større forretningsadvokatfirmaene aner jeg en nysgjerrighet og åpenhet, de har en proaktiv tilnærming, sier han, men understreker:

– Det viktigste er ikke hvem som er først ute med å ta i bruk ting, men hvem som blir best på å bruke det, sier Iqbal.

– Det er stor forskjell mellom de ulike firmaene i Norge, men et raskt økende fokus på dette nå. Det merker vi på de mange teknologi-eventene i bransjen i det siste, sier Nikolaos Kratimenos, advokatfullmektig hos EY Norge.

LES OGSÅ:

Wiersholm-advokat hoppet av advokat-karrieren for å bygge Lawbotics

Sverre Tyrhaug i Thommessen: Klientene vil ha «more for less»

DLA Piper: Advokat-robot trenes på norsk

Nicolai Halbo: Skal man la noen andre sitte med eierskapet til noe som blir fantastisk intelligent og smart?

Ravn ACE, Luminance, Kira Sustems, Ross, Neota Logic og blokkjede-teknologi

Norske jusstudenter med chatbot

Produktiviteten til himmels med roboter som aldri er syke eller bakfulle