ADVOKAT-JUL

Å ha det gøy, interessant og utfordrende på jobb er Eikefjords karrieremål.
Å ha det gøy, interessant og utfordrende på jobb er Eikefjords karrieremål.

– Jeg trengte et fornuftig alibi, så jeg begynte å studere juss

Politisk redaktør og jurist Eirin Eikefjord i Bergens Tidende er en av landets fremste skribenter. For henne er det viktig å skrive om jussen på en måte som gjør at folk ikke får utmattelsessyndrom etter første avsnitt. Julen synes hun selv kan være utmattende.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg valgte opprinnelig å studere juss for å ha et fornuftig alibi dersom planen om å bli journalist skulle slå feil. Jeg trengte et vanntett svar på spørsmålet om hva jeg skulle foreta meg her i livet.

Det forteller Eirin Eikefjord (41). Som utdannet jurist er alibiet i dag på plass, men bruk av det har ikke blitt nødvendig.

I 2017 mottok hun NTBs språkpris, og ble i 2020 tildelt Gullpennen av Riksmålsforbundet. Som en av Bergens tydeligste røster sparer Eikefjord sjelden på kruttet, og er en av kommentatorene i media som følger juriststanden tettest.

Eirin Eikefjord

Tittel: Politisk redaktør

Arbeidssted: Bergens Tidene

Alder: 41

– Jeg har sterk tro på rettsjournalistikken, og har skrevet mye om juss og dekket mange rettssaker, både som kommentator og krimjournalist. Målet har vært å dekke rettsspørsmål på en måte som både er analytisk og som vekker interesse også utenfor fagmiljøene, sier hun.

Startet opp juss-podkast

Den interessante tilnærmingsmåten til jussen Eikefjord snakker om, er podkasten «Dommen» et godt eksempel på. I høst startet hun opp serien der hun forteller historiene bak noen av de viktigste og mest kjente høyesterettsdommene som er blitt avsagt her til lands.

– Noen dommer endrer måten vi tenker om både rett, politikk og samfunn. Men før det skjer, har vanlige folk kjempet en lang kamp mot systemet i mange år. Her ligger det mange gode historier som aldri er blitt fortalt. Gjennom «Dommen» forteller jeg om noen av dem, sier hun.

Podkasten er en anledning til å få jurister til å snakke om juss til folket - en mulighet de sjelden griper på egenhånd

Eirin Eikefjord

-En av dommene vi tok for oss, den såkalte Husmordommen, er et godt eksempel. Denne saken snudde opp ned på økonomisk likestilling i Norge, og det er en dom som alle har fått med seg. Men svært få kjenner til hva som skjedde bak kulissene.

– I denne episoden fikk vi tilgang til de gamle politidokumentene, snakket med sønnen til husmoren og hennes advokat, og forteller historien om det som egentlig hendte før skilsmisseoppgjøret havnet i Høyesterett.

Foruten Husmordommen har historiene bak blant annet Alta-dommen og Personverndommen blitt fortalt. Og det er trolig mer i vente.

– Sakene vi tar for oss, har både juridisk betydning og potensial for god journalistikk. Det er ikke alle historier som lar seg fortelle i et lydformat. Formålet er å gjøre rettsstoff interessant og relevant, både ved å fortelle gode historier og knytte gamle saker opp mot aktuelle debatter, sier Eikefjord.

– Dette er en konsept som kan bygges videre på, og i løpet av 2023 vil vi forhåpentligvis publisere flere episoder og få frem flere historier som fortjener å se dagens lys, forteller hun.

Juss til folket

Selv om Dommen i første rekke er ment for juristenes ører, vil også andre kunne finne interessant lytting i podkast-serien, ifølge journalisten.

– Målgruppen er alle med en samfunnsinteresse. Podkast er et format som gir rom for å fortelle gode historier og belyse lange linjer, uten noen skarp vinkling eller sterk meningsytring. Dessuten er jurister ofte gode retorikere, og lyd er i så måte et perfekt format. Dette er også en anledning til å få jurister til å snakke om juss til folket - en mulighet de sjelden griper på egenhånd, sier 41-åringen.

Eikefjord i studio sammen med produsent for podkasten, Henrik Svanevik, som også står bak lyddesign og musikk.
Eikefjord i studio sammen med produsent for podkasten, Henrik Svanevik, som også står bak lyddesign og musikk.

Kunne likt å være «ekte jurist»

Eikefjord engasjerer, begeistrer og provoserer. Hun ønsker å fremme likestilling og ytringsfrihet, og er opptatt av å få frem nye stemmer i samfunnsdebatten. Samtidig retter hun søkelyset mot rettslige problemstillinger.

– Jeg har alltid ønsket å leve av å skrive, i en eller annen form. Kombinert med sterk interesse for politikk, samfunn og høyt tempo, er nok journalistikk et godt valg for meg.

– Dessuten tror jeg at jeg kunne likt å være «ekte jurist» også. Selv om jeg tok jussen i alibiøyemed, viste det seg at jeg trivdes veldig godt med jusstudiet også. Men jeg er absolutt fornøyd med tingens tilstand, fortsetter hun.

Domstolene fortjener tillit

– Hva er ditt store karrieremål?

– Å ha det både gøy, interessant og utfordrende på jobb.

– Vil du ha like stor tiltro til domstolene den 1. januar 2023 som du hadde 1. januar 2022?

– Etter denne justismordshøsten, er det kanskje fristende å svare nei. Men norske domstoler fortjener generelt høy tillit, og den er ikke vesentlig rokket ved siden i fjor.

Prisgitt aktørene

– Hva tenker du om medienes påvirkningsmulighet i pågående rettsaker?

– Etter min mening er påvirkningen er svært begrenset. Vi mangler formell rett til innsyn, slik de for eksempel har i Sverige. Media er dermed prisgitt aktørene for å få informasjon.

– Mediene feilet i Banheia-saken, det er klart. Samtidig er det også helt nødvendig å se på betingelsene for å drive kritisk journalistikk i denne typen saker. Det var ingen formell innsynsrett i denne saken, og slik blir det også vanskelig for mediene å skulle avdekke fremtidige justismord.

– Offentlighet rundt rettssaker generelt har en viktig kontrollfunksjon, og det er egnet til å skape interesse for et felt som både er viktig, og som oppleves utilgjengelig for mange. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at mediene skal være en maktkritisk vaktbikkje.

FAVORITTER

Advokat: Saul Goodman

Sport: Fotball og klatring

Juleby: Bergen

Julesang: O helga natt

Julemat: Torsk

– Feil med systemet

– Hva tenker du om rettshjelpssatsen? Bør den økes?

– Ja. Muligheten til å søke rettferdighet i domstolene skal ikke være et privilegium for de rike. Når selv folk på uføretrygd knapt kvalifiserer, er det noe feil med systemet.

– Hvem her i landet har en jobb å gjøre for å endre sitt rennommé til det bedre i 2023?

– Alle som har bidratt til justismordet mot Viggo Kristiansen.

– Og hvem synes du har gjort seg fortjent til en juleblomst i år?

– Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr, som har gjort en stor jobb med å avdekke grove justisfeil i flere drapssaker.

– Er det noe spesielt ved deg som svært få vet om?

– De færreste vet vel at jeg er datteren til Kjell i «Lunch».

– Hva er ditt nyttårsforsett i jobbsammenheng?

– Enkelt. Skrive mer.

Notorisk ellevilt

– Hva har vært best i 2022 for deg jobbmessig?

– Det må være lanseringen av podkasten sammen med alle de flinke folkene i Bergens Tidene.

– Hva gleder du deg til å jobbe med i 2023?

– Lokalvalget. Lokalpolitikken i Bergen er notorisk ellevill og spennende.

– Julen er en estetisk katastrofe

– Liker du julen?

– Jeg er egentlig ikke et julemenneske, men setter stor pris på maten og hyggen. Men jeg ergrer meg over unødvendig mange juleavslutninger og at julen er en estetisk katastrofe.

– Hvordan så julefeiringen din ut i år?

– Jeg feiret hjemme i Bergen med besøk fra både familie og venner fra New York og Colombia. Det ble julebad, fyr i bakerovnen og torsk til middag.

Powered by Labrador CMS