Advokat fikk advarsel fra Advokattilsynet - tar saken til retten

I april i fjor fattet Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet (nå Advokattilsynet) et vedtak der en Oslo-advokat ble meddelt en advarsel.

Advokaten har nå gått til sak mot Advokattilsynet, og krever at vedtaket omgjøres.

- Andre advokater tør ikke å prøve denne typen saker for retten. Jeg mener det er viktig at saken blir prøvd i rettssystemet, og gjør dette på vegne av mange andre enn meg selv, sier advokaten, som driver for seg selv. 

Brutt hvitvaskingslovens krav

Bakgrunnen for vedtaket var et bokettersyn som avdekket flere brudd. Advokaten hadde, ifølge Advokattilsynet, blant annet ikke overholdt reglene om avstemming av klientmidler etter daværende advokatforskriften § 3-6. I regnskapsårene 2021–2022 ble det ikke foretatt avstemminger «hver måned», ifølge forvaltningsorganet. 

Advokattilsynet mente også at advokaten hadde brutt hvitvaskingslovens krav til virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner. Det ble blant annet vist til at de fremlagte rutinene langt på vei var «en kopi av Advokatforeningens mal» og at disse i liten grad fremsto å være tilpasset advokatfirmaets egen virksomhet. 

Advokaten hadde heller ikke dokumentert at det var gjort risikovurderinger av oppdrag eller gjennomført kundetiltak, slik hvitvaskingsloven § 9 krever, ifølge Advokattilsynet.

På grunn av disse forholdene, og at advokaten ikke hadde rettet dem til tross for tidligere tilbakemeldinger, ble det gitt advarsel, jf. domstolloven § 225. Advokaten ble også pålagt å dekke 194.096 kroner i tilsynsutgifter.

- Feil, misforståelser og dårlig skjønn

Advokaten har angrepet ulike sider av vedtaket. Han anfører blant annet at «vesentlige deler av vedtaket er basert på feil anvendelse av lov og forskrift, misforståelse av faktum samt feil skjønn ved vurderingen av hvilke krav som kan stilles til advokatens enkle virksomhet». 

Advokaten peker også på at det ikke vært avdekket kriminelle forhold eller uregelmessigheter med klientmidlene, samt at tilsynet ikke har vært forårsaket av klage fra noen av klientene, motparter eller tredjemenn.

- Regelverket er vanskelig å forstå

Advokaten, som er selvprosederende, er særlig skeptisk til Advokattilsynets praktisering av hvitvaskingsregelverket:

«I nærværende sak tok [jeg] utgangspunkt i Advokatforeningens mal som var blitt tilpasset i den grad det ble ansett nødvendig. Men det har angivelig ikke vært tilstrekkelig for Tilsynsrådet, dog uten at det er anvist konkret hvorfor det ikke er godt nok. […] 

[Min] virksomhet er enkel og beskjeden slik at det knapt finnes momenter som tilsier en risiko. Problemet med å utarbeide hvitvaskingsrutiner er at regelverket er skjønnsmessig basert og vanskelig å forstå og tilpasse seg. Tilsynsrådets krav er i realiteten at advokaten skal vurdere noe som ikke er. 

Det er stor usikkerhet og fortvilelse i advokatstanden over praktiseringen av dette regelverket. Det kan ikke sees at det finnes noen konkret veiledning for […] på hvilken måte dette skal gjøres og hvor tilpasset det skal være. På samme måte har hverken [x], Tilsynsrådet eller Advokatforeningen utarbeidet skjema for avstemming, slik at den enkelte advokat er overlatt til seg selv og eget skjønn uten at det finnes noen fasit. Derfor har Advokattilsynet forsterket sitt arbeide på området, bl.a. ved å ansette tidligere tilsynsrevisor Kjetil Andersen som fagdirektør idet tilsynene har vært for lite spisset og tilpasset ulike deler av advokatvirksomhetene.»

- Overreaksjon

Advokaten bestrider videre at Advokattilsynet hadde hjemmel for å belaste ham for tilsynsutgifter. 

Det anføres også at han ikke skulle ha blitt meddelt noen reaksjon. Han viser til at hovedregelen er at advokaten kan meddeles irettesettelse, og at det bare i alvorlige tilfeller skal meddeles advarsel:

«Eftersynet har ikke avdekket noe kriminelt eller noe tilfelle av at noen part har stått i noen reell fare for å lide tap eller at penger er blitt hvitvasket eller gått til terrorfinansiering, hvilket er lovens overordnede formål. Innsigelsene mot advokaten består i påståtte brudd på formalia. De eventuelle bruddene er små. Tilsynsrådet har likevel meddelt advarsel, men kunne brukt den mildere formen irettesettelse. Det anføres at de forhold som er avdekket, ikke er så alvorlige at det forsvarer en advarsel og at også irettesettelse vil være en overreaksjon.» 

Hovedforhandlingen er berammet til 24. og 25. juni. Staten v/ Advokattilsynet er representert av Håkon Christian Nyhus fra Regjeringsadvokaten. Dommerfullmektig Carsten Smith Elgesem skal behandle saken.