- Presset mot likestilling gjør at vi trenger kvinneretten som aldri før 

Den 12. juni feiret Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sitt femtiårsjubileum med et arrangement i Domus Juridica ved UiO.

På programmet stod utgivelsen av et festskrift i anledning dagen, og hilsener fra ordfører Anne Lindboe, Advokatforeningens leder Siri Teigum - som selv er tidligere JURK'er - likestillingsombud Bjørn Erik Thon og flere andre.

Festskriftet har fått tittelen «50 år i frontlinjen for kvinners rettigheter», og er skrevet av 25 jurister, akademikere og advokater.

- Bidragene i boken spenner over et bredt spekter av rettsområder og viser hvordan JURK har vært med på å forme jussen i lys av kvinners faktiske livssituasjon, sier Susan Arulanantham, daglig leder i JURK.

- Gjort norsk juss mer rettferdig

Hun forteller at festskriftet er mer enn en jubileumsmarkering.

- Det dokumenterer og anerkjenner JURKs unike rolle i norsk rettshjelpshistorie og i kampen for kvinners rettigheter. Det gir et sjeldent innblikk i hvordan praksisnær rettshjelp, kombinert med kritisk fagutvikling, har bidratt til å gjøre norsk juss mer rettferdig og inkluderende, sier Arulanantham.

Boken gir først et historisk tilbakeblikk, før den blant annet ser på kvinnepolitiske problemstillinger knyttet til samlivsbrudd, vold i nære relasjoner, diskriminering, abort og rettighetsinformasjon. 

- En trussel mot familie- og samfunnsliv

I artikkelen «Hvorfor trenger vi JURK og kvinneretten i dag», skriver bokens fire redaktører at organisasjonen, med sitt praksisbaserte kvinneperspektiv, har bidratt til å endre den mannsdominerte rettskulturen som var dominerende på 1970-tallet.

De fire - Anne Hellum (professor emerita, UiO), Andrea Vige Grønningsæter (førsteamanuensis, UiO), Mira Sofie Stokke (universitetsbibliotekar ved Juridisk fakultet, UiO) og Frøydis Patursson (advokat i Salomon Johansen) - minner om at «feiringen av fremgangen finner sted ved inngangen til en ny tid».

«I et globalt og nasjonalt landskap, hvor politiske og religiøse bevegelser som ser ulike grupper kvinners rett til selvbestemmelse og likestilling som en trussel mot familie- og samfunnsliv, er på fremmarsj, trenger vi JURK og kvinneretten som aldri før».

Brukte skjørte-saken som eksempel

Advokat Tina Storsletten Nordstrøm, tidligere leder av Advokatforeningens mangfoldsutvalg, holdt et lite foredrag på JURK-jubileet der hun snakket om den såkalte skjørt-saken, som hun har skrevet en artikkel om i festskriftet.

Skjørt-saken handler om en somalisk kvinne som etter 18 år i jobben som renholder på et hotell ble pålagt av arbeidsgiver å bytte ut sitt ankellange skjørt med bukse, etter en brannepisode der arbeidsgiver argumenterte for at kvinnen snublet på grunn av skjørtet, noe kvinnen mente var feil.

Lagmannsretten konkluderte med at uniformskravet - som kvinnen mente utgjorde et brudd på hennes religionsfrihet - ikke utgjorde en skjult, direkte forskjellsbehandling, men indirekte forskjellsbehandling, noe som ble ansett som lovlig fordi det hadde et saklig formål knyttet til HMS (helse, miljø og sikkerhet).

Høyesteretts ankeutvalg forkastet kvinnens anke. 

«Jeg ønsker å stille spørsmålet om Høyesteretts vurdering ville vært annerledes dersom saksøker kjempet for et kvinnesyn mer i tråd med politisk korrekt norsk feministisk syn. Det kan vi bare spekulere i inntil videre», skriver Nordstrøm.

Hun takker JURK for at organisasjonen fortsatt finnes: 

«Takk for at du vekker jusstudenter opp fra den komfortable dvalen med brutale møter med den virkeligheten som tross alt omgir oss, men som vi kanskje ikke ser før vi kjenner den på kroppen i møte med våre klienter.»

Over 1300 jusstudenter har bidratt

JURK har i årenes løp bistått kvinner i over ett hundre tusen saker, og skrevet utallige aviskronikker, høringsuttalelser og rapporter, og gitt over 1300 studenter praktisk erfaring i å gi rettshjelp, skriver de fire redaktørene.

«Denne erfaringen inkluderer et kritisk blikk på hvordan rettslige reguleringer, som på papiret fremstår som nøytrale, fortsatt slår ulikt ut for menn og kvinner.»

Alle kvinner skal kjenne sin rettsstilling

I dag arbeider JURK ut fra et mål om at alle kvinner i Norge skal kjenne sin rettsstilling og på bakgrunn av dette kunne ta frie og bevisste juridiske valg, og ut fra et mål om at reell likestilling skal praktiseres i samfunnet, forteller Arulanantham.

Målet bygger på en annerkjennelse av at lovverket som forbyr diskriminering av kvinner, i seg selv er nok til å sikre kvinner reell likestilling.

- Det som skiller JURK fra andre rettshjelptiltak er kombinasjonen av gratis juridisk bistand og rettspolitisk arbeid, tett forankret i kvinnebevegelsen og akademia, sier hun.

Organisasjonen består av 24 jusstudenter som tar ett års permisjon fra studiene for å jobbe heltid med saksbehandling og rettspolitikk. 

- I tillegg har JURK en daglig leder, fagrådgiver, administrasjonsmedarbeider og et eksternt styre. Saksbehandlingen utført av studentene danner grunnlag for både forskningsbasert innsikt og politisk påvirkning, særlig innenfor kvinnerett og kjønnsperspektiv i jussen, sier Arulanantham.

Hun forteller at JURK har vært en sentral aktør i utviklingen av kvinnerett som fagfelt, og har satt dagsorden i spørsmål om vold i nære relasjoner, samtykkelovgivning og innvandrerkvinners rettigheter.

Festskriftet kan du lese gratis her.