Øie til Innstillingsrådet: - Ønskelig å ikke innstille en lagdommer 

Den 19 mai. ble Therese Steen innstilt som ny høyesterettsdommer. Advokat Gjermund Mathiesen og lagdommer Torunn Elise Kvisberg ble innstilt på henholdsvis annen- og tredjeplass.

Opprinnelig var det fem søkere: advokat Anja Jonassen i Brønner, advokat Gjermund Mathiesen i Kvale, professor Marius Emberland ved Handelshøyskolen BI, lagdommer Torunn Elise Kvisberg i Eidsivating lagmannsrett og Therese Steen, direktør i Norges Bank. 

Fire av disse ble innkalt til intervju.

Emberland trakk senere søknaden etter «en samlet vurdering», der han la særlig vekt på «forpliktelsen som nyoppnevnt leder for utvalget som skal evaluere etterretningstjenesteloven.»

- Ønskelig med en dommer med annen bakgrunn

Den 2. mai, i forkant av Innstillingsrådets møte den 19. mai om det ledige embetet, sendte Øie en skriftlig redegjørelse der hun beskrev hvilke egenskaper som er «særlig viktige» for en høyesterettsdommer. Hun vurderte også Høyesteretts behov og gjennomgikk de enkelte søkernes kvalifikasjoner.

Av brevet fra Øie fremgikk det blant annet:

«Fem av de seks sist utnevnte dommere har hatt lagmannsretten som sitt siste arbeidssted. Det er nå ønskelig med en dommer med annen bakgrunn. Vi vil likevel advare mot å legge for stor vekt på siste arbeidssted dersom en kandidat også har omfattende praksis av annet slag.»

Blant søkerne til embetet var det bare lagdommer Kvisberg i Eidsivating lagmannsrett som hadde lagmannsretten som «siste arbeidssted». Therese Steen, som ble innstilt, var lagdommer fra 2016 til 2018  i Borgarting lagmannsrett. 

- Ikke et pressende behov

Av brevet fra Øie fremgikk det videre:

«Menneskerettigheter og EØS/EU-rett er rettsområder som har stor betydning i mange av sakene for Høyesterett. Flere av dommerne som er utnevnt de senere år, har særskilt kompetanse på disse områdene.»

Øie ba om økning – dommerlønnen økes til 2,25 millioner kroner

Øie presiserte videre at:

«Selv om det derfor ikke er et presserende behov for å rekruttere en dommer med denne kompetansen i denne omgangen, vil slik kompetanse også nå være en klar fordel.»

Blant søkerne har særlig Matheisen i Kvale høy kompetanse innen EU/EØS-rett. Han er blant annet medforfatter av boken EØS-rett og har som tidligere medlem av ESAs juridiske tjeneste representert ESA i om lag tretti saker for EFTA-domstolen, EU-domstolen og Underretten i Luxembourg.

Unntatt offentlighet

I brevet gir Øie også konkrete vurderinger av søkerne fordelt på tre sider. Denne delen av dokumentet er unntatt offentlighet. 

Etter dagens ordning skal Innstillingsrådet behandle utnevnelser av dommere til Høyesterett på lik linje med øvrige dommerutnevnelser. Domstolloven § 55 b fjerde ledd har imidlertid en bestemmelse som særskilt gjelder ved utnevnelse av høyesterettsdommere. Innstillingsrådet skal avgi sin innstilling og gjøre den kjent for Høyesterett. Dette før høyesterettsjustitiarius uttaler seg. Uttalelsen fra justitiarius skal senere gis direkte til departementet. 

Det er Høyesteretts «særlige konstitusjonelle stilling» som tilsier at justitiarius ikke bør ha like stor innflytelse i prosessen som domstolledere i de lavere instansene, ifølge NOU 2020: 11 punkt 11.10.1, der det videre fremgår at:

«For Høyesterett er det […] særlig viktig å unngå prosesser som kan etterlate et inntrykk av selvrekruttering. Et slikt inntrykk ville kunnet svekke tilliten både til Høyesterett og til Innstillingsrådet for dommere. På denne bakgrunn vil kommisjonen ikke foreslå at justitiarius gis møte- og stemmerett i Innstillingsrådet. Høyesteretts leder bør likevel gis mulighet til å gi uttrykk for sitt syn til Innstillingsrådet. Kommisjonen anbefaler derfor at justitiarius deltar i intervjuene som foretas av Innstillingsrådet, gjerne sammen med eldste dommer etter ansiennitet.»

Videre presiseres det at justitiarius bør kunne gi en uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet når innstillingen foreligger, slik det er lovfestet i domstolloven.

Det fremgår videre at«[d]ette ikke [er] til hinder for at justitiarius også kan gi en uttalelse til Innstillingsrådet før rådet innstiller.»

Ut fra hensynene til offentlighet, notoritet og forsvarlig saksbehandling, bør imidlertid en eventuell skriftlig uttalelse til Innstillingsrådet være «offentlig», heter det i NOU 2020: 11 punkt 11.10.1.

I brevet fra Øie står det at «her er ikke tale om en uttalelse som det Domstolkommisjonen omtaler i NOU 2020:11 punkt 11.10.1», uten at det ellers fremgår hva slags type uttalelse det motsetningsvis er tale om.