Øie ba om økning – dommerlønnen økes til 2,25 millioner kroner

Dommerne i Høyesterett får lønnen fastsatt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap, uten innspill fra regjeringen, en ordning som ble innført i 1962. 

I et brev til presidentskapet av februar i år påpekte høyesterettsjustitiarius at den samlede lønnsveksten for Høyesterett i perioden 2015 til 2023 har vært lavere enn for ledere på statens lederlønnssystem, og ba om at dette ble kompensert gjennom en lønnsøkning.

Øker lønnen med 5,2 prosent

Rett før sommeren kom presidentskapet med sin tilrådning. 

Det ble her vist til at «det for vurderingen av lønnsutvikling over tid, sammenlignet med ledere på statens lederlønnssystem, må tas utgangspunkt i perioden 2018 til 2023. Da er den akkumulerte lønnsveksten for Høyesterett 0,6 prosent høyere enn for ledere på statens lederlønnssystem.»

For øvrig kunne ikke presidenskapet se at det var særlige forhold som tilsa at frontfagsrammen på 5,2 prosent skulle overskrides. 

På denne bakgrunn ble det foreslått å øke lønnen til Høyesteretts medlemmer med 5,2 prosent. Dette innebærer en lønnsøkning på 128.877 kroner for høyesterettsjustitiarius, og 111.160 kroner for øvrige høyesterettsdommere.

Åtte stemte mot

Stortinget sluttet seg til presidentskapets tilrådning. Med virkning fra 1. oktober 2024 er lønnen for høyesterettsdommere dermed 2.248.900 kroner, og for høyesterettsjustitiarius 2.607.300 kroner.

158 representanter stemte for forslaget, mens åtte stemte mot – samtlige fra Rødt.

Det er vanlig praksis at lønnsøkningen gis med tilbakevirkende kraft fra 1. oktober året før, selv om vedtaket fattes først på våren. Dette gjøres blant annet for å tilpasse justeringen til den faktiske lønnsutviklingen i foregående år, og for å sikre sammenheng med statsbudsjettet og de årlige lønnsoppgjørene i offentlig sektor.

Høyesterett vil endre ordningen

Øie skulle gjerne sett at dagens ordning, der lønnen fastsettes av Stortinget etter innstilling fra presidentskapet, endres, kommer det frem i et brev Øie i fjor sommer sendte til presidentskapet. 

Her ba Øie, på vegne av Høyesterett, om at det settes i gang et arbeid for å utrede og foreslå lovbestemmelser om regulering av godtgjørelse til dommerne i Høyesterett. 

Videre ble det foreslått det at det oppnevnes en rådgivende lønnskommisjon for Høyesterett, som blant annet skal sikre en konkurransedyktig lønn. 

Selv om Øie understreket at dagens ordning «fungerer tilfredsstillende», pekte hun på flere prinsipielle svakheter. Hun viste blant annet til at ordningen ikke i tilstrekkelig grad sikrer Høyesteretts uavhengighet overfor Stortinget. 

- Lønnen skal være konkurransedyktig

Videre foreslo Øie at det ble utarbeidet retningslinjer for lønnskommisjonens vurderinger. Hun tok til orde for å videreføre dagens overordnede prinsipp om at lønnsutviklingen bør følge nivået og utviklingen i det øvre sjiktet av statlige lederlønninger. 

«Lønnen skal være konkurransedyktig og ta høyde for at rekrutteringen til Høyesterett også bør skje fra privat sektor. Lønnen for landets øverste dommere bør til enhver tid ligge på et nivå som sikrer at dommerembetene i Høyesterett er attraktive for de dyktigste og mest erfarne juristene i både privat og offentlig sektor», het det i brevet.

I desember 2023 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede og foreslå en ny lønnsmodell for dommere i tingrettene, lagmannsrettene og jordskifteretten. 

Arbeidsgruppen leverte sin rapport i desember 2024. I rapporten kommenterte gruppen brevet fra Øie, men tok ikke stilling til forslaget, ettersom den forsto «mandatet slik at den skal fremme forslag til modell som ikke omfatter høyesterettsdommerne».

Dommere i tingrettene hadde i 2024 en årslønn på 1.351.700 kroner, mens lagdommere hadde en årslønn på 1.419.000 kroner, og jordskiftedommere en årslønn på 989.932 kroner, ifølge Rett24s tall fra Domstoladministrasjonen.