Peder Balkes Eidsvollsuniform til skal nå fraktes til Steinberg gård der eidsvollsmann Weidemann bodde. Det er nå museum, og utstillingen der uniformen skal være med i skal stå i to år.
Ida Helene Braastad Balke bor på slektsgården som korporal og Eidsvollsmann Peder Balke bygget for litt over 200 år siden. Det byr på utfordringer.
Å komme til advokat Ida Helene Braastad Balke er som å stige rett inn i et julekort. Mer idyllisk kan det knapt bli. Gården Skreia på Toten er den eneste eidsvollsmannsbygning som fremdeles er i bruk, og den har vært totalfredet i hundre år.
Ida Helene har hatt et veldig bevisst forhold til bygningsvern og bygningshistorie siden barndommen, men familien har ikke hatt et veldig fokus på at de er etterkommere etter en eidsvollsmann. 200-årsjubileet har endret på det. Nå er det trykk fra media, og stadige bøker som gis ut der Peder Balke nevnes. – Det er egentlig litt flaut å tenke på at jeg i ungdomstiden ikke hadde noe bevisst forhold til at jeg nedstammer fra en eidsvollsmann. Jeg oppfattet meg bare som en vanlig odelsjente fra Toten, sier hun mens hun viser oss rundt i et museum av et hus.
Gården har gått i arv fra far til sønn i seks ledd. Ida er første datter som tar over gården. Tilfeldighetene skulle ha det slik at søsknene til odelsgutten aldri fikk barn – i noen ledd. Dermed ble alle gamle ting og møbler stående i det 800 kvadratmeters store hovedhuset. Fremdeles er huset innredd med gamle stoler og kommoder. Alt ble værende på gården, og gamle ting ble stuet inn i skatollene, også inngangsbeviset som Peder Balke hadde med seg til Eidsvoll. Og drakten han gikk i. Balke selv er gravlagt utenfor hoveddøra på gården. Tross dette visste ikke familien så mye om Balke selv.
– Vi har aldri visst så mye som nå. Historikerne kommer stadig med ny informasjon i forbindelse med jubileet, sier Ida og viser frem den nye historieboken fra Oppland, der Peder Balke er behørig omtalt.
Peder Balke var korporal i Dragonregimentet, og visstnok en god soldat. Det heter seg at han reddet troppen fra å bli tatt til fange av svenskene ved å protestere høylydt da en medsoldat ville sale av hesten. Salen forble på, og troppen fikk tid til å rømme. Selv om han var militær stemte han med bøndene og med selvstendighetspartiet. Han fikk dessuten audiens hos prinsen for å snakke bøndenes sak. Han ba prinsen om å fjerne de militære fra Toten, der bøndene var forpliktet til å innkvartere 4-5 soldater per gård. Det skapte mye misnøye, og Peder Balke overtalte prinsen til å trekke de militære ut av området. Ida Helene tror Balke var en moderne mann, og før han dro ut i krigen skrev han et testamente som overlot gården til den førstefødte, enten det var en jente eller gutt som skulle fødes. Balke kom tilbake etter at sønnen var født, men gammel ble han ikke. Derfor finnes det ikke noe fotografi av ham, bare et siluettbilde.
Etterkommer av to
Det var to utsendinger fra Toten. Også Peders svoger ble sendt til Eidsvoll, og Ida er etterkommer også av ham; Niels Dyhren. Dyhren gård og en av de andre nabogårdene brant imidlertid ned. Balke gård er derfor svært spesielt, og riksantikvaren har en klam hånd over alt som skal gjøres. Heldigvis har familien to gode advokatinntekter, samt inntekter fra jorda som leies ut. Dessuten er de blitt flinke til å søke pengestøtte til det som må gjøres av restaurering. Der er nemlig dyrt å vedlikeholde en totalfredet gård. Vinduer som skal skiftes ut må bygges for hånd på et lokalt verksted. Ikke en gang et malingsstrøk slipper i gjennom uten riksantikvarens velsignelse. Spesielt ikke malingsstrøk. Gården er prydet med sjablongmaling, dekormaling, marmorering og maling som ser ut som moderne tapet. Ida synes riksantikvaren har vært grei med tobarnsfamilien. På flere rom har de fått lov til å male over sjablongmalingen, eller lagt plater over. Premisset var da at det måtte stå igjen et hjørne med den opprinnelige malingen, slik at det er mulig å rekonstruere den, eller at platene skrus på slik at de gamle veggene bak bevares.
– Det har jo sine sider å bo i et slikt hus. Ikke alt er like praktisk, særlig ikke når man skal leve et vanlig liv som en barnefamilie. Ungene må jo ha rom å leke i, ikke bare penstuer å sitte pent i, sier Ida Helene Braastad Balke.
Ida Helene er ikke i tvil om at Peder Balke var en svært rik mann. Antakelig fordi matjorden var god nok til å dyrke hvete på. Hveten ble foredlet, og Balke slo seg opp på foredlede hveteprodukter – som sprit. Det er også en treskelåve på gården. At Balke klarte seg spesielt godt i dårlige tider, vitner det faktum at det finnes en del sølv etter ham. Sølvskatten som kom i 1815 røvet det meste av sølvet som var på gårdene. Man vet at det har vært bosatt slektninger på gården i mange hundre år. Nærmeste bygning er en middelalderkirke, og gårdene ved slike kirker var ofte eid av kirken. Familien har fremdeles kongeskjøtet fra da gården ble overtatt av dem. Siden 2008 har det vært Ida Helene og ektemannen Lars Braastad som har eid gården. Ida Helene og mannen har selv gjort en del av malearbeidet på gården, og de har gjort seg godt kjent med linoljemalingens forbannelse. Deler av huset er delvis avstengt og lite i bruk, og familien har fått lov til å koble seg på naboens biobrenselanlegg for å holde oppvarmingskostnadene nede. I tillegg går det med fire paller ved om vinteren. Det har sine sider å bo som en eidsvollsmann, men fordelene oppveier ulempene, understreker Ida Helene.
– Det var nok verre for far min å overta gården, for han måtte jo drive jorda. Jeg følte jeg hadde et valg, men det ga jo begrensninger på hvor leg kunne jobbe. Det kommer også med å ha to gode inntekter. Så er det jo spesielt å ha 250 år gamle ting rundt seg. Det er hyggelig, men ofte ikke så praktisk, sier Ida Helene Braastad Balke.
Nå gleder hun seg til kransenedleggelse på gården, besøk av NRK og stadige jubileumsbøker med ny informasjon om tidligere slekter. 17 mai vil hun invitere andre eidsvollsetterkommere til en egen markering på gården. Det forplikter å bo som i et museum.
Balke gård er et rappet tømmerhus fra rundt 1910. Utenpå tømmeret er det lagt på leirrapping som så er kalket. Huset er et midtkammerhus.
Riksantikvaren har fått et eget hjørne på et av rommene der sjablongmalingen er overmalt.
Peder Balke døde før fotograferingskunsten ble oppfunnet, så det eneste som finnes av Balke, er et siluettbilde.
Adgangskortet til Riksforsamlingen på Eidsvoll er bevart på Peder Balkes gård.
