- Er bestemmelse over egen kropp noe som trumfer alt annet?

I den norske vaksinedebatten synes «alle» å mene at frivillighet er et grunnleggende prinsipp. Begrunnelsen for prinsippet er ikke like tydelig kommunisert, men handler om at enhver må få bestemme over egen kropp. Noen nevner religiøs overbevisning, noen snakker om faren for vaksinemotstand.

Jo lenger pandemien varer jo tydeligere blir det at den enkeltes vaksinevalg ikke bare får konsekvenser for en selv, men også for dem vi lever sammen med, dem vi jobber med, de som underviser barna våre, de som passer på helsen vår, ja absolutt alle blir påvirket. At den enkelte i en slik situasjon skal stå helt fritt til bare å tenke på seg selv, godtar vi ellers ikke.

Grunneieren må ta hensyn til naboen, vi skal samarbeide og gjøre hverandre gode på jobben, forurenser betaler, vi skal betale skatt etter evne, ja vi må rett og slett godta begrensninger i eget liv for at samfunnet som helhet skal fungere. At det er på samme måte nasjoner i mellom et uttrykk for det samme; ingen kan bare tenke på seg selv. Klimakrisen er det ultimate beviset på det. Hvordan har det seg at vi i denne globale helsekrisen som absolutt ingen er uberørt av, godtar at den enkelte kan velge bare å tenke på seg selv? Er bestemmelse over egen kropp noe som trumfer alt annet? Egen tro, trumfer det alt annet?

Spørsmålet blir særlig påtrengende jo mer vi vet om vaksinens fordeler for den enkelte. Det er rett og slett vanskelig å se rasjonelle grunner til ikke å ta vaksinen, med mindre det foreligger helt spesielle medisinske omstendigheter. At konsekvensen av eget vaksinevalg, om vi ser bort fra egen helse, heller ikke har noen vesentlige negative konsekvenser for en selv når det gjelder samfunnsdeltakelse i eget land, men bare for alle de andre, ja da blir spørsmålet opplagt politisk og noe politikerne må tørre å diskutere.

Det er politikkens egentlige oppgave å avveie interesser som står mot hverandre og vaksinespørsmålet er derfor hverken etikk, moral eller religion. For politikerne burde kjernen i spørsmålet være; blir det flere eller færre vaksinert om vaksinen er obligatorisk og blir det mer eller mindre samfunnsuro av det samme?

Hans Petter Graver er den eneste jeg har sett som har minnet oss på at vi som nasjon tidligere har hatt obligatorisk vaksinering,- var det viktigere da enn nå og hva var erfaringene den gang?

Innlegget ble først publisert på Jan Fougners LinkedIn-profil, og er gjengitt med tillatelse.

Fikk du med deg denne?

– Spinnvilt at vi ikke får innsyn i myndighetenes forholdsmessighetsvurderinger av koronatiltakene