Ikke brudd på god dommerskikk å si at bistandsadvokat fremmet konspirasjonsteorier

Tingrettsdommeren som ble klaget inn, hadde ansvar for å behandle advokatenes salærkrav i en større sak med flere bistandsadvokater som strekker seg flere år tilbake i tid.

Klagen ble først vurdert avvist fordi Tilsynsutvalget mente at den gjaldt forhold som ligger utenfor det utvalget etter loven har anledning til å vurdere, og forhold som lå så langt tilbake i tid at klagefristen var utløpt, heter det i uttalelsen. Det forholdet som ble behandlet, gjaldt klagers salærkrav for arbeid i 2017 og 2018. Ifølge klager, ble han forskjellsbehandlet av dommeren ved at dommeren ga ham mindre salær enn de øvrige advokatene i saken.

Klager mener også at dommeren «bevisst, grunnløst og sjikanøst» motarbeidet og forskjellsbehandlet ham.

I sin klage anfører advokaten at «dommerens begrunnelse i beslutningen er i strid med god dommerskikk, ved at hun har omtalt hans arbeid i saken som preget av konspirasjonsteorier, samt at hun slik begrunnelsen er formulert, har identifisert ham med hans klienter.»

"Arbeidet må begrenses"

Tilsynsutvalget for dommere gjengir avsnitt fra den påklagede beslutningen:

«Det fremgår av timelistene og korrespondansen som er oversendt til retten, at bistandsadvokaten har arbeidet med utgangspunkt i andre teorier om årsaksforholdene enn politiet og påtalemyndigheten har hatt. Bistandsadvokaten har tilkjennegitt klar mistillit til deres arbeid med saken. Betydelig arbeid er utført for å motbevise deres teorier.

Retten mener det ligger innenfor bistandsadvokatens oppdrag å belyse andre teorier enn de politiet arbeider etter. Det gjøres ved å be om etterforskingsskritt, herunder be om ytterligere avhør og undersøkelser eller begjære oppnevning av sakkyndige. Samtidig må arbeidet begrenses til det som er «rimelig og nødvendig» innenfor rammen av oppdraget. Det er opp til bistandsadvokaten sannsynliggjøre det overfor retten.

Bistandsadvokaten har ikke sannsynliggjort at så omfattende arbeid med egne teorier har vært rimelig og nødvendig. Retten oppfatter det snarere slik at bistandsadvokatens mistillit til politi og påtalemyndigheten preges av konspirasjonsteorier. Det kommer f.eks. til uttrykk i klagen over henleggelsen datert 8. juli 2017. Det er ikke rimelig at det offentlig dekker arbeid som primært springer ut av slike konspirasjonsteorier.»

Fire ringpermer med salær-dokumenter

Den innklagede dommeren har i sin uttalelse til Tilsynsutvalget vist til at «saksdokumentene i saken knyttet til salærbehandlingen utgjør fire ringpermer, hvorav en mindre del er salærkrav fra bistandsadvokatene.»

Ifølge dommeren viser dokumentene at bistandsadvokaten bruker sterke ord når han beskriver enkelte av sakens aktører, for eksempel at «politiet fremstiller vitner som løgnere», «at politiet motarbeider klager og hans klienter», at «politiet legger lokk på saken», og at «Riksadvokaten har benyttet sin maktposisjon».

Ifølge dommeren var det vanskelig å finne «saklige grunner i klagers redegjørelse for slike alvorlige påstander, som har vært fundamentet for hans arbeid med alternative teorier i saken. Dette var grunnen til at hun i begrunnelsen har henvist til at «mistillit til politi og påtalemyndigheten preges av konspirasjonsteorier».

- Vanskelig å skille mellom advokat og klient

Videre anfører dommeren:

«Dommeren bestrider at hun på generelt grunnlag har identifisert advokaten med hans klienter, men uttaler at mange av hans formuleringer gjør det vanskelig å skille mellom advokat og klient.

Tilsynsutvalget for dommere skriver at uttrykk som «konspirasjonsteori» er negativt ladet og kan oppfattes krenkende, og mener at det bør vises stor varsomhet med å karakterisere parters argumentasjon på denne måten i rettslige avgjørelser.

- Ikke gått utover rammene for god dommerskikk

Men Tilsynsutvalget mener likevel at dommeren ikke har gått over streken.

«Ut i fra en samlet og konkret vurdering er utvalget likevel kommet til at dommeren ved å benytte dette uttrykket ikke har gått ut over rammene for god dommerskikk i denne saken. (…) Utvalget har videre vektlagt at dommerens begrepsbruk på ses i lys av at klager selv, gjentatte ganger, har fremsatt svært kraftige karakteristikker og fremsatt påstander om subjektive utenforliggende motiver hos offentlige aktører som har vært involvert i behandlingen av saken.»

Tilsynsutvalget mener også at dommeren ikke identifiserer advokat med klient i strid med de dommeretiske retningslinjene.

«Utvalget har i vurderingen lagt vekt på at klager, gjennom å fremstille seg som personlig motarbeidet av politi og påtalemyndighet, selv har bidratt til at skillet mellom hans personlige oppfatninger og klientens anførsler i saken, er blitt utydelige.»

Utvalget konkluderer med at det ikke foreligger grunnlag for å anvende disiplinærtiltak overfor tingrettsdommeren.

Les hele avgjørelsen her.