Klageren mener blant annet at dommeren stilte lite forberedt i retten, og reagerte sterkt på at han ba motpartens prosessfullmektig «ordne opp» i noe innledningsvis.
I tillegg skal sorenskriveren ved flere tilfeller ha titulert saksøkers prosessfullmektig ved fornavn, noe som ga inntrykk av at han var mer vennlig innstilt til motparten.
Klager mener også at dommeren forskjellsbehandlet vitnene, ved at motpartens vitner fikk prate "nærmest ubegrenset uten at det ble grepet inn, og uten at det ble svart klart på spørsmålene".
Men da klagers prosessfullmektig ba om svar på spørsmål ble han "avfeid av sorenskriveren, som mente at vitnet ble avbrutt hele tiden."
En av saksøktes vitner fikk ifølge klager "ufin behandling og ble latterliggjort. Vitnet har i ettertid uttrykt at han fikk en følelse av at sorenskriveren var på «lag» med saksøker."
Du kan lese hele avgjørelsen HER!
Svekker domstolens tillit
Også klagerens advokat mener at enkelte av dommerens uttalelser og opptreden var uheldige.
«Når man ser på summen av sorenskriverens uformelle stil, ubalanse i holdningen til partene og enkeltuttalelser, er det etter hans syn forståelig at klager opplevde sorenskriveren som partisk og forutinntatt. Han deler klagers oppfatning om at dette var en dommeratferd utenfor det akseptable, og som ikke er norske domstoler verdig».
Han mener sorenskriveren oppførte seg på en måte som kan svekke tilliten til domstolene, og stiller seg bak klientens klage.
Motpartens advokat støtter ikke dette, og peker på at «klager er en etat med store ressurser og stor makt. Når en slik etats vedtak kommer til rettslig prøving, er det viktig å ha dommere som også evner å være kritisk til det som kommer fra slike mektige etater.»
Selv kan han ikke huske at dommeren skal ha forskjellsbehandlet partene, vitnene eller at han selv ble omtalt ved fornavn. I avgjørelsen står det:
"Han kan ikke erindre at dommeren gjennom tonefall og kroppsspråk utviste noen ovenfra ognedad holdning til klager, klagers prosessfullmektig eller klagers vitner, ei eller at sorenskriveren forskjellsbehandlet noen."
- Var ikke godt nok forberedt
Sorenskriver erkjenner på sin side at han ikke hadde hatt tid til å sette seg veldig godt inn i saken. Han sier også at han ikke er på fornavn med motpartens prosessfullmektig, og tror derfor ikke han har omtalt vedkommende med fornavn.
Han mener ikke det er riktig at han hindret klagers prosessfullmektig i utspørringen av vitner, men at han heller påpekte at advokaten ikke kunne komme med kommentarer til vitneutsagnene utenom prosedyren.
Han har også anført at:
"Det er beklagelig at representanten for A sitter igjen med følelsen av at han ikke i tilstrekkelig grad har vist oppmerksomhet til As syn på saken. På den annen side ville det vært svært ille om den private parten hadde sittet med følelsen av at dommeren var forutinntatt til fordel for A."
Under tvil: Ikke grunn for disiplinærtiltak
Tilsynsutvalget finner det ikke sannsynliggjort at terskelen for god dommerskikk er overskredet, men uttaler at «prosessledelsen ikke ble gjennomført på en heldig og tillitvekkende måte. (…) En dommer må være seg bevisst på at hans ordvalg og opptreden under hovedforhandlingen, herunder kroppsspråk, blir nøye observert og tolket av sakens parter. Utvalget forutsetter at sorenskriveren for fremtidige saker merker seg at hans ordvalg og opptreden i denne saken ikke ble opplevd som tillitvekkende av klager».
Etter en samlet vurdering av alle de skriftlige redegjørelsene i saken, finner altså ikke Tilsynsutvalget at det er grunn for disiplinærreaksjon.
"Basert på disse redegjørelsene finner Tilsynsutvalget, under noe tvil, at det ikke er sannsynliggjort konkrete uttalelser eller dommeradferd som vurdert enkeltvis eller
samlet, objektivt sett tilsier at det kan stilles spørsmål ved sorenskriverens nøytralitet, eller at han behandlet parter og vitner så respektløst at det overstiger terskelen for uheldig dommeradferd."
Tilsynsutvalget bestod av: Bjørn Eirik Hansen (leder), Heidi Heggdal, Ketil Myhre, Svein J. Magnussen og Turid Ellingsen
