Regler for like konkurransevilkår haster!

I mange markeder i Norge konkurrerer offentlige og private bedrifter side om side. Når det offentlige bruker sine midler til å drive kommersiell virksomhet, kan det være vanskelig for private å ta opp konkurransen. Virke er den ledende hovedorganisasjonen for tjenestenæringene, og ser ofte at det offentlige konkurrerer på andre vilkår enn det bedriftene selv har mulighet til.

Mangler muskler til å forfølge

I dag har de færreste bedrifter «muskler» til å forfølge sine rettigheter fordi en prosess kan være kostbar og tidkrevende. Advokatfirmaet Kluges erfaringer viser at det norske regelverket har et forbedringspotensial. Dette inkluderer konkurransemessige utfordringer i lokale markeder, som gjelder uavhengig av EØS-reglene om statsstøtte.

EØS-avtalens regler om statsstøtte vil kunne komme til anvendelse på støtte til offentlig næringsvirksomhet. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har blant annet innledet en prosess knyttet til skattefritaket offentlig virksomhet har etter skatteloven § 2-30.

Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet all aktivitet som staten, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak utøver innenfor sitt rettssubjekt. ESA har foreløpig vurdert det slik at det generelle skattefritaket er i strid med EØS-avtalens regler når det offentlige utøver økonomisk aktivitet i konkurranse med blant annet private foretak.

- Konkursforbudet en fordel

ESA mener også at offentlige aktører mottar ulovlige økonomiske fordeler i form av ubegrensede offentlige garantier, blant annet som følge av konkursforbudet i kommuneloven. At kommuner ikke kan gå konkurs innebærer at kommunen står i samme stilling som en virksomhet som får en ubegrenset garanti. En offentlig garanti kan utgjøre offentlig støtte, dersom garantien ikke gis i tråd med markedsinvestorprinsippet. Private investorer gir sjelden slike ubegrensede garantier.

Oslo Economics har på oppdrag fra Virke nylig utgitt en rapport som viser at kryss-subsidiering er en gjentakende utfordring. Rapporten viser at når en offentlig aktør engasjerer seg i kommersiell virksomhet, kan det offentlige foretaket trekke på ressurser fra den offentlige kjernevirksomheten.

Forvaltningsvirksomheten blir dermed utsatt for ytterligere byrder, som på sin side kan bidra til høyere driftsbevilgninger. Det paradoksale resultat kan dermed bli at den offentlige kommersielle virksomheten på papiret fremstår som lønnsom, fordi en rekke kostnader ikke er bokført på denne virksomheten.

Den kommersielle delen av den offentlige virksomheten bidrar dermed tilsynelatende til å finansiere kjernevirksomheten, mens det i virkeligheten foregår en kryss-subsidiering som krever enda større offentlige tilskudd.

Separate regnskap

I flere av sakene der ESA har konkludert med ulovlig statsstøtte, har krav om separate regnskap blitt pekt på som et egnet tiltak. Separate regnskap er nødvendig for å få innsikt i om reglene for ulovlig statsstøtte overholdes. I tillegg bør plikten til å overholde markedsinvestorprinsippet tydeliggjøres.

Etter vårt syn vil en løsning der den økonomiske aktiviteten blir skilt ut i et eget rettssubjekt gi ytterligere sikkerhet for at EØS-regelverket overholdes. Uten en utskilling av den økonomiske aktiviteten, vil det offentlige sannsynligvis møte krav om skatteplikt for aktiviteten.

En gjennomgående innvending mot rettstilstanden, er at det oppleves vanskelig å få avklart og avsluttet tilfeller av mulig ulovlig statsstøtte. Det er lite tilfredsstillende for private parter at saker avgjøres i Brüssel. Et norsk tilsyn eller håndhevingsorgan bør derfor være et prioritert tiltak.

Videre omfattes ikke alle konkurransevridninger av statsstøttereglene. Støtte som ikke påvirker samhandelen, faller ikke inn under EØS-avtalen. EU-kommisjonens praksis den senere tid tyder på at mange lokale konkurranseutfordringer ikke lenger vil omfattes av støttereglene. Fordi norske forhold er små i europeisk sammenheng, vil mange norske støttetildelinger på lokalt plan muligens ikke omfattes av reglene.

Etter vårt syn er det derfor viktig at det vedtas et norsk regelverk som tar høyde for disse problemstillingene, og at dette kommer på plass raskt.