– Advokater skal ikke være engstelige. Og aller helst ikke deres generalsekretær

Ramberg forteller at hun ble overrasket over å bli beskyldt for utidig innblanding i ledervalget i Sveriges Advokatsamfunn. Les om lederstriden her.

– Jeg ser det som min plikt å være lojal mot Advokatsamfunnet og dets organer. Valgkomiteen, som blant annet bestod av en tidligere leder, to tidligere nestledere og to tidligere styremedlemmer, var enige i sin avgjørelse. I forbindelse med valgkomiteens møte, hvor jeg alltid deltar som sekretær, ga jeg uttrykk for min støtte til det som valgkomiteen og jeg selv oppfattet som et glimrende forslag. Til leder skulle utnevnes en velansett forretningsadvokat og meget godt egnet advokat med erfaring fra så vel krets-, hovedstyre- og disiplinærnemndsarbeid.

– Etter hundre og femti år skulle samfunnet få sin andre kvinnelige leder, det er nesten tyve år siden sist. Og til nestleder skulle samfunnet få en velansett forsvarsadvokat som i flere år har vært medlem av styret. Videre skulle tre nye kvinner komme inn i styret, forteller Ramberg.

Forslaget var velbalansert, og tok hensyn både til kjønnsdimensjonen og til samholdet i bransjen, understreker hun.

Står for sitt syn

– Når seks advokater senere i et brev kommer med et motforslag, som til manges overraskelse støttes av avgående leder, oppstod hva som blir kalt «lederstriden», sier Anne Ramberg.

Hun har ikke endret sin oppfatning av forslaget.

– Det kan nevnes at jeg, etter styrets uttrykkelige oppdrag, informerte valgkomiteen om at det er et ønske om å øke kvinnerepresentasjonen i styret.

Ikke rart med uenighet

– Du beskyldes for å bruke Advokatsamfunnet som en plattform for å fremme dine private oppfatninger. Hvordan reagerer du på en slik påstand?

– Den er feilaktig. Mine oppfatninger i rettspolitiske spørsmål overensstemmer av naturlige grunner med Advokatsamfunnets. Men det finnes seks tusen medlemmer av Advokatsamfunnet. Alle er ikke enige i alle spørsmål, ei heller på det rettspolitiske planet. Det er ikke noe rart med det.

– Når jeg uttaler meg på vegne av samfunnets i spørsmål om lovforslag eller i andre rettspolitiske spørsmål, så skjer det derfor med utgangspunkt i rettsstatlige prinsipper, og på en måte som er på linje med Advokatsamfunnets tidligere generelle holdninger. Jeg søker ikke publisitet, men får en stor mengde forespørsler fra media. Jeg forsøker i størst mulig grad å henvise til aktive advokater, sier Ramberg.

En annen sak er at også generalsekretærer har ytringsfrihet, påpeker hun.

– Det forekommer derfor at jeg også utrykker personlige meninger for eksempel i intervjuer som er mer fokusert på min rolle og min person. Det kommer jeg til å fortsette med.

Ulykkelig polarisering

– Har du noen tanker om hva kritikken kan skyldes?

– Det har jeg. Men disse velger jeg på det nåværende tidspunkt å holde for meg selv. Man kan likevel, i likhet med i samfunnet for øvrig, dessverre registrere en viss polarisering og politisering i spørsmål som for eksempel omhandler asyl og terrorbekjempelse. Det er ulykkelig. Det er Advokatsamfunnets plikt å verne om rettsstaten og rettssikkerheten. I dette ligger det også å verne menneskerettighetene. Advokatsamfunnet skal opplyse allmenheten om folks rettigheter, og virke for likhet for loven. Dette følger av våre vedtekter, og av UN Guiding Principles on Lawyers. Dette gjelder selv om enkelte advokater er av en annen oppfatning i enkelte spørsmål.

Kan ikke være engstelig

– Du får i flere sammenhenger ros og annerkjennelse for å ha gitt Advokatsamfunnet en tydelig rettspolitisk stemme som blir lyttet til i maktens korridorer. Er det umulig å innta en slik posisjon, uten å tråkke noen på tærne?

– Som generalsekretær må man stå opp for, og være trygg i den rettspolitiske kursen som følger av Advokatsamfunnets oppdrag. Man skal som generalsekretær heller ikke ha et alt for stort bekreftelsesbehov. Da risikerer man å bli en engstelig representant for advokatstanden. Advokater skal ikke være engstelige. Og aller helst ikke deres generalsekretær. Generalsekretæren skal stå opp for den demokratiske rettsstaten når den er truet. Selv om dette møter kritikk fra visse hold. Det innebærer å kritisere regjeringen og politiske partier. Det har jeg med sterk støtte fra styret og medlemmene gjort i 18 år. Det det var med dette uttrykkelige mandatet jeg fikk i oppdrag som generalsekretær å sette Advokatsamfunnet på kartet.

Skal være kraftfull stemme

– Tror du dine motstandere ønsker seg et Advokatsamfunn som ikke tar stilling i kontroversielle rettspolitiske saker, slik det er foreslått at Advokatsamfunnet ikke skal kunne gjøre her i Norge, i forslaget til ny advokatlov?

– Den allmenne oppfatningen i bransjen er veldig tydelig; nemlig at samfunnet med kraft skal fortsette å være en sterk stemme i samfunnsdebatten og i lovarbeidet. Det norske forslaget skulle ikke vinne noe gehør blant Sveriges advokater. Det er dog vanskelig å spekulere i hva «mine motstandere» - om du tenker på artikkelforfatterne i den siste utgaven av Advokaten – ønsker. Men, en sak er nok klar: Det finnes krefter som vil at Advokatsamfunnet skal gå tilbake, og bli slik det var for tyve år siden. Da ble samfunnet oppfattes, dels feilaktig, som mer en fagforening som utelukkende viet seg til å forsvare advokater særinteresser.

– Denne diskusjonen er dessverre en utvikling som vi kan se i andre land, samt i internasjonale advokatorganisasjoner. I takt med den økede polariseringen og politiseringen ute i samfunnet, tas det til orde for et økt fokus på hva som oppgis å være advokaters yrkesspørsmål. Man skal da huske på at en forutsetning for at advokater skal kunne utøve sitt yrke og ubundet og lojalt ivareta sine klienters interesser, er at den demokratiske rettsstaten opprettholdes. Det er ikke tilfelle i mange land, også i Europa.

– En fornærmelse mot henne og meg

– Hva tror du er årsaken til motstanden mot valgkomiteens innstilling?

– Det vil jeg ikke spekulere i her. Men jeg konstaterer at forrige gang en kompetent kvinne skulle velges til leder i 1999, så ble det også, på uklare grunner, debatt. Sterke kvinner provoserer. Lena Frånstedt er kjent for sin sterke integritet generelt og for å opprettholde vårt etiske regelverk spesielt. Det kan vekke motstand fra advokatfirmaer som ønsker å undergrave advokaters kjerneverdier i favør av muligheter for økt fortjeneste. Det er viktig å understreke at ingen advokat har uttrykt kritikk mot Lena Frånstedt. Tvert om, selv fra dem som foreslo motkandidatene, har hun blitt omtalt med stor respekt.

– Det hevdes at Lena Frånstedt Lofalk er en god venn av deg. Stemmer dette?

– Etter å ha arbeidet sammen i Advokatsamfunnets Stockholmsavdeling, i hovedstyret og i disiplinærnemnden i tyve års tid, har vi etablert et tillitsfullt vennskap preget av respekt. På samme måte har jeg vært venn med tidligere ledere i disiplinærnemnden og i styret. Dette har gagnet Advokatsamfunnet. Men vi er ikke som det hevdes «gamle venninner». En nedsettende betegnelse, som bortsett fra at den er saklig feil, nærmest er et patetisk argument. Å insinuere at Lena Frånstedt, på grunn av vennskap til meg, ikke skulle kunne opprettholde grensegangen til meg som generalsekretær og opptre uavhengig, er en fornærmelse mot henne og mot meg. Når har for øvrig vennskap mellom menn blitt brukt mot dem? Næringslivet og organisasjoner er overfylte av menn som er «gode venninner». De jakter og tar badstu sammen. Det gjør ikke vi, avslutter Anne Ramberg.

Les også: Strid om valg av ny leder i Sveriges Advokatsamfund