– Ikke bli en smakløs «tapas-jurist», vi trenger ikke flere av dem, oppfordrer jusstudent Vebjørn Wold sine medstudenter.
"På Frokostkjelleren kjøper du ikke en GT, men en Wiersholm"
«Det juridiske studiemiljøet har blitt solgt til rike advokatfirmaer. På tide å heve kjøpskontrakten», skriver jusstudent Vebjørn Wold ved Universitetet i Oslo i studentavisen Universitas.
«Mens universitetets humaniora- og statsvitenskapsstudenter har en oase for seg selv på Blindern, befinner jusstudentene seg i sentrum, med næringsliv på alle kanter. Det merkes. De tunge advokatfirmaene – Wikborg og Rein, Wiersholm, BAHR, Arntzen de Besche – gjennomsyrer jusstudentenes hverdag. De sponser alle studentforeninger, og inviterer til sine lekre lokaler på Tjuvholmen, hvor det serveres mikrobrygg og sushi til eksamensrettede forelesninger. På Frokostkjelleren, jusstudentenes tilholdssted, kjøper du ikke en GT, men en «Wiersholm», skriver Wold i kommentaren.
Bare 43 prosent av jusstudentene havner i privat sektor ifølge tall fra Juristforbundets kandidatundersøkelse, påpeker Wold.
«Kun en brøkdel av disse ender hos Oslos store advokatfirmaer. Ressurssterke, men helt marginale aktører, forvrenger altså inntrykket av hva som er viktig og relevant under studiet», mener han.
Advokatfirmaenes innflytelse over studentene fører til økt karakterpress og «stresser opp studentmassen», og «lærer studentene hva det vil si å være jurist. (…) Firmaenes kjerneområde – kontraktsrettslig problemløsning – står høyt i kurs hos studentene. Det er dette som er relevant, hviskes det under forelesningene. Teorispørsmål er ut, presisjonslesing og konkret oppgaveløsning er inn», skriver Wold.
Det er et problem at «neste generasjon A- og B-jurister er eksperter på å vinne saker for en arbeidsgiver, men ikke tenker en eneste kritisk tanke om sammenhengen mellom jussen og samfunnet den regulerer. Juristers rettsoppfatning betyr faktisk noe for hva slags rettsstat vi får», skriver Wold.
Wold har fått stor respons på kommentaren, forteller han til Advokatbladet.
– Jeg tenkte at de som leser det, kanskje ville føle seg tråkket på eller hengt ut, men jeg har bare fått positive reaksjoner, og mange jusstudenter har sagt at de er enige med meg.
Setter pris på gratis mat
Problemstillingen er ikke ny, sier han.
– Firmaene er veldig synlige. Vi studenter tøyser og tuller med at alt er sponset, at vi får mye god mat og gratis drikke, og det setter mange selvfølgelig pris på. Selv har jeg følt at denne sponsingen har noen ubehagelige sider, og derfor skrev jeg kronikken, sier Wold.
Han tror at veldig mange jusstudenter føler på samme måte som ham.
– Mange er samfunnsengasjerte, men det første som møter deg på jusstudiet, er masse bedriftspresentasjoner og deretter et år med privatrett. Mange begynner å lure på om de har valgt galt. Dette bedriftsfokuset gir en profil på studiet som får mange til å tro at det jurister gjør, er å vinne konkrete saker for en arbeidsgiver.
"Er dette noe vi får på eksamen?"
Juristers rettsfølelse må i større grad fremheves, mener han.
– Når vi velger arbeidsgiver, bør valget ikke bare være av hensyn til penger, egen karriere og status, men også handle om hva vi selv tror vi kan bidra med. Da må man kunne litt om verden der ute. Men hver gang en foreleser prøver å lære oss noe om dette, så rekker en eller annen student opp hånden og spør om dette er noe vi får på eksamen. Og så er svaret nei, og da hoppes det over de kapitlene i læreboken.
Slik blir studentene dårligere rustet til å finne seg et rettspolitisk ståsted, mener Wold.
– Dette rammer alle som skal velge en karrierevei, og ikke vet hvilke interesser de skal jobbe for i et samfunn, eller om hvordan jussen virker sammen med klasseproblematikk og grunnleggende politiske problemstillinger. De har ikke de verktøyene som trengs for å gjøre seg opp en kvalifisert mening om hvem man vil jobbe for. Dette gjør faget kjedeligere, og svekker hva vi kan bidra med som jurister i en verden som jeg tror trenger oss mer enn noen gang, sier Wold.
– Rollen til de store advokatkontorene er en ikke helt enkel sak, sier dekan Dag Michalsen ved Det juridiske fakultet i Oslo.
Wold retter først og fremst kritikk mot studentforeninger og advokatfirmaer, ikke fakultetet, poengterer han.
- Fakultetet kan ikke regulere relasjonen mellom studentorganisasjoner og eksterne aktører, så fremt det foregår i åpne og akseptable former. Det er også viktig å fremheve at advokatkontorene også bidrar med mye godt. Fakultet har et saklig og godt samarbeid med advokatkontorene, som jo er store avtakere av våre kandidater, sier Michalsen.
Etter hans skjønn tegner Wold «et temmelig karikert bilde». Fakultetet fremhever både praksisordninger, ulike frivillige rettshjelptiltak og utveksling, understreker han.
- De obligatoriske delene til studiet er satt sammen slik at man skal få en allsidig bakgrunn for å kunne ha enhver jobb som jurist, og fokuset mellom privatrettslige og offentligrettslige emner er likt fordelt.
For fakultetet står det nå en stor sak i sentrum; å styrke studiekvaliteten, understreker Michalsen.
- Det er viktig å etablere en slik kultur at studentene skal lære sammen og av hverandre, de skal aktiviseres og bli trygge og gode formidlere, de skal få flere arenaer å vise seg på, den ensomme ulven på lesesalen er passé. Når det gjelder studiets faginnhold må vi fremholde at de obligatoriske delene til studiet er satt sammen slik at man skal få en allsidig bakgrunn for å kunne ha enhver jobb som jurist. Som studiedekanen sa til Universitas i fjor: "Vi har valgt fag for å gi en mest mulig allmenn juridisk forståelse og kompetanse, og velger ikke obligatoriske fag avhengig av hva som til enhver tid er dagsaktuelle spørsmål".
- Følgelig er da det en likelig fordelt fokus mellom privatrettslige og offentligrettslige emner. Fokuset de fire første studieårene er likt fordelt. Første og tredje året fokuseres det på privatrett, mens på andre og fjerde er fokuset på offentlig rett. Jeg minner også om at etikk er planmessig integrert overalt i studiet, og metode likeså. Her har fakultetet gjort en stor jobb og det er anerkjent av alle, sier Michalsen.
