– Viktig at erstatningen kommer fra tiltalte selv om han frifinnes

– Bistandsadvokatene gjør nok en bedre jobb i dag enn vi gjorde før, men det er klart det er viktig at det stilles krav. Mange har sikkert fortsatt mye å lære av eksempelvis personskade-advokater, mener Hege Salomon.

Leder for bistandsadvokatene, Hege Salomon, er kritisk til flere av punktene i forslaget til ny straffeprosesslov, deriblant at tiltalte ikke skal kunne dømmes til å betale erstatningskrav om han frifinnes.

– Ja, jeg er skeptisk til at man ikke lenger skal ha adgang til å avsi en frifinnende dom og samtidig idømme erstatningskrav. Dagens ordning, der det ligger en mulighet til å si at noen er uskyldig, og samtidig idømme erstatningskrav, kan fremstå komplisert. Men når forslaget først ligger der, er det positivt at utvalget foreslår å kompensere fornærmede med en statlig garantiordning i saker der det er tatt ut tiltale, sier fersk leder for bistandsadvokatene Hege Salomon til Advokatbladet.

Hun peker på to hovedårsaker til sin skepsis til forslaget.

– For det første vil det at staten skal bære det fulle og hele ansvaret i slike tilfeller påføre staten ytterligere utgifter. Når et av målene er å spare penger, mener jeg det ikke er rette sted å øke utgiftene. For det andre synes mange fornærmede det er viktig at det er nettopp tiltalte som blir dømt til å betale erstatningen. Noen ganger er det at tiltalte skal bære kostnadene for skadevirkningene som er blitt påført, viktigere enn selve straffen.

Salomon understreker at hun mener straffeprosessutvalget har gjort et grundig og nyskapende arbeid i forslaget.

 

– Har symbolverdi

Mange får psykiske problemer etter en voldtekt.

– En oppreisning betalt av tiltalte, skal være et slags plaster på såret. Symbolverdien av det synes jeg heller ikke vi skal undervurdere. Sett fra fornærmedes ståsted og samfunnet, bør tiltalte bære kostnadene, mener Salomon.

Bistandsadvokaten, med over seksten års erfaring i yrket, presiserer at det er strenge beviskrav også for å kunne avsi en erstatningskrav, og at skyld må være klart sannsynliggjort.

– Ulempen er at mange dommere nok vegrer seg for å idømme erstatning og samtidig frikjenne tiltalte, erkjenner hun.

Salomon presiserer at utvalget skal ha nye runder på dette internt, og at bistandsadvokatenes høringssvar til forslaget til ny straffeprosesslov skal samkjøres med Forsvarergruppens og Advokatforeningens svar.

– Advokatforeningen skal komme med én samlet uttalelse, og det er grunn til å tro at Forsvarergruppen kanskje ikke er enig med oss i dette spørsmålet, erkjenner Salomon.

Ønsker hørings-rett

Stine Sofies stiftelse har tatt til orde for at også fornærmede skal ha ankemulighet på skyldspørsmålet. Selv om bistandsadvokatutvalget ikke vil gå like langt, mener Salomon det bør formaliseres i straffeprosessloven at fornærmede skal bli hørt også i dette spørsmålet.

– Forslaget mitt om en lovfestet plikt for påtalemyndigheten til å la fornærmede få uttale seg om en anke, ble ikke tatt med. Det står omtalt i forslaget at en slik rett foreligger i dag, men jeg mener dette bør formaliseres for å sikre likebehandling – uavhengig hvem som er aktor og bistandsadvokat, fastslår Salomon.

– Fra jeg startet med dette har jeg sett en endring i synet på bistandsadvokaten. I retten får vi ta en større plass, være en reell aktør med anledning til å bidra til sakens opplysning i større grad enn før. Tidligere hadde nok bistandsadvokatene en mer tilfeldig og underordnet rolle. Jeg synes det er viktig å ikke svekke den stillingen vi har i dag, sier Salomon.

 

Vil skjerme fornærmende

Likevel er det ikke til å komme fra at det skal spares kroner også på dette feltet. Salomon håper det ikke vil gå utover de fornærmede.

– Det er ikke til å komme utenom at ordningen skal effektiviseres. Da er det viktig at man gjør det på en mest mulig skånsom måte. Oslo Tingrett viser stadig til en sak der mot tolv bistandsadvokater var til stede i retten over flere uker, uten at de fornærmede til stede. I slike langvarige rettsaker der det er snakk om lave erstatningskrav, ser også vi at det i fremtiden vil være hensiktsmessig med begrenset tilstedeværelse for bistandsadvokatene i retten.

– Men det er ikke dermed sagt at man i alle store saker skal pålegge fornærmede å bytte bistandsadvokat. Det er viktig at man skal kunne se an saken, og se på deres behov for å være tilstede i retten. Det er avgjørende å ha retten til å ha bistandsadvokat til stede, og at denne retten ikke innskrenkes, sier Salomon.

 

Ikke utlærte

Hun er glad for at det foreslåes å utvide ordningen med bistandsadvokat til også å gjelde stalking-saker og grov kroppsskade-saker, slik straffeprosessutvalget foreslår, men kritisk til forslaget om å begrense adgangen til bistandsadvokat i saker som gjelder seksuell handling med barn under seksten år og brudd på besøksforbud.

I november tok styrekollega i bistandsadvokatutvalget, Sjak Håheim, til orde for å profesjonalisere standen ved å stille større kompetansekrav. Hege Salomon er enig, selv om hun mener problemet Håheim adresserte med at noen advokater tar slike oppdrag for raske penger, i dag er marginalt.

– Jeg er positiv til å stille krav til at man må ha tatt kurs i straffeprosess og erstatningsrett, og hatt et visst antall saker for å være fast bistandsadvokat, sier Salomon.