Nytt barnelov-forslag hudflettes

Illustrasjonsfoto.Foto: Luca Kleve-Ruud / NTB Scanpix

Regjeringen ønsker å endre loven slik at domstolen av eget tiltak skal kunne frata straffedømte foreldreretten til egne barn. Forslaget slaktes av Advokatforeningen og av en rekke domstoler.

Domstoladministrasjonen, Høyesterett, Borgarting lagmannsrett, Oslo tingrett, Bergen tingrett og flere mindre tingretter er blant høringsinstansene som påpeker at lovforslaget rett og slett bryter med norsk rettstradisjon.

Lovforslaget som skaper bruduljer, kalles «Endring i barneloven mv. om bedre beskyttelse av barn», og ble i november i fjor sendt på høring av Barne- og familiedepartementet. Det foreslås blant annet at det innføres en plikt i straffeloven «for dommere til å vurdere kontaktforbud når noen dømmes for bestemte former for vold eller overgrep mot barn».

Tap av alle rettigheter

«Departementet foreslår en ordning i barneloven der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett når en forelder er dømt i en straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Sakene vil komme automatisk opp for domstolen, uten at forelder reiser sak. Det vil skje en konkret vurdering av saken, men utgangspunktet vil normalt være tap av alle rettigheter, ofte etter en forenklet behandling i domstolen», heter det i det 98 sider lange høringsnotatet, som er utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Formålet med de foreslåtte lovendringene er bedre beskyttelse av barn, samt å bedre samspillet mellom barneloven, barnevernloven og straffeloven, heter det i høringsbrevet.

Tap av foreldreansvar skal gjelde ved domfellelse for lovbrudd som tvangsekteskap, grov frihetsberøvelse eller menneskehandel, slaveri, grov kroppsskade, drap, grov mishandling i nære relasjoner, grov kjønnslemlestelse, grov uaktsom voldtekt, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, incest, og seksuell omgang mellom nærstående der lovbruddet er «knyttet til vold, overgrep og personlig frihet».

– Usedvanlig svakt

I sin høringsuttalelse skriver Advokatforeningen at «den er imot de konkrete forslagene».

«I hovedsak vises til det usedvanlig svake grunnlaget for lovforslaget, til en svært mangelfull utredning av behovet for slike bestemmelser, og til en svak og mangelfull utredning av særlig de prosessuelle forslagene hva gjelder de krav som internasjonale konvensjoner oppstiller», skriver Advokatforeningen.

Foreningen mener det er «ytterst betenkelig at partene ikke skal ha ubetinget rett til hovedforhandling», og peker på at dette vil «være klart i strid med helt grunnleggende rettssikkerhetsgarantier».

Foreningen kritiserer høringsnotatet for å være uoversiktlig, med begrepsbruk som er vanskelig å nyttiggjøre seg, at forslagene ikke bare er dårlig utredet og dårlig organisert, men at «det er vanskelig å få klarhet i hva det går ut på».

Inkvisisjon som prosessform

Agder lagmannsrett regelrett slakter lovforslaget:

«Forslaget om at domstolene av eget tiltak skal reise sak, bryter imidlertid så fullstendig med grunnleggende prinsipper om domstolenes rolle at det ikke er et egnet virkemiddel.  (…) En slik reform betyr i realiteten intet mindre enn å innføre inkvisisjon som prosessform i disse sakene», skriver førstelagmann Dag Bugge Nordén i domstolen.

Asker og Bærum tingrett påpeker i sitt høringssvar at lovforslaget «bryter med norsk rettstradisjon».

«Norsk prosessordning – både sivil- og straffeprosessen – bygger på at retten løser de tvister som bringes inn for domstolen. Prosessen er partsdominert, ikke domstolsdominert», skriver sorenskriver Kristin Jahre Ramm.

Borgarting lagmannsrett påpeker i sitt høringssvar at «forslaget bryter fundamentalt med grunnleggende prinsipper for hva som er domstolens oppgaver, funksjon og arbeidsmåte», skriver lagmann Ellen Mo og lagdommer Eyvind Sivertsen, og peker på at forslaget vil innebære en innføring av et «inkvisatorisk prinsipp der domstolen dømmer i en sak som del selv har fremmet og utredet».

«Lagmannsretten er meget betenkt over forslaget», skriver de to dommerne.

Bergen tingrett skriver i sitt høringssvar at forslaget reiser en rekke spørsmål, spesielt knyttet til EMK artikkel 8 og forbudet mot dobbeltstraff.

Oslo tingrett mener at «lovforslaget innebærer etter vår oppfatning et brudd med norsk rettstradisjon, uten at dette er nærmere drøftet i høringsnotatet», skriver sorenskriver Geir Engebretsen.

– Uheldig situasjon

Som de øvrige domstolene peker Domstoladministrasjonen (DA) peker på at lovforslaget bryter med norsk rettstradisjon, og bemerker at «et lovforslag som innebærer så vidtgående endringer av stor prinsipiell betydning, burde vært undergitt en omfattende drøfting, fremfor forslag til endringer i en enkelt lov. At høringsfristen er meget kort, gjør denne situasjonen ytterligere uheldig».

Høyesterett «kan forstå at det er grunnlag for slike innvendinger» som Domstoladministrasjonen, Den norske dommerforening og flere domstoler har reist mot sentrale deler av forslaget, skriver landets øverste domstol i sin uttalelse. At tingrettene skal reise sak om tap av foreldreansvar av eget tiltak, «fører til en ny og problematisk rolle for domstolene», skriver Høyesterett, som minner om at retten til familieliv er en grunnleggende menneskerett nedfelt i Grunnloven, i EMK og i FNs barnekonvensjon.

«Fratakelse av foreldreansvar, daglig omsorg og samvær vil både for barnet og foreldrene innebære et inngrep i denne retten».

Les høringsnotatet og alle høringssvarene her.