Skal leve av menneskerettigheter

Det sier forretningsadvokat Frode Elgesem og menneskerettsspesialist Njål Høstmælingen, som står bak nyvinningen ILPI Law, et advokatfirma i Oslo som skal ha menneskerettigheter som spesialfelt.

Målgruppen er private firmaer og offentlige virksomheter som særlig opererer i eller handler med land der menneskerettighetene i utgangspunktet kan ha dårlige vilkår, for eksempel med dårlig styresett, der arbeidernes rettigheter er svake, der barnearbeid forekommer, der urbefolkningens interesser kan stå i konflikt med forretningsplanene, eller der produksjonen for eksempel kan foregå i farlige lokaler.

Ekspert-korps

ILPI Law har kontorfellesskap og arbeider tett med ILPI – International Law and Policy Institute – et uavhengig rådgivnings- og konsulentselskap som fokuserer på «godt styresett, fred, konflikter og folkerett». Njål Høstmælingen er direktør ved instituttet, en rolle han skal kombinere med advokatjobben.

Tidligere justitiarius Tore Schei og Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit er to av en rekke norske og utenlandske fagfolk tilknyttet instituttet.

– En del av sakene innenfor ILPIs faglige krets vil være typiske advokatoppdrag, som der et selskap har en sak som kan utvikle seg til en konkret konflikt, eller er usikker på sitt ansvar for en leverandør, eller trenger en fortrolig gjennomgang av rutiner. ILPI Law vil derfor være et godt supplement til ILPI, sier Høstmælingen.

Riktig timing

Akkurat nå er et godt tidspunkt for å starte opp et advokatfirma som spesialiserer seg på menneskerettigheter, påpeker Elgesem og Høstmælingen.

– I juni 2011 vedtok FN de såkalte Guiding Principles for Business and Human Rights, og fra da av har det skjedd en rivende utvikling på feltet, som vi nå står midt oppe i. Vi har gått fra en kultur der næringslivet sa at menneskerettigheter er noe staten holder på med, til å anerkjenne at å etterleve menneskerettighetene er bra for business, sier Elgesem.

– Og nye anbudsregler krever at offentlige innkjøpere må vurdere leverandørenes evne til å respektere menneskerettighetene.

Mens internasjonalt næringsliv i utviklingsland tidligere gjerne nøyde seg med å sponse en lokal skole eller et fotballag, skal man i dag respektere globale menneskerettighetsstandarder, der også OECD Guidelines for Multinational Enterprises inngår, i alle ledd av virksomheten.

– Man vil for eksempel unngå at firmaet som produserer arbeidsklærne dine driver med barnearbeid, eller andre forhold som kan sette varemerket i skammekroken. Å drive med risikovurdering, slik vi tilbyr, er å tenke langsiktig, og beskytter verdiene i selskapet, sier Elgesem.

[su_tooltip title="FNs Guiding Principles" content="Handler i korthet om statens forpliktelser til å sikre menneskerettighetene gjennom nasjonal lovgivning, at næringslivet respekterer menneskerettighetene og foretar aktsomhetsvurderinger for å etterleve dette ansvaret; og at det skal finnes rettslige eller ikke-rettslige klage- og erstatningsmekanismer."][su_button] FNs Guiding Principles [/su_button][/su_tooltip]

Risikoanalyse

Mange advokatfirmaer jobber med compliance, men få har kompetanse på menneskerettsspørsmål, ifølge de to.

– Ja, spørsmålene har vært på radaren lenge, men kravene er nå mye mer detaljerte og definerte, og gjelder hele virksomheten og deres underleverandører. Kravene er sektorbaserte, og ulike, og et firma må vurdere hvilke situasjoner som kan oppstå. Menneskerettene er veldig vidtfavnende, og gjelder helse, utdanning, religionsfrihet, frihet fra tortur, og så videre. Hva er relevant for din bedrift? Hva må man reelt sett engasjere seg i og ta ansvar for? Man må finne ut hvor man står.

– Det er der vår risikovurdering og rådgivning kan komme inn; Hva er din virksomhet eksponert for? Barnearbeid? Flytting av befolkningsgrupper? Uakseptable produksjonslokaler? Vi kan plukke ut de viktigste faktorene, og hjelpe virksomheten å adressere disse, sier Elgesem.

– Vi kan tilby noe som andre firmaer ikke har, nemlig spesialkompetanse som landkunnskap, utvikling av policyer og rutiner og konkrete risikoanalyser, samt et bredt kontaktnett via ILPI. Fagområdet er omfattende og vanskelig, og krever faglig styrke og erfaring, kombinert med forståelse for hvordan virksomheter er organisert og arbeider, supplerer Høstmælingen.

Firmaer som bryter menneskerettighetene, risikerer ikke bare dårlig omdømme og verditap, men også å bli utestengt fra ulike internasjonale fond og investorer.

– Det som er bra for menneskerettighetene, er som regel bra for virksomheten, sier Elgesem.

Forventer grunnlovssaker

Han sluttet på forsommeren som forretningsadvokat i Thommessen, og medgir at det «etter mange parametere ikke var en god idé å gå fra en lukrativ jobb» i firmaet han mener er Norges beste på sitt felt.

– Det er overhodet ikke noe galt med Thommessen! Men å satse på dette fagområdet, som har engasjert meg gjennom hele karrieren, gir meg en veldig energi. Økonomien er selvsagt en helt annen, men det er jeg komfortabel med, og vi er sikre på at vi skal få dette til å gå rundt, sier Elgesem.

– Menneskerettigheter er et område vi ønsker å løfte frem. Vår satsning representerer noe nytt, og vi innehar en kompetanse og et fokus som man ikke finner i samme grad i andre advokatmiljøer. Men vi skal også være et ordinært advokatfirma og drive med compliance, forvaltningsrett og prosedyre. Jeg vil gjerne fortsette å prosedere saker for EMD og Høyesterett. Vi er sikre på at det i fremtiden vil komme en lang rekke grunnlovssaker for Høyesterett, sier Elgesem.

Schei i staben

Tidligere justitiarius Tore Schei er nå knyttet til ILPI som juridisk rådgiver.

– Jeg fikk et tilbud fra Njål Høstmælingen om å bidra, og ILPI har et sterkt fagmiljø, både innen juss og andre disipliner. Å få tilhørighet i et slikt fagmiljø var fristende, forteller Tore Schei.

Planen er at han skal bidra med sin kompetanse, først og fremst om domstoler og domstolsarbeid, i prosjekter i regi av ILPI.

– Jeg er ubeskjeden nok til å tro at jeg her kan styrke ILPIs kompetanse, sier han.

I vår har han arbeidet med et seminar som skulle holdes med tyrkiske menneskerettsjurister. Hans tema skulle være uavhengighet for domstoler og dommere, og åpenhet i domstolenes virksomhet.

– Seminaret skulle arrangeres i samarbeid med den norske ambassaden i Ankara, og tanken var å holde det i Ankara eller i Istanbul.  På grunn av den politiske utviklingen i Tyrkia ble seminaret så planlagt flyttet til Oslo, men den politiske utviklingen i Tyrkia har gjort deltakelse derfra umulig for tiden, så hele prosjektet er nå blitt utsatt på ubestemt tid, forteller han.

– Et lignende seminar er under planlegging, hvor jeg skal delta, med menneskerettsjurister og politikere i Tunisia. Ellers har jeg i regi av ILPI holdt et foredrag for en gruppe diplomater om domstoler og media, og jeg har bidratt med innspill til rapporter utarbeidet av andre her, sier han.

Schei er ikke knyttet til ILPI Law.

– Jeg har ikke funnet det riktig å aktivere advokatbevillingen min. Men det er klart at samlokaliseringen med ILPI Law, og med Frode Elgesem som nærmeste kontornabo, gir noe vesentlig i tillegg til det gode juristmiljøet som er her fra før.

Rådgiverfunksjonen i ILPI er på ingen måte en heldagsbeskjeftigelse, understreker han.

– Jeg har også oppgaver utenfor ILPI, blant annet som varamedlem til Arbeidsretten, og jeg holder foredrag og skriver artikler og holder kontakten med juristmiljøet i Høyesterett. Jeg har også fått forespørsel om voldgift, som vil gi mulighet for å trekke på den kompetansen jeg vel føler jeg har mest av; rettslig konfliktløsning, sier han.